Norges Banks årsrapport om betalingsformidlingfor 1998
4. VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK I
BETALINGSFORMIDLINGEN
Norges Bank har siden 1987 utgitt statistikk om
viktige utviklingstrekk i betalingsformidlingen. I årets rapport
videreføres den detaljerte historiske presentasjonen av
betalingstjenester i de figurene og tabellene som ble introdusert
i fjor. Hovedtrekkene i utviklingen er illustrert ved hjelp av
tekst og figurer. Mer detaljerte opplysninger finnes i tabellene
i vedlegget.
Statistikken er basert på opplysninger fra
bankene, datasentraler, Bankenes Betalingssentral (BBS),
Sparebank-Kort, kortselskapene og oljeselskapene. Enkelte tall
mangler og foreligger derfor som anslag. I tillegg er det fortatt
en del revideringer av tallmaterialet i forhold til tidligere
års rapporter. Spesielt vil vi peke på at tallene for bruk av
betalingskort og elektronisk giro i 1997 er justert noe ned.
Postbanken samordnet sine betalingstjenester
med de øvrige bankene i 1995. Forretningsbankenes produktnavn er
derfor brukt på Postbankens produkter. Postbankens tall for
totalt beløp overført med giro er beheftet med stor usikkerhet
for årene t.o.m. 1995, og er ikke tatt med. Det er derfor brudd
i kurvene for en av figurene og i tallrekken for to av tabellene,
noe som er markert i notene til den aktuelle figuren og de
aktuelle tabellene. Også antall transaksjoner med postgiro for
årene t.o.m. 1995 er beheftet med usikkerhet. Her er ikke
usikkerheten like stor, og tallene er derfor tatt med.
4.1
Hovedtrekkene i utviklingen
Figur
4.1.1 Antall transaksjoner i hovedgrupper betalinger 1988-98.
Millioner
1) Postbankens girotall for årene 1988-95
er beheftet med usikkerhet.
2) Eksklusive minibankuttak.
Figur 4.1.1 viser tall for bruk av giro,
betalingskort og minibankuttak, og sjekk i Norge i perioden
1988-98. Når en ser bort fra transaksjoner gjort opp med sedler
og mynt, noe det ikke finnes tall for, ble det totalt i 1998
utført 677 millioner betalingstransaksjoner i Norge (eksklusive
minibankuttak). Av disse ble 361 millioner betalt med giro, 307
millioner med betalingskort og 9 millioner med sjekk. Totalt
økte antallet transaksjoner med 11 prosent fra 610 millioner i
1997. Det ble foretatt 107 millioner minibankuttak i 1998, en
økning på 3 prosent fra 1997.
Antall betalinger med bruk av kort har økt
sterkt gjennom hele perioden, samtidig som sjekkbruken er kraftig
redusert. I 1998 ble det foretatt 10 ganger så mange betalinger
med kort som i 1988, og betalingskort ble benyttet 33 ganger så
ofte som sjekk. Antallet transaksjoner ved bruk av kort økte med
21 prosent fra 1997. Veksten har imidlertid avtatt noe i forhold
til tidligere år. Det har også vært en vekst i bruk av
elektroniske girotjenester på bekostning av de blankettbaserte
tjenestene. Fra 1988 til 1998 er antallet blankettbaserte
girotransaksjoner redusert med om lag 20 prosent. I samme periode
er antall elektroniske girotransaksjoner femdoblet. Veksten i
bruk av elektronisk giro skyldes bl.a. at masseutbetalinger som
f.eks. utbetaling av lønn, skatt og trygd, i stadig større grad
blir gjort elektronisk. En særlig vridning mot bruk av
elektroniske framfor blankettbaserte girotjenester i de senere
år, skyldes også at veksten i antall betalinger per brev ser ut
til å stagnere og at det har vært sterk vekst i bruken av nye
elektroniske tjenester rettet mot privatmarkedet. Målt i antall
transaksjoner økte den samlede bruken av elektroniske
girotjenester med 19 prosent fra 1997 til 1998, mens bruken av
blankettbaserte girotjenester i samme periode gikk ned med 6
prosent. Antall minibankuttak har økt gjennom hele perioden, men
også veksten i bruk av minibank har avtatt. Dette har bl.a.
sammenheng med økt tilgang på kontanter ved bruk av kort i
betalingsterminaler (cash-back).
Figur
4.1.2 Prosentvis fordeling av antall betalingstransaksjoner
fordelt på produkttype 1988-98.
1) Postbankens girotall
for årene 1988-93 er beheftet med usikkerhet.
2) Eksklusive minibankuttak.
Figur 4.1.2 viser den prosentvise fordelingen
av antall betalingstransaksjoner fordelt på produkttype. Fram
til 1988 var betalingskort lite benyttet som betalingsinstrument.
