Isaksen røkter et borehull med temperatursensorer ned til 100 meters dybde i fjellet på Janssonhaugen i Adventdalen på Svalbard. En til to ganger i året leses resultatene ut.

Ketil Isaksen startet borehullsmålingene i 1998. Serien er dermed ikke spesielt lang, men kurven er desto mer entydig. På 30 meters dyp peker den rett oppover, og den kryper opp med 0,035 °C i året. Dette høres i utgangspunktet ikke så mye ut, men klimasignalet er svært tydelig og vitner om at permafrosten her varmes opp i høyt tempo.

På 30 meters dyp

Temperaturutviklingen i bakken på Svalbard de siste ti årene.

Ill.: Metorologisk institutt

- Det tar lang tid før oppvarmingen vi registrerer i atmosfæren forplanter seg nedover i bakken, sier klimaforsker Ketil Isaksen.

- 30 meter er langt ned i bakken. Kurven som viser målinger gjort på 30 meters dyp gjenspeiler derfor de siste 15-20 års oppvarming på Svalbard. På dette nivået spiller én kald eller én mild vinter liten eller ingen rolle. Her nede forplanter temperaturen seg nedover som en langsom, doven bølge. De siste tre årene, som har vært ekstremt varme på Svalbard, vil neppe gi seg utslag på 30-meterskurven før i 2009 eller 2010.

På ni meters dyp

Temperaturutviklingen på 9 meters dybde.

Ill.: Meteorologisk institutt

I og med at det er sensorer hele vegen opp langs borehullet, endrer kurvene seg i forhold til hvor nær sensorene ligger overflaten.

- På ni meters dyp vil kurven variere langt mer enn hva den gjør på 30 meter, forklarer Ketil Isaksen.

- Hvordan jorden tiner og fryser henger tettere sammen med de årlige svingningene. En mild vinter forårsaker en temperaturøkning på ni meters dyp. En kald vinter sørger for at temperaturen synker. Det interessante med ni-meterskurven er hvor tydelig de tre siste årenes oppvarming på Svalbard avtegner seg i bakken.

Betydelig oppvarming

Klimaforsker Ketil Isaksen sier at oppvarmingen vi nå er vitne til, er betydelig. Fortsetter den slik den har gjort, vil bakketemperaturen på 30 meters dyp trolig øke med 2 - 3 °C i løpet av noen ti-år.

- Det kan synes ufarlig at temperaturen i bakken stiger, sier Isaksen, men permafrost som tiner betyr endring av grunnforholdene. Vi har allerede eksempler fra f.eks. Alpene, på hva som skjer når frosten tiner og bakken blir ustabil.

Isaksen foretar også målinger på Fastlandsnorge, men ingen steder øker bakketemperaturen slik den gjør i fjellet på Svalbard.