Høy på gøy
Det er noe særegent ved studentene på
NHH. Landets fremste representanter for kapitalisme og
markedstenking oppfører seg som hardbarkede sosialister
på fritiden.
 |
De har Norges største studentfestival, Uken.
De har egne utesteder, et av Nord-Europas største næringslivssymposier,
orkester, flere kor, og et eget lokallag av Amnesty. De
har til og med sin egen tv-kanal. Alt en del av den samme
studentforeningen, NHHS. Hvordan får de tid? Hvorfor tar
de seg tid? Går de på speed? Det er fredag, og forberedelsene
til Midtukefesten er snart ferdige. Uken blir arrangert
hvert partallsår, men man kjører like godt hele revyen
i reprise én kveld i pauseårene også, midt mellom to Uker.
Både for å minnes den forrige Uken, og for å øve og glede
seg til neste.
– Vi flyttet inn i Aulaen for tre dager siden, og har
bodd her siden, sier Ukerevysjef Morten Fredriksen. Det
er ikke småtterier de holder på med. Oppsetningen Egoland
gjorde rent bord under forrige revy-NM.
– Alt skal være like bra som i fjor, det er tradisjonen.
En gang var en av skuespillerne flyttet til Australia,
men de hentet ham hjem. Vi slapp med å hente Berit fra
Finland. Berit Hvalryg er en av skuespillerne som akkurat
nå styrer på bak scenen før generalprøven. Noen strever
med å komme seg inn i et hestekostyme, mens fillene ellers
flagrer veggimellom under de hyppige klesskiftene.
– Dette er utrolig gøy! Stemningen er så god at vi faller
rett inn i de gamle rollene våre, smiler Berit idet hun
svinser forbi som halvt sossejente fra Fana, halvt olympisk
turner.
 |
Testing, testing. Are Martin Berntzen i Teknisk
Gruppe hjelper en av skuespillerne på med mikrofonen.
|
Jobber for tørt brød
Vi lar revygjengen øve i fred, og går for å snakke med
det nærmeste man kommer en sjef for studentforeningen
NHHS: Knut Olav Folkestad, leder i Kjernestyret. Hva er
det som driver økonomene til slik aktivitet?
– Alt er basert på skaperglede, å lage moro for andre.
For eksempel står det faktisk i strategidokumentet til
Uken at «nye vennskap SKAL etableres». Kanskje noen begynner
med tanke på cven sin, men det er ikke motivasjon nok
i lengden. Det er så mye arbeid at man til slutt bare
holder på fordi man synes det er gøy. Skolen skal også
ha sin del av æren for at de legger forhodene veldig godt
til rette for oss. De skjønner verdien av det vi driver
med. I tillegg til det sosiale, er det liten tvil om at
de kan sitt fag, folkene i NHHS. Foreningen får flere
nye pcer hvert år av IBM, og Peppes gir alle NHH-studenter
20 prosent rabatt. NetCom skaffer billige mobilavtaler,
og, gjevest av alt, Hansa sørger for byens billigste pils.
Universitetet har over seks ganger så mange studenter,
og er heldige dersom de får noen kroner i avslag på Vanilla
Coke. Hva er det de gjør her ute? Knut Olav mener svaret
er enkelt:
– Det er en voldsom fokus på økonomi, naturlig nok. En
gang symposiet skulle på tur til Voss, ringte de rundt
for å spørre om noen kunne sponse dem. Den helt store
responsen fikk de ikke, men de kunne i det minste stoppe
på Dale Rema 1000 og få gratis brød. Vi har det godt,
men det koster innsats. For å si det sånn: Det er vel
ikke så mange av oss som har åpnet bøkene enda. Elllers
er Uken, Næringslivssymposiet og Næringslivsutvalget de
eneste som tar inn penger. Alle de andre går stort sett
med underskudd. Uten disse store arrangementene, og ikke
minst våre samarbeidspartnere og sponsorer, hadde aktivitetsnivået
vært betraktelig redusert.
 |
Veteraner. Til sammen har Jon Morten Melhus(t.v.)
og Jakob Skarstein opplevd 80 år med UKEr.
|
| |
FAKTA OM NHHS
|
Øverste organ er generalforsamlingen, som
bestemmer over store investeringer og langsiktig
politikk.
Under denne ligger Kjernestyret på sju personer,
som står for den daglige drift og mindre investeringer.
Under Kjernestyret har man 21 underutvalg
med nærmere 150 tillitsvalgte, og enda flere
vanlige medlemmer.
Blant de største underutvalgene er: Uken
og Næringslivssymposiet.
Men også konsertarrangør Backline Music,
Teknisk Gruppe som tar seg av lys og lyd på
alle arrangementer og konsulenttjenesten NHHS
Consulting, som jobber mot bedrifter.
I tillegg kommer rundt 20 interessegrupper
som ikke er del av NHHS, men som benytter
seg av mye av de samme ressursene.
Uken, det største arrangementet til NHHS,
involverer rundt 750 mennesker på det meste.
NHHS er ifølge K7 Bulletin Norges rikeste
studentforening, med rundt 5,5 millioner på
bok.
|
|
Symbiose
Neste kveld er ikke Aulaen til å kjenne igjen. Den tomme,
kalde salen er nå et brusende hav av festkledde, feststemte
NHHere. Publikum er oppe og hopper og jubler før den første
skuespilleren har nådd halvveis frem på scenen. Egentlig
hadde ikke skuespillerene trengt å si noe som helst. Alle
husker revyen fra i fjor, og roper samstemt ut replikkene
nærmest før de blir fremført. Stemningen bak scenen i
pausen er ikke noe dårligere.
