Hvor fort beveger nedbøren seg?

Spørsmål fra John Sjølie, født 1925:

Spør meteorologen!

Foto: met.no

• Anders Sivle
• Statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt.
• Svarer på dine værspørsmål på yr.no i sommer.
• Send spørsmål til yrmeteorologen@met.no
• Du kan lese mer om Anders i Store norske leksikon eller på met.no.

Hvordan kan man beregne hvor fort nedbøren beveger seg ut i fra det man ser på værradaren?

Svar fra Anders Sivle, statsmeteorolog:

Hei John!

Tusen takk for et bra spørsmål! Jeg er imponert over at en mann på din alder driver og beregner hastighet på nedbørområder :)

Hva må man vite for å klare dette

På yr.no finnes animasjoner fra værradarer som viser hvor det er nedbør og hvordan den har beveget seg de siste timene.

Bildene oppdateres opptil fire ganger i timen; en klokke vises oppe i høyre hjørne. Hvis man i tillegg kjenner avstanden mellom noen steder som er med på kartet, kan man gjøre anslag for når nedbøren kommer dit du bor.

Eksempel:

(se også figurer nederst på siden)

Jeg har laget et tenkt eksempel fra radaren som viser bilder fra Østlandet og Sørlandet. Et nedbørområde er på vei mot Sørlandet og videre nordøstover til Østlandet.

1. ) Først må vi finne hastigheten nedbørområdet beveger seg med. Hastighet (km/t) = Strekning (km) / Tid (t)

Vi tar utgangspunkt i et nedbørområde som er i Arendal kl 9 (figur a nederst på siden). En time tidligere, kl 8, vet vi (takket være radaranimasjonen) at dette nedbørområdet befant seg over Kristiansand (figur b).

Avstanden fra Kristiansand til Arendal er ca 60 km, og nedbørområdet har brukt 1 time på denne strekningen. Altså beveger nedbørområdet seg med en hastighet på 60 km pr. time.

2. ) Nå kjenner vi hastigheten til nedbørområdet og kan beregne hvor lang tid det bruker før det kommer dit vi befinner oss, for eksempel Oslo. Tid (t) = Strekning (km) / Hastighet (km/t)

Avstanden fra Arendal til Oslo er grovt regnet 180 km (i luftlinje). Dersom nedbøren fortsetter å flytte seg med samme hastighet vil det ta 180 km / 60 km/t = 3 t før den treffer Oslo (figur c).

Radar på yr.no

Avstandene som er oppgitt i eksempelet er ikke nøyaktige, men tilpasset for å gjøre beregningene enklere å forstå. Uansett vil anslaget ikke bli helt nøyaktig, siden hastigheten til nedbørområdet kan endre seg.

Likevel er dette et godt hjelpemiddel. Kanskje kommer ikke nedbøren helt dit du bor, men det kan du i tillegg følge med på værvarselet for å se.

Værradarene dekker store deler av landet, men dessverre er ikke nettet fullt utbygd enda.

• Radar over Norden
• Radar over Troms og Finnmark
• Radar over Nordland og Troms
• Radar over Trøndelag
• Radar over Sørøst-Norge
• Radar over Sørvest-Norge
• Radar over Sør-Norge

Avstand i luftlinje

Husk at det er avstand i luftlinje som gjelder for å gjøre disse beregningene. På enkelte nettsider kan man få oppgitt avstand mellom to steder i en kjørerute, og det blir oftest en del lengre enn i luftlinje.

Dersom man vet geografisk koordinat til to steder, kan man beregne omtrentlig avstand i luftlinje.

• Avstand mellom to breddegrader (for eksempel fra 60 til 61 grader nord) er ca 111 km.
• Avstand mellom to lengdegrader varierer etter hvor du er på Jorda. På 60 grader nord (Oslo, Bergen) er avstanden ca 55,5 km, mens avstanden på 70 grader nord (Tromsø) er ca 38 km.

Sommerhilsen fra Anders