Finansiell stabilitet 2/2005
Sammendrag
Gode utsikter for finansiell stabilitet globalt på kort sikt, men noe økt usikkerhet på lengre sikt
På kort sikt synes risikoen for ustabilitet i det globale finansielle systemet liten og noe lavere enn ved publiseringen av forrige rapport om finansiell stabilitet i mai 2005. Veksten i verdensøkonomien er fortsatt sterk. Både foretak og banker oppnår store overskudd. Aksjekursene i de største markedene har økt.
Risikoene på mellomlang og lang sikt er likevel noe mer fremtredende enn i mai. For det første har boligprisene og husholdningenes gjeld økt mye i mange land. En eventuell korreksjon i boligmarkedet kan medføre økt sparing, lavere økonomisk aktivitet og økte utlånstap i bankene. For det andre kan den høye oljeprisen bidra til lavere vekst i verdensøkonomien. Samtidig kan oljeprisen bidra til økte inflasjonsforventninger og høyere renter enn hensynet til kapasitetsutnyttingen skulle tilsi. For det tredje har en lang periode med lave langsiktige renter bidratt til at investorer i økende grad jakter på avkastning der risikoen er større enn i statsobligasjonsmarkedet. Dette har presset opp prisene i disse markedene, og risikoen for tap kan dermed ha økt. For det fjerde har ubalansene i verdenshandelen og kapitalstrømmene mellom land blitt større.
Figur 1
Gode resultater i norske banker
Også i Norge har det vært en tilfredsstillende utvikling i faktorer som har betydning for finansiell stabilitet på kort sikt. Bankenes resultater i de tre første kvartalene i år var gode, i hovedsak som følge av svært lave tap og reduserte kostnader. Lave tap gjenspeiler lave renter og god inntektsvekst i bedrifter og husholdninger. Resultatene før tap i forhold til forvaltningskapitalen har vært nokså stabile de siste par årene. Høy vekst i utlån har bidratt til å dempe fallet i netto renteinntekter i forhold til forvaltningskapitalen og motvirket lavere rentemarginer. Bankenes egenkapitalavkastning er bedret fra 2004 til de første tre kvartalene i 2005. Kapitaldekningen har falt noe det siste året, men soliditeten er likevel god. De makroøkonomiske utsiktene tilsier fortsatt lave tap og gode resultater i bankene den nærmeste tiden.
På lengre sikt vil en normalisering av renten eller svakere konjunkturer kunne føre til noe høyere tap på utlån. Med god soliditet og inntjening er bankene trolig godt rustet til å møte en slik utvikling i en periode. Bankenes rentemarginer vil trolig fortsette å avta. Det setter bankenes inntjening under press. Bankene må i så fall øke andre inntekter eller redusere kostnadene ytterligere for å opprettholde lønnsomheten.
Figur 2
Husholdningene fortsetter å bygge opp gjeld
På kort sikt er husholdningenes finansielle stilling god fordi renten er lav og inntektene vokser. Det er også utsikter til noe lavere arbeidsledighet. Samtidig som gjelden har økt, har husholdningene også satt midler til side de seneste årene. Investeringene i boliger er høye. Husholdningenes netto finansformue som andel av inntekt (nettofordringsraten) har vært nokså stabil de siste årene. En stor del av de finansielle fordringene består av kollektive forsikringskrav. Mesteparten av forsikringskravene er midler som husholdningene ikke kan trekke på når økonomien svekkes. Utenom forsikringskravene har nettofordringsraten falt de seneste årene. Selv om husholdningene samlet sett har bygget opp finansformue, holdes lite av finansformuen av husholdninger med høy gjeldsbelastning.
Gjeldsveksten i husholdningene er fortsatt svært høy, og gjeld i forhold til inntekter er høyere enn på slutten av 1980-tallet. Husholdninger med lave og middels inntekter har økt gjelden mest i forhold til inntekt i denne perioden. Boligprisene har steget mye de seneste årene, og prisnivået kan nå synes noe høyt sett i forhold til utviklingen i inntekter, renter, arbeidsledighet og nybygging. Erfaringene viser at utviklingen i boligmarkedet har stor betydning for veksten i lån, og at virkningene er langvarige. Veksten i husholdningenes gjeld kan derfor forbli sterk i flere år, selv om veksten i boligprisene skulle avta. Gjeldsbelastningen vil i så fall øke til et meget høyt nivå. De fleste husholdningene har lån med flytende rente. Fortsatt uvanlig lave renter gjør at rentebelastningen er lav, men den vil øke etter hvert som renten normaliseres.
Figur 3
God lønnsomhet i foretakene
Foretakenes finansielle stilling er god. Lønnsomheten bedret seg fra 2003 til 2004 i de fleste næringene. De børsnoterte selskapenes lønnsomhet har vært god i 2005. Antall konkurser fortsetter å falle. Utviklingen er drevet av høy oljepris, økt etterspørsel, moderat lønnsvekst og lave renter. Veksten i foretakenes gjeld har økt, men den er fortsatt moderat. Høy inntjening har gitt foretakene god tilgang på interne midler til å finansiere investeringer og bidratt til å dempe låneveksten. På lengre sikt kan blant annet svekket konkurranseevne redusere foretakenes lønnsomhet og evne til å betjene gjelden. I tillegg kan lavere pris på olje og andre eksportvarer svekke inntjeningen i mange næringer.
Figur 4
Tilfredsstillende utsikter for finansiell stabilitet
Høy egenkapitalandel og fortsatt god lønnsomhet i foretakene gjør at kredittrisikoen ved lån til næringsmarkedet vurderes som relativt lav, og noe lavere enn i mai. Risikoen for at tapene på utlån til husholdningene skal øke vesentlig vurderes som relativt lav og uendret fra forrige rapport. Både likviditetsrisikoen og markedsrisikoen som bankene står overfor vurderes fortsatt som relativt lav. Bankenes resultater er bedret. Samlet sett vurderes derfor utsiktene for finansiell stabilitet på kort sikt som tilfredsstillende og litt bedre enn for et halvt år siden. Sterk vekst i boligpriser og gjeld medfører imidlertid risiko for en mindre stabil økonomisk utvikling på lengre sikt.
Figur 5 Figur 6