– Hele salen er som en stor, lykkelig familie, en organisk
symbiose, fabulerer Berit begeistret, litt andpusten etter
et sprettent dansenummer. Noen andre spiller fotball med
heliumfylte ballonger (gratis fra Peppes Pizza), mens
Morten går rundt og deler ut skryt til troppene.
– En halv time før vi startet fant vi ut at vi hadde glemt
å få tak i helium, men vi fikk åpnet Ballongkompaniet
og ordnet det i siste liten. Nå er det bare å komme seg
gjennom andre del, så kan vi sprette champagnen. Publikum
fortsetter sitt kollektive deja vú, og når halve salen
danser og synger med på avslutningssangen, er ikke Berit
sine ord så langt fra sannheten.
Ukelosjen
Det litt skarpe taklyset bringer oss ut av Egolands verden.
Salen skal renskes og gjøres klar for konsert med de Lillos.
Mellom rydding av stoler og strekking av kabler treffer
vi på Jakob Skarstein og Jon Morten Melhus, som opplevde
sine første Ukefestivaler i henholdsvis 1946 og 1980,
og har vært på hver eneste siden. De forteller at nære
og varige bånd knyttes gjennom arbeid i NHHS.
– Halvparten av mine beste venner i dag er Ukevenner,
sier Jon nærmest til seg selv, litt mimrende i blikket.
– Vi har noe vi kaller Oddfjellsamlingen. Hvert odde år
møtes tidligere Ukestyrer på et hemmelig sted «på norsk
fjellgrunn», som det står i vedtektene. Der kan det nye
styret knytte gode kontakter, og få hjelp av de foregående
til å planlegge den kommende Uken. Litt sånn losjeaktig.
Det er ikke tvil om at slike tilitsverv er et pluss når
man skal ut i arbeidslivet senere.
– Men vi er ikke frimurere, altså, legger han til og blunker.
 |
Replay. Berit Hvalryg, Solveig Gorseth og Karine
Mortvedt er tilbake i sine roller fra fjorårets
UKErevy.
|
Frivillighetsmosaikk
Mens Lars Lillo Stenberg stemmer gitaren, tar leder i
Teknisk Gruppe (TG) seg tid til en prat. Are Martin Berntzen
har en cand.mag fra Blindern, og har vært politisk sekretær
for Arbeiderpartiet i Oslo.
– Vi er litt priviligerte her ute. Økonomien gjør at vi
kan gjennomføre ting som man andre steder må jobbe mye
for å få til. Men det viktigste er at vi har så mange
sinnsykt engasjerte mennesker. Andre steder lar man konsert
være konsert. Å vandre gjennom den delen av NHH som blir
kalt Kontorlandskapet, kan gi en pussig følelse av å oppleve
en miniatyrversjon av et komplett studentmiljø. På en
kveld som dette summer alle rommene av aktivitet. Vi hilser
på kollegene i avisen K7 Bulletin. På kontoret til Næringslivssymposiet
får vi eplemost, og overværer en engasjert diskusjon om
hvilken kjent, internasjonal bedriftsleder man skal invitere
til neste år. Rommet ved siden av er fylt med eletronikk
fra gulv til tak, og midt mellom alle kablene og skjermene,
sitter en opprømt redaksjon i tv-stasjonen K7 Minutter
og ser på intervjuet de nettopp gjorde med de Lillos.
Vinklubben Quantum har satt opp plakat om temaet for neste
møte: «Hva er best, rød eller hvit?». IT-gruppen sitter
og mimrer om den gangen systemet kræsjet, og de satt 29
timer sammenhengende på kontoret. Utover natten trekker
de fleste ned i kjelleren. Den er et nettverk av barer,
dansegulv, øvingslokaler, og møterom for all verdens foreninger.
Man kan kanskje ikke kalle sponsorplakatene på veggene
vakre, men billige rolleburgers og halvlitre veier nok
tyngre enn estetikk for de fleste her.
 |
Svæveru? Carl Fredrik Samson tester om heliumen
holder mål.4:
|
Profitt vs moro
Søndagen har kommet, og med den regn, rydding, og riving.
Gjengen gjør alt slikt selv. Penger å spare på det, må
vite. Riktignok får de ikke lov av rengjøringsbyrået ISS
til å vaske Aulaen, men de protesterer ikke så høylydt
på akkurat det. Gulvet i Aulaen er stort. En stakkar ved
navn Vebjørn har fått ansvaret for å rydde toalettene,
og skrider til verket med beundringsverdig pågangsmot.
Revysjef Morten tygger i seg de siste pommes frites fra
Burger King, og ser litt mismodig bort på den store scenen.
– Jeg kan ikke fatte at vi gadd å gjøre alt dette for
bare én kveld. Men det gadd de. Jeg kommer til å tenke
på noe en filosofisk anlagt sjel betrodde meg i de sene
nattetimer dagen før:
– Det vi lærer her ute er å få mest mulig nytte ut av
hver krone. Det trenger ikke nødvendigvis bety profitt.
Det kan også rett og slett bare bety moro.