Siden den gang har betalingskortenes andel av
betalingstransaksjonene økt kraftig. Siden 1997 har
betalingskort vært mer benyttet enn de øvrige enkeltgruppene av
betalingsinstrumenter, og i 1998 utgjorde antallet betalinger med
kort 45 prosent av de totale transaksjonene. Sjekkbruken utgjør
en stadig mindre andel av transaksjonene. I 1998 ble bare 1
prosent av transaksjonene foretatt ved bruk av sjekk. Samlet
benyttes imidlertid fortsatt giro mer enn kort og sjekk. I 1998
ble 53 prosent av betalingstransaksjonene foretatt ved bruk av
girotjenester. Andelen blankettbaserte girotransaksjoner er
redusert i forhold til elektronisk giro, men blankettgiro
benyttes fortsatt oftere enn elektronisk giro. Om lag 27 prosent
av betalingstransaksjonene ble foretatt ved bruk av
blankettbaserte girotjenester og 26 prosent ved bruk av de
elektroniske girotjenestene i 1998.
Figur
4.1.3 Totalt beløp i betalingsformidlingen 1988-98. Milliarder
kroner
1) Eksklusive
Postbankens girotall.
Figur 4.1.3 viser en fortsatt klar økning i
samlet overført beløp ved bruk av de elektroniske
girotjenestene fra 1997 til 1998. Veksten var imidlertid mindre
enn fra 1996 til 1997. I 1998 var det totale beløpet overført
med elektronisk giro over 2,6 ganger så stort som for
blankettgiro. Minibank- og betalingskort har økt hvert år siden
henholdsvis 1988 og 1994, men veksten har avtatt noe i forhold
til tidligere år (se tabell 4.1.2 for detaljerte tall).
Til tross for omfattende bruk av betalingskort,
er kortenes andel av omsetningen forholdsvis lav. Andelen av
omsetningen økte fra vel 2 prosent til rundt 3 prosent i 1998.
Bruken av sjekk er forholdsvis liten, og utgjorde bare 4 prosent
av omsetningen. Den dominerende andelen av omsetningen gjelder
bruk av girotjenester, fortrinnsvis de elektroniske
girotjenestene. Andelen av beløp overført med elektronisk giro
økte fra i overkant av 62 prosent til vel 67 prosent, mens
andelen for blankettbasert giro ble redusert fra 30 til 26
prosent.
4.2 Giro
Blankettbaserte girotjenester
Giroblanketter leveres i stadig større omfang
per brev, mens antall giroer levert på ekspedisjonssteder går
ned. Siden 1996 har giro per brev vært den mest benyttede
betalingsmåten blant de blankettbaserte girotjenestene, selv om
veksten ser ut til å stagnere. Det skyldes i stor grad tjenesten
Brevgiro, som ble introdusert av BBS i 1992. I tillegg har den
tilsvarende tjenesten i Postbanken, Konvoluttgiro, vært utstrakt
benyttet gjennom en mye lengre periode. I 1998 ble det foretatt
107 millioner betalinger med giro per brev og 66 millioner
betalinger med giro på ekspedisjonssteder. Ved utgangen av 1998
hadde om lag 120 banker betalingsordninger med giro per brev, og
det var til sammen om lag 2,5 millioner kunder med avtaler om
forsendelser av giro per brev hos BBS og Postbanken. Det har
vært størst nedgang i antall kontante innbetalinger, ca 25
prosent fra 1997 til 1998. Fortsatt utgjør kontante
innbetalinger en stor del av betalingene med giro innlevert over
skranke. Av giroene som ble levert på ekspedisjonssteder og
registrert av BBS eller Postbanken i 1998, sto kontante
innbetalinger for 53 prosent og kontobelastninger for 47 prosent.
Betalinger via terminal med anvisninger utgjorde som i 1997 vel 7
prosent av de blankettbaserte girotransaksjonene. Målt i antall
transaksjoner har oppgangen for betalinger per brev vært mindre
enn nedgangen for de øvrige blankettbaserte tjenestene, slik at
bruken av blankettgiro er blitt redusert gjennom hele perioden.
Reduksjonen i antall blankettbaserte tjenester skyldes bl.a.
økning i bruken av elektroniske girotjenester til
masseutbetalinger, som f.eks. lønns-, skatte- og
trygdeutbetalinger. Reduksjonen i senere år skyldes også
stagnasjon i veksten for giro per brev kombinert med vekst for
forholdsvis nye tjenester som betalinger med telefon og
betalinger ved bruk av PC, fortrinnsvis over Internett.
Figur
4.2.1 Blankettbaserte girotjenester 1994-98. Antall transaksjoner
(millioner) 1)
1) Postbankens tall for
årene 1994-95 er usikre.
2) Giro levert i kasse eller skranke (både kontante
innbetalinger og kontobelastninger).
Med ett unntak gikk omsetningen ned for alle
gruppene av blankettbaserte girotjenester fra 1997 til 1998.
