MaiA 2-2006

Å finne fram til strukturelle tiltak som sikrer lik deltakelse i høyere utdanning for alle grupper i samfunnet, er en viktig utfordring for det nye utdanningsutvalget

Trinity College har iverksatt en kjede av målrettede tiltak for å rekruttere og inkludere studenter med en ”utradisjonell” bakgrunn. Dette er en modell vi kan lære mye av.

Det er veilederens oppgave å lytte og utvise kulturell empati, det vil si å kunne lære av og sette seg inn i den annens kulturelle sted og samtidig være oppmerksom på sitt eget.

Gjennom leksehjelp i matematikk har en gruppe studenter ved Chalmers tekniska högskola klart å skape en allianse mellom skoler, studenter, utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Prosjektet har vakt begeistring i NHO.

De fleste nyutdannede med ikke-vestlig bakgrunn klarer seg bra på arbeidsmarkedet, men de har høyere risiko enn majoriteten for å bli arbeidsledige eller ha en jobb de er overkvalifiserte for. Overgangsfasen fra utdanning til arbeid er særlig avgjørende, så der bør det settes inn ekstra tiltak.

Ny statistikk fra SSB viser hvilket landskap vi beveger oss i når vi skal rekruttere minoritetsstudenter. Aldersgrupper, kjønn, botid, oppvekststed, opprinnelsesland/etnisitet og deltakelse i utdanning er viktige opplysninger å bygge på når en skal velge målgrupper og tiltak.

Hva betyr minoritetsbakgrunn for gjennomføringen av høyere utdanning? I Håvard Hellands undersøkelse av realkompetansestudenter i høyere utdanning, finner vi også noen opplysninger av interesse når vi har fokus på etniske minoriteter.

Gjennom en omfattende undersøkelse ble ungdommer fulgt fra tiende klasse inn i videregående for å undersøke valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring.

I en undersøkelse blant nye studenter ved Høgskolen i Oslo om virkningen av kommunikasjonstiltak, ble det også lagt inn spørsmål som gjorde det mulig å skille ut studenter med minoritetsbakgrunn.

Her finnes ymse meldinger om aktuelle saker.