Hvem er hvem i rettssalen?
På disse sidene får du en nærmere beskrivelse av alle som har en rolle i rettssalen. Disse kalles ofte aktører. I tillegg beskrives også andre som av ulike grunner er til stede under rettsmøtet.

Klikker du på menypunktet "I rettssalen", kan du også se tegninger av rettens sammensetning i de forskjellige rettsinstansene.

Dommer
Den juridiske dommeren kalles for fagdommer og har juridisk embetseksamen. Ofte er fagdommeren en embetsdommer, men kan også være midlertidig tilsatt ved domstolen som dommerfullmektig.

Embetsdommere utnevnes av Kongen i statsråd. De har status som embetsmenn, og er gjennom Grunnloven vernet mot oppsigelse eller forflytning. En embetsdommer kan bare bli oppsagt etter rettssak og dom. Disse rettighetene skal verne om dommernes uavhengighet.

En dommerfullmektig har juridisk embetseksamen og er ansatt for en begrenset tid i tingrettene. Dommerfullmektiger kan med visse begrensninger dømme i saker på lik linje med embetsdommere.

Lekdommer
Dersom saksøker eller saksøkte vil det, kan det delta lekdommere i sivile saker, da ofte som fagkyndige meddommere.

I hvert domssogn skal det være to utvalg av lekdommere, ett for kvinner og ett for menn. Lekdommerne i disse utvalgene er valgt av kommune- eller bystyret for en fireårsperiode. Ellers er det i noen kommuner utvalg av lekdommere med særlig kyndighet.

Dersom retten har behov for særlig kompetanse som ikke fins blant dem som er i utvalgene, kan det oppnevnes fagkyndige meddommere utenfor disse utvalgene.
Lekdommernes stemmer teller likt med fagdommernes, og er som regel i flertall.

Prosessfullmektig
Den som representerer saksøker eller saksøkte i en sivil sak, kalles prosessfullmektig. Ordet kommer av at personen har fått fullmakt til å føre en prosess for en annen. Prosessfullmektigen er vanligvis en advokat eller advokatfullmektig, men i tingretten er det ikke noe krav om dette.

En advokat har avlagt juridisk embetseksamen, og har advokatbevilling. Det er en forutsetning for å få advokatbevilling at juristen etter eksamen har godkjent praksis. De fleste advokater behandler alle typer saker.

En advokatfullmektig har juridisk embetseksamen, men har ikke advokatbevilling. Han er ansatt hos en advokat som er ansvarlig for det arbeidet fullmektigen gjør. Advokatfullmektigen kan føre saker for tingretten.

Beslektet informasjon
Advokatforeningens hjemmeside

Det er opp til den enkelte part om hun ønsker å bruke prosessfullmektig eller føre saken sin selv.

Saksøker
Den som går til retten for å få avgjort en konflikt, kalles saksøker. Saksøkeren blir part i saken og har visse rettigheter og plikter. De viktigste er:

• Saksøkeren skal innkalles til alle rettsmøter i saken og må møte hvis han blir pålagt det. 
• Han kan velge å føre saken sin selv eller la en advokat ta saken. 
• Han kan føre vitner og fremlegge andre bevis. Han må gi en sannferdig og fullstendig forklaring, og må avgi en forsikring om at han vil gjøre dette.

Hvis han er uenig i de avgjørelsene retten treffer, kan han normalt få prøvd dem ved en høyere domstol.

Saksøkte
Den som saksøkeren reiser sak mot, kalles saksøkt. Han har stort sett de samme rettigheter og plikter som saksøkeren. De viktigste er:

• Den saksøkte skal innkalles til alle rettsmøter i saken og må møte hvis han blir pålagt det. 
• Han kan velge å føre saken sin selv eller la en advokat ta saken. Han kan føre vitner og fremlegge andre bevis. 
• Han må gi en sannferdig og fullstendig forklaring, og må avgi en forsikring om at han vil gjøre dette.

Hvis han er uenig i de avgjørelsene retten treffer, kan han normalt få prøvd dem ved en høyere domstol.

Vitne
Dommerne kan bare bruke de opplysninger som kommer frem under rettssaken som grunnlag for sin avgjørelse. Avhør av personer som har sett, hørt eller ellers erfart noe som har betydning for saken, er ofte en viktig kilde til informasjon. De har status som vitner. Noen vitner kan forklare seg om spørsmål de har spesiell kunnskap om. De kalles sakkyndige vitner.

Både partene i saken og retten kan innkalle vitner. Vitnene har lovbestemt plikt til å møte i retten. Et vitne som lar være å møte opp, kan bli hentet av politiet og/eller bli ilagt bot. Før vitnet forklarer seg, må han normalt avgi en forsikring om å fortelle den "rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe".

Sakkyndige vitner kan følge rettsforhandlingene fra saken starter. Andre vitner kan bare følge rettsforhandlingene etter at de selv har vitnet.

I straffesaker kan den nærmeste familien til den tiltalte nekte å forklare seg i retten. Hvis de blir innkalt, må de likevel møte opp. I sivile saker kan de nærmeste nekte å forklare seg om slike ting som parten har betrodd dem.

Beslektet informasjon
Andre websider
Regler om vitner i sivile saker (Lovdata)

Sakkyndig
En sakkyndig har særlig kunnskap på et fagfelt som retten har behov for å få nærmere klarlagt. Sakkyndige kan brukes både i straffesaker og sivile saker.

Den sakkyndige oppnevnes av domstolen og betales av det offentlige. Den som blir oppnevnt som sakkyndig, har plikt til å ta på seg oppdraget.

Den sakkyndige kan være til stede under hele hovedforhandlingen, og kan også stille spørsmål til partene, vitnene og andre sakkyndige. Den sakkyndige har plikt til å møte til hovedforhandlingen.

Sakkyndige som er engasjert av partene, kalles sakkyndige vitner.

Tolk
Rettsspråket i Norge er norsk. Tiltalte, parter eller vitner som ikke forstår eller kan gjøre seg forstått på norsk talespråk, har rett til å få oppnevnt en tolk.

Tolkens oppgave er å gjøre kommunikasjonen i rettssalen mest mulig lik det den ville ha vært, dersom alle snakket samme språk. Nøyaktighet er viktig, ikke minst med tanke på partenes eller tiltaltes rettssikkerhet.

Tolken skal være helt nøytral og upartisk, og må ikke la egne holdninger eller meninger påvirke tolkearbeidet.

Journalister
Journalister er ofte til stede under rettssaker og i mange rettssaler er det reservert egne plasser for journalister.

Journalistene har flere viktige oppgaver i forhold til domstolene. For det første skal de bidra til at folk får innsyn i det som skjer i rettssalen. Mange avgjørelser som domstolene treffer, kan ha betydning for andre enn partene i en sak. For det andre har pressen en kontrolloppgave i forhold til det som skjer i domstolene. Journalistene er en slags "vaktbikkje" for rettssikkerheten i et demokratisk samfunn.

Beslektet informasjon

Hjemmeside til Norsk Presseforbund

Tilhørere
De aller fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser. Tilhørerne kan være journalister, skoleklasser, pårørende, familie og venner av partene eller andre som har interesse av saken.

I noen typer saker kan retten bestemme at dørene lukkes. Ett eksempel er straffesaker der tiltalte er under 18 år. En annet eksempel er familiesaker og barnevernssaker. Da kan det ikke være tilhørere i salen, med mindre dommeren tillater det.

Tilhørerne må vise respekt for retten og ikke forstyrre forhandlingene.