Unntaket er kontobelastninger på ekspedisjonssteder (dvs. giro
innlevert i skranke og belastet konto) hvor det var en økning
på 25 prosent fra 1997. Dette førte til en svak økning i
omsetningen med blankettgiro på ekspedisjonssteder fra 1997 til
1998 (inkluderer de kontante innbetalingene). Nedgangen i
omsetningen var størst for kontante innbetalinger med 30
prosent. I 1998 utgjorde giro levert per brev 52 prosent av det
totale beløpet for blankettbasert giro, mens giro levert på
ekspedisjonssted (kontant og kontobelastning) og blankettbasert
terminalgiro utgjorde henholdsvis 45 og 2 prosent.
Elektroniske girotjenester
Elektroniske girotjenester er basert på bruk
av terminaler i bedrifter, institusjoner og husholdninger
(PC/Internett), direkte belastninger (debiteringer) og
telefoniske overførsler. Det var en noe sterkere vekst i antall
elektroniske girotransaksjoner fra 1997 til 1998 (19 prosent) enn
fra 1996 til 1997 (17 prosent). Figur 4.2.2 viser at telefoniske
overførsler øker markert. Trolig har imidlertid betalinger med
PC over Internett hatt den største relative veksten i 1998, selv
om omfanget foreløpig er lite. Siden gode data mangler for 1997,
er ikke PC/Internett-tjenestene med i figuren. De første
PC-løsningene for betalinger over Internett ble introdusert i
1996. Ved inngangen til 1999 kunne de aller fleste banker i Norge
tilby betalingsordninger over internett. Antall
PC/Internett-transaksjoner i 1998 var 3,2 millioner mens
omsetningen var på vel 7 milliarder kroner. Bruken av slike
tjenester forventes å øke betraktelig i tiden framover.
Figur
4.2.2 Elektroniske girotjenester 1994-98. Antall transaksjoner
(millioner) 1)
1) Postbankens tall for
årene 1994-95 er usikre.
Også direkte debiteringer og elektronisk
baserte betalinger ved bruk av terminaler (hovedsakelig direkte
remittering og bedriftsterminalgiro) viste klar vekst i 1998. De
direkte debiteringstjenestene blir imidlertid fortsatt relativt
lite brukt og har en svakere vekst enn de andre hovedgruppene av
elektroniske girotjenester. I 1998 ble det foretatt 7 betalinger
med bruk av blankettgiro for hver transaksjon som ble initiert
med utgangspunkt i en avtale om direkte debitering.
Av de elektroniske girotjenestene har bruken av
terminaler klart størst omfang målt i totalt beløp. Dette
skyldes bl.a. at det overføres forholdsvis store beløp per
transaksjon (i gjennomsnitt ca 23600 kroner). Terminalgiro
utgjør 95 prosent av det totale beløpet overført med bruk av
elektronisk giro de tre siste årene. Andelen for terminalgiro
over Internett er foreløpig ubetydelig. Direkte debiteringer er
om lag 4 prosent av det totale beløpet i 1997 og 1998, mens
telefoniske overførsler fortsatt utgjør bare 1 prosent.
Inn- og utbetalinger fordelt på
gireringsmetode
Figur
4.2.3 Prosentvis fordeling av inn- og utbetalinger på
gireringsmetode 1995-98 1)
1) Enkelte tall er
reviderte. Med forklaringene i figuren menes følgende:
Uten melding: Betalinger som sendes elektronisk og som mottas
elektronisk uten melding.
Med KID: Betalinger som sendes elektronisk eller som blankett og
som mottas elektronisk med kundeidentifikasjon.
Meldinger: Betalinger som sendes elektronisk og som mottas med
papirbasert melding.
Blanketter: Betalinger som sendes og mottas som blankett
(hovedsakelig standard bankgiro, utbetalingskort og anvisninger).
Figur 4.2.3 viser fordelingen av blankett- og
elektronisk initierte innbetalinger (forsendelser). Figuren viser
også hvordan betalingen ble mottatt (mottak). Betalinger mottatt
på papir vil si at de ble mottatt som blankett eller melding (i
posten). Betalinger mottatt elektronisk vil si at de ble mottatt
uten melding eller med kundeidentifikasjon (KID). Andelen
elektronisk initierte innbetalinger har økt hvert år og var i
1998 på 59 prosent. På mottakersiden økte andelen elektronisk
registrerte betalinger fra 56 til 63 prosent fra 1995 til 1998.
Det er i første rekke betalinger som mottas elektronisk med
kundeidentifikasjon (KID) som har bidratt til økningen. Andelen
betalinger som både sendes og mottas som blankett, blir stadig
mindre. I 1998 var den på 16 prosent.
4.3
Betalingskort, sjekk og minibank
Betalingskort og sjekk
Figur
4.3.1 Samlet bruk av betalingskort og sjekk 1987-98. Antall
transaksjoner (millioner)
1) Eksklusive
minibankuttak.
