Finansiell stabilitet 1/2005
Vedlegg 2: Annet publisert materiale fra Norges Bank om finansiell stabilitet
Nedenfor presenteres korte sammendrag av artikler og bøker om problemstillinger knyttet til finansiell stabilitet som er skrevet av forskere og ansatte i Norges Bank. Konklusjoner og synspunkter som framkommer i signerte artikler står for forfatternes regning og kan ikke tillegges Norges Bank.
Endogenous product differentiation in credit markets: What do borrowers pay for?
Journal of Banking and Finance 29 (2005) s. 681 – 699
Forfattere: Moshe Kim (Universitetet i Haifa), Eirik Gaard Kristiansen (Norges Handelshøyskole og Norges Bank) og Bent Vale (Norges Bank)
I dette arbeidet studeres blant annet strategier bankene kan bruke for å differensiere sine tjenester og dermed svekke konkurransen i kredittmarkedet. Mer spesifikt spørres det om en bank ved å adskille seg fra sine nærmeste konkurrenter når det gjelder evnen til å unngå tap på utlån, kapitaldekningsraten eller bankens størrelse, kan ta en høyere rente fra sine låntakere enn den ellers kunne ha gjort. Slike variable kalles strategiske variable. Det brukes et panel av norske banker for perioden 1993 til 1998 for å teste hypotesene økonometrisk. Resultatene tyder på at evnen til å unngå tap fungerer som en slik strategisk variabel. Videre viser det seg at låntakere er villig til å betale en høyere rente for å låne hos en bank som har hatt små tapsavsetninger på utlån. En sannsynlig tolkning av dette resultatet er at låntakerne benytter høykvalitetsbanker med små tap til å signalisere sin gode kredittverdighet overfor andre forbindelser som leverandører eller arbeidstakere. Dette betyr videre at det ikke bare er kreditorer og tilsynsmyndigheter som kan disiplinere bankene til å unngå tap, men også låntakere.
Norway’s banking crisis: How Oslo got it right
The Financial Regulator 9 (2004) s. 26-34
Forfatter: Thorvald Grung Moe
Den norske bankkrisen utviklet seg fra en begrenset bankkrise på slutten av 1980-tallet til en full systemkrise i 1991/92. Nær 2/3 av den norske banksektoren fikk da problemer. Sikringsfondene var gått tom for midler etter å ha støttet flere mindre banker i den tidlige fasen av krisen, og staten måtte derfor overta de tre største forretningsbankene. Myndighetene handlet raskt da omfanget av krisen ble kjent, og man unngikk dermed et kraftig økonomisk tilbakefall. Artikkelen beskriver den norske bankkrisen og gir en oversikt over de virkemidler som myndighetene benyttet for å løse krisen.
Norges Banks rolle ved likviditetskriser i finansiell sektor
Penger og Kreditt 4/2004
Forfatter: Karsten R. Gerdrup
Sentralbanker kan tilføre ekstraordinær likviditet når etterspørselen ikke kan dekkes fra normale kilder. Norges Bank har siden 1970-tallet søkt å begrense sitt ansvar til hovedsakelig å tilføre likviditet til banksystemet som helhet, og er blitt mer restriktiv med å yte lån på spesielle vilkår til den enkelte bank. Hovedstyrets siste gjennomgang av Norges Banks rolle som långiver i siste instans stadfester at ekstra-ordinær tilførsel av likviditet bør forbeholdes situasjoner der den finansielle stabiliteten kan være truet uten slik støtte.
Kredittrisikooverføring
Penger og Kreditt 4/2004
Forfattere: Ingrid Andresen og Karsten R. Gerdrup
Sterk vekst i kredittderivater og andre metoder for å overføre kredittrisiko har gjort dette til et prioritert område for sentralbanker og internasjonale institusjoner. I artikkelen redegjøres det for instrumenter, metoder og markeder for kredittrisikooverføring. Omfanget beskrives nærmere, og det søkes å gi svar på hvorfor slike instrumenter foreløpig er lite benyttet i Norge. Artikkelen tar også opp hvilke følger denne utviklingen kan ha for strukturen i finansmarkedet og for den finansielle stabiliteten.
Hva driver boligprisene?
Penger og Kreditt 4/2004
Forfattere: Dag Henning Jacobsen og Bjørn E. Naug
Boligprisene har økt sterkt de siste 12 årene. Forfatterne analyser faktorer bak prisveksten med utgangspunkt i en empirisk modell. De finner at rente, nybygging, arbeidsledighet og husholdningenes inntekter er de viktigste forklaringsfaktorene for boligprisene. Rentefallet de siste to årene kan forklare en betydelig del av prisveksten siden sommeren 2003, men analysen indikerer at rentefallet bare vil gi beskjedne impulser til boligprisene i 2005. Modellanalysen gir ikke holdepunkter for at boligprisene er overvurdert i forhold til en fundamentalverdi bestemt av rente, inntekter, arbeidsledighet og nybygging.
Valutasikring i norske selskaper
Penger og Kreditt 1/2005
Forfattere: Øystein Børsum og Bernt Arne Ødegaard
I artikkelen oppsummeres resultatene av en spørreundersøkelse om norske selskapers valutasikring. Undersøkelsen viser at norske selskaper er på linje med tilsvarende selskaper i andre land i sin valutasikring. De fleste selskaper bruker en eller annen form for valutasikring. Vanligvis sikres ikke hele eksponeringen. Bruken av valutaderivater er rettet inn mot sikring av kortsiktige transaksjoner. I liten grad sikres langsiktig, eller strategisk, eksponering.