|
Det er første gang i historien at Universitetet i Tromsø har lik kjønnsrepresentasjon blant nyutnevnte æresdoktorer. Totalt har Universitetet nå 23 æresdoktorer, 16 menn og 7 kvinner.
De fire er invitert til å motta æresbevisningene i Tromsø 28. mars, under 35-årsjubileet til Universitetet i Tromsø.
Utnevnelsene ble vedtatt av universitetsstyret 20. februar, og denne gangen la styret mest vekt på vitenskapelige meritter framfor politiske begrunnelser. Fagmiljøene hadde foreslått åtte kandidater, hvorav styret utnevnte fire.
Blant de som ikke ble utnevnt, er en person som har mottatt Nobels fredspris.
 |
| Nawal el Saadawi - her sammen med ektemannen, dr. Sherif Hetata - er utnevnt til æresdoktor for sin kamp for kvinnefrigjøring. Bildet er hentet fra ekteparets hjemmesider på Internett. |
Nawal el Saadawi
Den egyptiske forfatteren og legen Nawal el Saadawi (f. 1931) ble foreslått til æresdoktor av professor Randi Rønning Balsvik ved Institutt for historie og prorektor Gerd Bjørhovde. El Saadawi utnevnes til æresdoktor for sin kamp for kvinnefrigjøring. Hun omtales ofte som araberverdenes mest kjente kvinne, og har en lang og variert karriere bak seg, blant annet som helsedirektør i Egypt, grunnlegger av tidsskrifter, redaktør, foredragsholder, forsker og ikke minst forfatter.
Kvinnespørsmål har hele tiden stått sentralt for Nawal el Saadawi, og hun var en av de første som engasjerte seg mot omskjæring av kvinner. Hun har vist en unik evne og stort mot ved å utfordre menns utøvelse av makt over kvinner i Egypt og den tilstøtende arabisk-islamske regionen. Både som forfatter og kulturperson har el Saadawi vært nyskapende i sin evne til å krysse grenser. Hun evner også å kombinere høy skjønnlitterær kvalitet med sterke, underforståtte budskap.
Til tross for å ha bli fratatt sin stilling som helsedirektør, sensur, periodevis fengsling, eksil i fem år og trussel om tvangsskilsmisse, har hun ufortrødent fortsatt sin kamp for å eksponere kvinners stilling i islam.
Nawal el Saadawi har besøkt Tromsø to ganger, i slutten av 1970-årene og under Women’s Worlds-konferansen i 1999.
Erica I. A. Daes
Den greske professoren Erica Irene A. Daes (f. 1925) ble foreslått til æresdoktor av Senter for samiske studier og Det juridiske fakultet. Daes har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til å fremme grunnleggende menneskerettigheter, og utnevnes til æresdoktor på grunn av sitt spesielle engasjement for urfolk.
Hun er akademiker, diplomat og FN-ekspert med juridisk doktorgrad i privatrett. Daes arbeidet i mange år som advokat i hjemlandet, og var høyesterettsadvokat i Hellas fra 1952 til 1990. Fra 1960 gjorde hun også tjeneste som gresk diplomat.
Til tross for at Daes for lengst har nådd pensjonsalderen, holder hun fremdeles et høyt aktivitetsnivå, spesielt i arbeid for urfolks rettigheter. Hun representerte Hellas i FNs menneskerettighetskommisjon og generalforsamling i en årrekke, og har hatt flere verv innen FN-systemet. Daes har blant annet vært med i FNs arbeidsgruppe for urfolksrettigheter i over 20 år, og har også vært ordfører for gruppa. Hennes virke innen FN har vært enormt viktig for å utvikle urfolks rettigheter internasjonalt, spesielt hennes rolle i arbeidet med FN-erklæringen om urfolks rettigheter.
Daes har besøkt mange urfolk rundt om i verden i sitt arbeid for FN, også samiske områder. Hun har samarbeidet med Samerådet og sametingene i Norge, Sverige og Finland. Daes har også samarbeidet med akademikere ved Universitetet i Tromsø.
 |
| Professor Ottar Brox er en av Norges fremste samfunnsforskere, og utnevnes til æresdoktor på grunn av sin betydning for Universitetet i Tromsø. |
Ottar Brox
Den norske professoren Ottar Brox (f. 1932) er foreslått til æresdoktor av Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning. Brox utnevnes til æresdoktor for sin betydning for Universitetet i Tromsø.