Figur 4.3.1 gir en oversikt over bruken av
betalingskort og sjekk. Bruken av betalingskort har økt kraftig
siden 1987, mens sjekkbruken har gått kraftig ned. Det skyldes
bl.a. økning i utbredelsen av betalingsterminaler og høyere
priser på bruk av sjekk. I alt ble det utført 307 millioner
transaksjoner med betalingskort (eksklusive minibankuttak) i
1998. Det er over 10 ganger så mange som i 1988. Antall utstedte
sjekker er redusert fra 72 millioner i 1988 til 9 millioner i
1998. I 1998 ble det foretatt 33 ganger så mange betalinger med
kort som med sjekk.
Figur
4.3.2 Samlet bruk av betalingskort og sjekk 1994-98. Totalt
beløp (milliarder kroner)
1) Eksklusive
minibankuttak.
Selv om sjekkbruken er sterkt redusert de siste
årene, blir det fortsatt skrevet ut sjekker for et større
beløp enn det handles for med betalingskort. Det skyldes at
beløpene overført med sjekk ofte er store. I 1998 ble det
utstedt sjekker for 183 milliarder kroner, mens betalingskort ble
brukt til kjøp av varer og tjenester (inkludert kontant uttak i
betalingsterminal, såkalt cash-back) for i alt 152 milliarder
kroner (jf. figur 4.3.2).
Figur
4.3.3 Antall betalingskort utstedt per 31.12.1991-98. Tusen
Figur 4.3.3 viser antall betalingskort utstedt
av bankene, kortselskapene og oljeselskapene. Det har vært en
sterk vekst i antall utstedte kort for alle korttyper siden 1991.
Veksten har vært størst for internasjonale betalings- og
kredittkort. Ved utgangen av 1998 var antallet internasjonale
betalings- og kredittkort fire ganger så høyt som i 1991, og
det var nesten like mange slike som innenlandske bankkort. Det
har også vært en forholdsvis sterk vekst for oljeselskapenes
kort. Fra 1997 til 1998 var det imidlertid størst økning i
antall innenlandske kredittkort (21 prosent).
Inndelingen i figur 4.3.3 tar ikke hensyn til
at mange (fysiske) kort kan være kombinasjoner av de ovennevnte.
Kombinerte kort er ikke tatt med i figuren, men det har vært en
kraftig vekst i antallet slike kort. Ved utgangen av 1998 var det
utstedt til sammen nesten 2,7 millioner kombinerte kort, dvs.
nesten 2,5 ganger så mange som ved utgangen av 1994. Et
kombinert kort gir adgang til flere betalingssystemer.
Utbredelsen av de kombinerte kortene har derfor stor betydning
for nordmenns tilgang til kortsystemene. Kombinasjonen av
bankkort og internasjonale betalingskort er den klart vanligste.
Det fantes om lag 6,6 millioner (fysiske)
betalingskort i Norge ved utgangen av 1998. Det er en økning på
over en halv million kort i fra 1997 og en økning på over 2,5
millioner kort i forhold til utgangen av 1994.
Figur 4.3.4 viser at bankkorttransaksjoner har
den største andelen av transaksjonene. De utgjorde 75 prosent av
alle transaksjoner med betalingskort i Norge (eksklusive
minibank). 14 prosent av transaksjoner var med oljeselskapenes
kort, mens internasjonale betalings- og kredittkorttransaksjoner
var på 11 prosent. De innenlandske kredittkorttransaksjonene har
en svært liten andel (0,4 prosent) og er derfor ikke tatt med i
figuren. Bankkorttransaksjoner har økt sin andel hvert år siden
1995, mens transaksjoner med oljeselskapenes kort er relativt
sett redusert. Andelen transaksjoner som blir registrert av de
internasjonale betalings- og kredittkortselskapene, har vært
omtrent uendret gjennom perioden. Stadig flere slike kort er
imidlertid kombinerte kort som også benyttes som bankkort. I
gjennomsnitt ble det foretatt 97 bankkorttransaksjoner (inkludert
minibankuttak) per bankkort (inklusive kombinerte kort) i 1998
mot 88 året før. Det gjennomsnittlige antallet transaksjoner
per bensinkort i 1998 var 24, mens det gjennomsnittlige antallet
transaksjoner for internasjonale betalings- og kredittkort var
12. Tallene gjelder transaksjoner i Norge.
Omsetningen med betalingskort i 1998 er fordelt
med om lag 70 prosent fra bruk av bankkort (eksklusive minibank),
internasjonale betalings- og kredittkort 22 prosent og bensinkort
8 prosent. Bensinkortene har den laveste andelen av omsetningen,
til tross for at det er flere transaksjoner med bensinkort enn
internasjonale betalings- og kredittkort. Dette skyldes at
bensinkortene blir benyttet til forholdsvis små varekjøp, mens
de internasjonale betalings- og kredittkortene oftere blir
benyttet til større kontantuttak eller varekjøp.
