Norges Banks årsrapport om betalingsformidlingfor 1998
1. INNLEDNING
Norges Banks oppgaver i betalingsformidlingen
kan deles i følgende kategorier:
- ansvar for å fremme effektiviteten i
betalingssystemene
- avregning og oppgjør mellom bankene
- produksjon og distribusjon av sedler og mynt
Oppgavene er nærmere omtalt i kapittel 2, 3 og
6.
1.1 Om
årsrapporten
Norges Bank har siden 1987 gitt ut
årsrapporter om utviklingen i betalingsformidlingen. Rapportene
presenterer hovedtrekkene i utviklingen og redegjør for de
viktigste hendelsene i betalingsformidlingen i Norge og
internasjonalt.
Årets rapport viderefører tidsseriene for
hhv. priser og utviklingstrekk som ble innført i fjorårets
rapport i kapittel 4 og 5. I de historiske dataene er det
foretatt enkelte korrigeringer for årene 1994 t.o.m. 1997.
Utviklingen i priser og bruk av betalingstjenester er også i år
illustrert ved hjelp av figurer i teksten. Mer detaljerte
opplysninger er presentert i tabeller i vedlegget med både norsk
og engelsk tekst. I årets rapport presenteres for første gang
særskilte tall for bruken av PC/Internett i girostatistikken. En
annen endring er at kapittel 2 tar for seg omsetningen i Norges
Banks oppgjørssystem (NBO) i 1998. Utover det er kapittel 2
også i år delt inn i en del som beskriver oppgjørs- og
avregningssystemene, og en del som beskriver utviklingen for
betalingsmidler og systemer for betalingstjenester. Bortsett fra
dette er det bare foretatt mindre justeringer. Rapporten er lagt
ut på Norges Banks hjemmesider på Internett1 (med
tabellvedlegget tilgjengelig i excel-format). Mens figurene i
teksten og tabellene i vedlegget hovedsakelig gjelder ved
utgangen av 1998, er teksten sluttført ved utgangen av april
1999.
1.2
Oppsummering
Oppgjørs- og avregningssystemene
Tiltak for å redusere risikoen i systemene for
oppgjør og avregning av betalinger har også i 1998 stått høyt
på dagsorden i sentralbankene, inkludert Norges Bank. Dette
gjelder både rene bankoppgjør og oppgjørsordningene knyttet
til verdipapirhandelen.
Norges Banks oppgjørssystem, NBO, ble innført
24. november 1997. Formålet er å redusere risikoen og øke
effektiviteten i betalingsoppgjørene i Norge. I 1998 ble NBO
videreutviklet. Det nye systemet innebærer at bankene løpende
gjennom dagen kan gjøre opp betalinger seg imellom i Norges
Bank. Oppgjør av store interbanktransaksjoner skjer enkeltvis og
fortløpende (bruttooppgjør) mens oppgjør på basis av
avregning bankene imellom (nettooppgjør) blir gjennomført
oftere enn tidligere. I 1998 involverte slike enkeltoppgjør noe
manuell behandling, men det ble jobbet videre med nytt
elektronisk grensesnitt mellom bankenes felles avregnings- og
likviditetsinformasjonssystem (NICS) og NBO. Dette systemet ble
tatt i bruk 12. mars 1999. Det ble også arbeidet med spørsmål
knyttet til beredskapsløsninger for betalingssystemene.
Arbeidet med et nytt verdipapiroppgjørssystem
(VPO) fortsatte i første halvår 1998. Viktige deler av dette
prosjektet ble lagt til side i påvente av arbeidet med å utrede
mulighetene for en felles skandinavisk avregnings- og
oppgjørssentral, kalt "Scandinavian Securities Settlement
Systems" eller S4. Formålet med arbeidet med et nytt VPO
var å oppnå bedre risikohåndtering gjennom et kombinert
brutto-/nettosystem med flere oppgjør i døgnet. Dette ble søkt
videreført i arbeidet med S4.