Ottar Brox var en av UiTøs aller første professorer, fra 1972 til 1984 – bare avbrutt av en periode på Stortinget. Siden har han arbeidet som forskningssjef og forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning i Oslo. I mange av disse årene var han også professor II ved UiTø.
Brox er en av Norges aller fremste og mest produktive samfunnsforskere. Han har vært og er fortsatt en inspirasjonskilde for samfunnsforskere som er opptatt av regional utvikling. Ingen andre har satt så stort preg på samfunnsforskningen og debatten om Nord-Norge som han, mener de som har foreslått Brox som æresdoktor.
Hans første bok, «Hva skjer i Nord-Norge», kom allerede på 1960-tallet. Brox har brukt økonomiske og antropologiske teorier for å forstå nordnorske lokalsamfunn. Ved å studere forholdet mellom lokal levemåte og regionale og nasjonale rammebetingelser, har han evnet både å utvikle det teoretiske grunnlaget, samtidig som han har satt forskning og politikk i sammenheng. Brox har også betydd mye for utviklingen av sammenlignende perspektiver, blant annet gjennom komparativ forskning mellom nord-atlantiske kystsamfunn og næringer i andre land.
Ottar Brox har publisert mer enn de fleste og står på pensumlisten ved mange universitet og høgskoler. Han er nå pensjonist, men fortsatt meget aktiv. Blant annet er han i gang med en oppfølger til sine tidligere bøker om Nord-Norge.
Tor Hagfors
Den norske professoren Tor Hagfors (f. 1930) ble foreslått som æresdoktor av Asgeir Brekke, leder ved Institutt for fysikk ved UiTø. Hagfors utnevnes til æresdoktor for sin store vitenskapelige innsats innen astronomi. Hans arbeid har spesiell betydning for Universitetet i Tromsø fordi Hagfors var den første direktøren ved den internasjonale EISCAT-organisasjonen, som Norge er vertsland for. Hagfors designet og utviklet EISCAT-anleggene i Tromsø, Kiruna og Sodankylä.
Som forsker i 1950- og 1960-årene, studerte Hagfors ionosfæren ved hjelp av radareksperimenter. Han arbeidet med grunnleggende teorier for inkoherent spredning, og hans publikasjoner vakte betydelig internasjonal oppmerksomhet. Han la også grunnlaget for en ny vitenskap i astronomi – radarastronomi – som blant annet førte til at Stanford University i USA, hvor han arbeidet i en periode, opprettet et institutt for radarastronomi. Instituttet har bidratt til vesentlig utforskning av vårt solsystem. Som symbol på hans internasjonale anerkjennelse, har Hagfors fått oppkalt en asteroide etter seg.
Tor Hagfors har hatt flere framtredende stillinger nasjonalt og internasjonalt. Hagfors har blant annet vært direktør for National Astronomy and Ionosphere Centre i Ithaca i USA og var direktør ved Max-Planck-Institut für Aeronomie i Tyskland til han ble pensjonist i 2000.
Hagfors har publisert over 100 vitenskapelige artikler om blant annet radarstudier av ionosfæren, månen, Saturns ringer og Venus. Månestudiene inkluderte kartlegging av overflaten på månen og var en forberedelse til månelandingene på 1970-tallet.
Pensjonisten Hagfors er fortsatt faglig aktiv. Som emeritus har han gitt viktige bidrag til ionosfæreforskningen i Norge, Japan og Storbritannia, og til studier av overflaten til planeter og kometer ved hjelp av romfartøyer.
Se også:
Tre æresdoktorer innstilt
Oversikt æresdoktorer
Tidligere artikler i Tromsøflaket:
Etterlyser faglige æresdoktorer
Styret endret retningslinjene
Aung San Suu Kyi neste æresdoktor?
Æresdoktorat til Dalai Lama
Æresdoktorat til Mordechai Vanunu
Æresdoktorat til Mikhail Gorbatsjov
Æresdoktorat til Rushdie og Nygaard
Æresdoktorat til Romaine og Paine
Æresdoktorat til Rigoberta Menchu Tum
Tidligere debattinnlegg i Tromsøflaket:
Hvem bør æres?
Æresdoktorat ved UiTø
Æresdoktorater – hva til?
Æresdoktorat nok en gang
|