Hver transaksjon med bankkort i
betalingsterminaler (EFTPOS) var i gjennomsnitt på 461 kroner i
1998, mens gjennomsnittsbeløpet ved kjøp av varer og tjenester
med internasjonale betalingskort og bensinkort var på
henholdsvis 818 og 286 kroner. I gjennomsnitt var minibankuttak
med bankkort på 942 kroner mens kontantuttakene med de
internasjonale betalingskortene var på 1 551 kroner.
Internasjonale kortselskaper
Figur
4.3.4 Antall transaksjoner for ulike korttyper 1991-98. Millioner
1)
1) Bruk av
kombinasjonskort er fordelt på de ulike korttypene etter hvilken
del av kombinasjonskortet som er benyttet
2) Inklusive minibankuttak.
Figur
4.3.5 Utvikling i antall korttransaksjoner for internasjonale
kortselskaper 1991-98. Millioner
Det norske markedet for internasjonale
betalings- og kredittkort er delt mellom de fire kortselskapene
American Express AS, Diners Club Norge AS, Europay Norge AS og
VISA Norge AS. Figur 4.3.5 viser at VISAs kort har vært mest
benyttet i samtlige år fra 1991. Europays kort har vært nest
mest benyttet, etterfulgt av Diners og American Express. Antall
transaksjoner har økt i alle fire selskapene gjennom hele
perioden. Totalt sett økte antallet transaksjoner med
internasjonale betalings- og kredittkort med 24 prosent fra 1997
til 1998. Bruken er om lag firedoblet fra 1991 til 1998. Om lag
17 prosent av transaksjonene og 28 prosent av totalt beløp i
1998 gjaldt kontantuttak. I 1998 ble 25 prosent av transaksjonene
med de internasjonale kortene registrert manuelt, mot 24 prosent
i 1997.
Innenlandske kredittkort
Markedet for innenlandske kredittkort er i all
hovedsak delt mellom GE Capital Bank (som tilbyr Her & Nå,
Kjøpekort og X-tra Kapital), DnB Kort AS (Multikort) og
Gjensidige Bank AS (Kjøpekort, Reserve Konto, Cresco Card, YS
Card, NAF Card og Acceptcard). Det har vært størst omsetning
med Gjensidige Banks kredittkort hvert år siden 1994. I 1998 sto
Gjensidige Banks kort for 53 prosent av det totale beløpet
overført med innenlandske kredittkort, mens GE Kapital Finans og
DnB Kort sto for henholdsvis 38 og 9 prosent. Tabell 4.3.4 i
vedlegget viser utviklingen til de ulike kortselskapene.
Innenlandske kredittkort behandles fortsatt i relativt stort
omfang manuelt. Andelen manuelt behandlede transaksjoner var på
37 prosent i 1998 mot 39 prosent i 1997.
Oljeselskapenes kort
AS Norske Shell, Conoco JET Norge AS, Esso
Norge AS, Hydro Texaco AS, Norske Fina AS og Statoil Norge AS
utsteder bensinkort for betaling i egne terminaler på
bensinstasjonene. Bruken av oljeselskapenes kort har økt hvert
år siden 1991, bortsett fra i 1995 da det var en marginal
nedgang i antall transaksjoner. Det har også vært en økning
målt i kroner gjennom hele perioden, selv om økningen var
beskjeden fra 1997 til 1998. I gjennomsnitt ble hvert bensinkort
brukt til 24 transaksjoner i 1998, omtrent uendret i forhold til
de to foregående årene. Gjennomsnittsbeløpet per
korttransaksjon var 287 kroner i 1998, og det har ligget rundt
dette nivået de tre siste årene.
Oppgjørsmåte
Figur
4.3.6 Prosentvis fordeling av korttransaksjoner etter kortets
betalingsegenskap 1991-98
Figur 4.3.6 viser totalt antall
korttransaksjoner inndelt etter betalerens oppgjørsmåte, dvs.
etter hvorvidt bankkonto belastes fortløpende (debet), det
utstedes faktura som betales etter et visst antall uker, eller om
betaleren har adgang til kreditt opp til et visst beløp som
eventuelt kan betales ned i rater. Debettransaksjonene har
utgjort den klart største andelen av korttransaksjonene gjennom
hele perioden. I 1997 utgjorde de 85 prosent av transaksjonene.
Kredittransaksjonene (rate) utgjør en liten andel, bare 1
prosent, av transaksjonene.
Betalingsterminaler (EFTPOS - Electronic Funds Transfer at
Point of Sale)
Figur
4.3.7 Antall betalingsterminaler og antall steder med
betalingsterminaler 1991-98.
Forretnings- og sparebankene og Postbanken
inngikk i 1995 en avtale om integrering av Postbanken i de
øvrige bankenes fellessystemer i betalingsformidlingen. Som en
følge av avtalen har Postbankens og de øvrige bankenes kort
f.o.m. 9. mai 1996 stort sett kunnet bli benyttet i hverandres
minibanker og betalingsterminaler. Bankenes betalingsterminaler
befinner seg blant annet i kiosker, butikker, handlesentre og
postkontorer, mens oljeselskapenes terminaler er utplassert på
bensinstasjoner. Figur 4.3.7 viser utviklingen i antall
terminaler eid av bankene og oljeselskapene, og utviklingen i
antall steder med bankenes og oljeselskapenes terminaler.