Internasjonale hendelser
Den europeiske sentralbanken, ESB, fortsatte i
1998 forberedelsene til innføring av TARGET, et felles system
for overføring av betalinger i euro. Hensikten med systemet er
å muliggjøre en effektiv gjennomføring av pengepolitikken i
pengeunionen, ØMU, og å bidra til effektivisering av
grensekryssende betalinger. TARGET ble operativt samtidig med
innføringen av den nye felles europeiske valutaen euro fra 1.
januar 1999.
De fleste filialer av utenlandske banker i
Norge er tilknyttet TARGET gjennom sine nasjonale
oppgjørssystem, og vil dermed kunne tilby norske kunder rask
betalingsformidling i euro. Norske banker med filial i et EU-land
har tilgang til TARGET gjennom det aktuelle lands nasjonale
oppgjørssystem.
Utviklingstrekk
Det er fortsatt sterk vekst i bruk av
betalingskort, men veksten avtok noe i 1998 i forhold til de
siste par årene. Målt i antall transaksjoner, økte bruken av
betalingskort eksklusive minibankuttak med 21 prosent fra 1997
til 1998. I 1998 ble 45 prosent av alle betalinger eksklusive de
kontante betalingene gjort opp ved bruk av kort. Bruken av sjekk
ble ytterligere redusert og utgjør nå bare litt over 1 prosent
av betalingstransaksjonene.
Blant betalingsinstrumentene benyttes fortsatt
girotjenestene oftest ved innenlandske betalinger (eksklusive
kontanter), dvs. i 53 prosent av tilfellene. Det har vært en
klar vridning mot bruk av elektroniske girotjenester på
bekostning av de blankettbaserte i de siste par år. Dette
skyldes avtakende vekst i antallet betalinger med giro per brev,
klar nedgang for andre blankettbaserte tjenester og en markert
vekst i bruken av elektroniske tjenester. I 1998 økte antall
elektronisk baserte girotransaksjoner med 19 prosent, mens
antallet blankettbaserte transaksjoner ble redusert med 6
prosent. Antall betalinger per brev økte med mindre enn 3
prosent, mens samlet beløp overført per brev ble redusert med
22 prosent. Samlet beløp overført ved bruk av elektroniske
girotjenester økte med 10 prosent fra 1997 til 1998. Bruken av
telefonbaserte girotjenester, og særlig internettbaserte
girotjenester, viser kraftig vekst, men har fortsatt lite omfang
i forhold til de fleste andre betalingstjenestene målt både i
antall transaksjoner og totalt beløp.
Årsgjennomsnittet for verdien av sedler og
mynt i omløp var i 1998 på om lag 43,5 milliarder kroner, en
økning på nesten 6 prosent fra 1997. Kontantomløpet har siden
1991 økt med 42 prosent. Det tilsvarer omtrent veksten i privat
konsum i denne perioden.
Prisutvikling
Prisene på de fleste typer betalingstjenester
har økt gjennom 1990-årene. Det er rimelig å se denne trenden
i sammenheng med bl.a. reduksjonen av rentemarginen i perioden
sett under ett. Prisene har i gjennomsnitt økt mest for
kostnadstunge tjenester som blankettgiro og sjekk både når det
gjelder perioden sett under ett og fra 1997 til 1998. Det har i
stor grad sammenheng med at bankene gjennom sin prispolitikk har
forsøkt å vri bruken over til mer kostnadseffektive tjenester
som elektronisk giro og betalingskort. For de fleste elektronisk
baserte tjenestene har det bare vært marginale prisøkninger.
Gjennomsnittsprisen på minibankuttak har økt jevnt de siste
årene. Siden de elektroniske tjenestene utgjør en stadig
større andel av transaksjonene, har publikums samlede utgifter i
betalingsformidlingen trolig ikke økt like mye som prisene for
blankettbaserte tjenester.
Dagens prisnivå reflekterer trolig i
større grad enn tidligere bankenes reelle kostnader ved de ulike
tjenestene.