Samlet økte antall betalingsterminaler og
brukersteder med henholdsvis 12 og 16 prosent fra 1997 til 1998,
en noe svakere vekst enn i året før. Fra 1994 har antall
betalingsterminaler og brukersteder økt med henholdsvis 78 og 90
prosent. Ved utgangen av 1998 var det 52 235
betalingsterminaler fordelt på 38 029 brukersteder i Norge. Det
er bankene som har stått for den klart største økningen i
antall betalingsterminaler de siste årene. Ved utgangen av 1998
var det nesten 47 000 bankeide terminaler i Norge. Oljeselskapene
var tidligere ute med betalingsterminaler, og den største
økningen kom på 1980-tallet. Som følge av rasjonaliseringer er
antall terminaler eid av oljeselskapene gått noe ned fra 1995,
men antall steder med terminaler har vært relativt stabilt siden
1991. I 1998 var det en liten økning i både antallet
brukersteder og terminaler på bensinstasjoner.
Figur
4.3.8 Bruk av bankenes og oljeselskapenes betalingsterminaler
1991-98. Antall transaksjoner (millioner)
Figur 4.3.8 viser at det har vært en sterk
vekst i bruken av betalingsterminaler. Antallet transaksjoner i
betalingsterminaler er nesten femdoblet fra 1991 til 1998. Det
har vært størst vekst i bankenes terminaler, men også bruken
av oljeselskapenes terminaler har økt markert. Oljeselskapenes
terminaler aksepterer bankkort og internasjonale betalingskort i
tillegg til egne kort. Over 56 prosent av transaksjonene i
oljeselskapenes terminaler skjedde ved bruk av oljeselskapenes
egne kort i 1998.
Figur
4.3.9 Gjennomsnittlig antall transaksjoner per betalingsterminal
per dag 1990-98
Figur 4.3.9 viser at bankenes og
oljeselskapenes terminaler utnyttes i stadig større grad. I
gjennomsnitt ble oljeselskapenes terminaler brukt 39 ganger per
dag i 1998 mot 37 ganger i 1997, mens bankenes terminaler ble
brukt 16 ganger per dag i 1998 mot 15 ganger i 1997.
Minibank
Figur
4.3.10 Antall minibanker 1991-98
1) Inklusive Postbanken.
Den største økningen i antall minibanker fant
sted på midten av 1980-tallet. På 1990-tallet har veksten i
antall minibaker vært beskjeden. Ved utgangen av 1998 fantes det
totalt 1 944 minibanker i Norge. Figur 4.3.10 viser utviklingen i
antall minibanker fordelt på forretningsbankene (inklusive
Postbanken) og sparebankene. Forretningsbankene hadde like mange
minibanker i 1988 som i 1997, men antallet økte med over 7
prosent i 1998. Fra 1988 til 1998 har sparebankene på sin side
økt sitt antall med 28 prosent, til tross for en marginal
nedgang fra 1997 til 1998. Utviklingen i antall minibanker i
denne perioden må ses i sammenheng med strukturelle endringer i
banksektoren og framveksten av betalingsterminaler med mulighet
for kontantuttak (cash-back).
I 1998 ble det foretatt 107 millioner
minibankuttak i Norge, en økning på 3 prosent fra 1997 og 62
prosent fra 1991. Antall minibankuttak har økt relativt mer i
forretningsbankene enn i sparebankene fra 1991.
Figur
4.3.11 Antall kontantuttak i minibank og skranke i
forretningsbankene 1991-98. Millioner
Figur 4.3.11 viser antall uttak fra minibank og
over skranke i forretningsbankene. I 1998 ble det foretatt 46
millioner uttak fra forretningsbankenes minibanker. Det er en
økning på 5 prosent i forhold til 1997. Til sammenligning ble
det foretatt 22 millioner kontantuttak over skranke i
forretningsbankene i 1998, noe som utgjør en reduksjon på 11
prosent fra 1997.
I alt ble det tatt ut over 102 milliarder
kroner fra minibankene i 1998. Det er en økning på 8 prosent
fra 1997 og nesten en fordobling i fra 1991. Relativt sett har
økningen gjennomgående vært større i forretningsbankene enn i
sparebankene. Hvert minibankuttak var i gjennomsnitt på 910
kroner i 1998, mot 954 kroner i 1997. I 1991 var hvert uttak på
781 kroner. Figur 4.3.12 viser utviklingen i utnyttelsen av
minibankene på 1990-tallet. Sparebankenes minibanker har
gjennomgående vært noe mer brukt enn forretningsbankenes. I
1998 ble det i gjennomsnitt foretatt 157 uttak per dag i
sparebankenes minibanker mot 146 uttak per dag i
forretningsbankenes.
Figur
4.3.12 Gjennomsnittlig antall uttak per minibank per dag 1990-98
Bankenes minibanker aksepterer både bankkort,
internasjonale betalings- og kredittkort og innenlandske
kredittkort. De aller fleste minibankuttakene blir foretatt med
bankkort. Bankkort kan også brukes til kontantuttak i
betalingsterminaler (cash-back). Grunnet ulike
registreringsrutiner i betalingsterminalene, har det vist seg
vanskelig å få tall for antall kontantuttak i
betalingsterminaler. Det er imidlertid grunn til å anta at
antall kontantuttak i betalingsterminaler har økt sterkt de
siste årene. Opplysninger om et utvalg av kontantuttakene i
betalingsterminaler indikerer at gjennomsnittlig uttaksbeløp er
370 kroner.
4.4 Sedler
og mynt
Norges Bank utsteder sedler og mynt i det
omfang som etterspørres av bankene og posten. Sedler og mynt
etterspørres for å gjennomføre betalingstransaksjoner og til
oppbevaring av formue.
Det er i første rekke husholdningene som
benytter kontanter som betalingsmiddel. Det er rimelig å anta at
veksten i både den transaksjons- og formuesrelaterte
etterspørselen etter kontanter er positivt korrelert med
utviklingen i de makroøkonomiske hovedstørrelsene.
Tilgjengelighet og kostnader ved alternative betalingsmidler og
endringer i folks holdninger og betalingsvaner er andre viktige
faktorer som kan forklare utviklingen i kontantbruken og
kontantomløpet.
Kontantomløpet
Verdien av utestående seddel- og
myntbeholdninger har økt omtrent i takt med privat konsum siden
1990. Dette kan synes overraskende, tatt i betraktning den sterke
veksten i elektronisk betalingsformidling og kortbruk. En
forklaring kan være at økt spesialisering i økonomien har
bidratt til en økning i antall transaksjoner. En annen
forklaring kan være at det lave rentenivået de siste årene har
redusert kostnadene med å holde kontanter. Den relativt sterke
veksten i myntomløpet forklares ved utbredelsen av
bompengeordninger, spill og myntautomater etc. I tillegg har
20-kronemynten fra 1994 bidratt til at verdien av myntomløpet
har økt.
Figur
4.4.1 Kontantomløpet 1991- 98. Årsgjennomsnitt i millioner
kroner
Kontantomløpet varierer betydelig gjennom
året, med spesielt store beholdninger ute blant publikum i
sommermånedene og ved juletider. Årsgjennomsnittet for
kontantomløpet økte fra 30,6 milliarder kroner i 1991 til 43,6
milliarder kroner i 1998, en økning på 42,5 prosent. Både
seddel- og myntomløpet har økt gjennom hele perioden.
Sedler
Sedler i omløp økte i 1998 med 2 204
millioner kroner til 40 487,3 millioner kroner
(gjennomsnittsverdier). Dette er en økning på 5,8 prosent i
forhold til 1997. I 1998 var verdien av kontantomløpet fordelt
med 93 prosent på sedler og 7 prosent på mynt.
Figur
4.4.2 Seddelomløpets sammensetning 1991-1998. Årsgjennomsnittet
i millioner kroner
Figur 4.4.2 viser utviklingen for de ulike
seddelvalørene. Verdien av utestående 1000-kronesedler er klart
størst, mens 500-kroneseddelen er nest størst. 69 prosent av
utestående seddelomløp er 1000-kronesedler, og de har
gjennomgående lav omløpshastighet. Det indikerer at denne
seddelen i stor grad brukes til formuesplassering.
200-kroneseddelen har nå passert 100-kroneseddelen i verdi.
200-kroneseddelen ble introdusert i 1994, og ved utgangen av 1998
var verdien av 200-kronesedler i omløp 3 991 millioner kroner.
Verdien av 500-kronesedler i omløp har økt fra 828 millioner
kroner i 1991 til 5 503 millioner kroner ved utgangen av 1998.
Målt i verdi var 100-kroneseddelen nummer to i 1997, men falt
til nummer fire i 1998.
Figur
4.4.3 Seddelomløpets sammensetning 1991-1998. Årsgjennomsnittet
i prosent av verdi.
Figur 4.4.3 viser at verdien av
årsgjennomsnittet for 1000-kroneseddelen har utgjort rundt 70
prosent av det totale seddelomløpet på hele 1990-tallet.
Figuren viser også at 100-kroneseddelens andel av seddelomløpet
er synkende og var 7,8 prosent ved utgangen av 1998.
100-kroneseddelens andel er i stor grad tatt over av 200- og
500-kronesedler. 50-kroneseddelen utgjør en liten, men stabil
andel av seddelomløpet. Ved utgangen av 1998 var den 1,7 prosent
av seddelomløpet.
Figur
4.4.4 Sedlenes omløpshastighet 1991-1998 1)
1) Antall ganger sedlene
i gjennomsnitt passerer Norges Bank per år.
Omløpshastigheten for sedler (definert som
antall ganger sedlene passerer gjennom Norges Bank per år) har
holdt seg forholdsvis stabil de senere årene, men har sunket noe
i 1998 (figur 4.4.4). Omløpshastigheten var 4,71 i 1998 mot 5,17
i 1997. Den forholdsvis høye omløpshastigheten på 200- og
500-kronesedler skyldes i vesentlig grad at disse valørene i
stor grad har erstattet 100-kronesedler i minibanker og publikums
bruk av minibanker som en hovedkilde for uttak av kontanter.
Helautomatiske seddelsorteringssystemer ved
Norges Banks distriktsavdelinger teller, ekthetskontrollerer og
kvalitetssorterer brukte sedler som kommer inn fra banker og
postkontor. I samme prosess destrueres sedler som ikke lenger er
av sirkulasjonskvalitet. Bankene og posten leverte i 1998 inn 494
millioner sedler til Norges Bank for sortering og
ekthetskontroll. I forhold til 1997 representerer dette en
nedgang på 4,5 prosent. Denne nedgangen bryter en forholdsvis
stabil og økende trend for inngangen av sedler til Norges Bank
de siste årene. Nedgangen skyldes i vesentlig grad en overgang
fra 100-kronesedler til høyere valører i minibanker. Regnet i
kroner økte inngangen av sedler til Norges Bank med 6,9 prosent.
Antall destruerte sedler i 1998 er påvirket av Norges Banks
beslutning om ikke å makulere sedler for å bygge opp en ekstra
reserve fram mot årtusenskiftet.
Mynt
Verdien av skillemynt i omløp var på vel 3
milliarder i 1998, etter at omløpet av 25-øremynter og
kobbermynt ble tatt ut av myntomløpet i 1998 og utestående
beholdning ble avskrevet og dermed inntektsført. Når en ser
bort fra 25-øre- og kobbermynter er det en økning på 7,6
prosent.
Figur
4.4.5 Skillemyntomløpets sammensetning 1991-1998.
Årsgjennomsnitt i millioner kroner
Figur 4.4.5 viser skillemyntomløpets
sammensetning. 10-kronemynten er fortsatt størst målt i verdi,
men 20-kronemynten reduserer stadig forspranget. I 1998 var
verdien for årsgjennomsnittet for 10-kronemynt 1 030 millioner
kroner, mens verdien for 20-kronemynt var steget til 779
millioner kroner. Verdien for 1-kronemynt i omløp steg med 43
millioner kroner i 1998.
De andre myntvalørenes andeler av myntomløpet
er blitt redusert siden lanseringen av 20-kronemynten, dette
gjelder spesielt 10-kronemynten. Dette er illustrert i figur
4.4.6.
Figur
4.4.6 Skillemyntomløpets sammensetning 1991-1998.
Årsgjennomsnitt i prosent av verdi.
Figur
4.4.7 Skillemyntenes omløpshastighet 1) 1993-98
1) Antall ganger myntene
i gjennomsnitt passerer Norges Bank per år.
Figur 4.4.7 viser at omløpshastigheten til de
ulike myntvalørene har vært forholdsvis stabil de siste årene.
Omløpshastigheten er størst for de største myntvalørene. Bruk
av mynt i automater i forbindelse med bl.a. bomveier, parkering,
spill og telefon, fører til en fortsatt økning i myntomløpet
og i inngangen av mynt til Norges Bank. I 1998 var den totale
inngangen av mynt til Norges Bank 887 millioner mynt, en økning
på 5,8 prosent i forhold til 1997.
4.5
Internasjonal betalingsformidling
Internasjonal kortbruk
Figur
4.5.1 Nordmenns bruk av kort i utlandet 1995-98. Antall
transaksjoner (tusen)
Nordmenns betalinger i utlandet skjer i stadig
økende grad med kort. Figur 4.5.1 viser nordmenns bruk av kort i
utlandet målt i antall transaksjoner. Den dominerende andelen av
betalinger med kort i utlandet har gjennom hele perioden blitt
foretatt med de internasjonale betalingskortene. I 1998 ble de
internasjonale betalings- og kredittkortene brukt i mer enn 95
prosent av tilfellene, og bensinkortene i underkant av 5 prosent
av tilfellene. Nordmenns bruk av internasjonale betalings- og
kredittkort har økt hvert år fra 1991, målt i både antall
transaksjoner og i totalt beløp.
Europeiske sparebanker har opprettet et
internasjonalt minibanknettverk kalt Eufiserv. Nettverket har
vært operativt siden 1991, og kan benyttes av samtlige
sparebanker i Norge. I 1998 ble det foretatt 230 000
transaksjoner i utenlandske minibanker knyttet opp mot Eufiserv
med norske betalingskort, en økning på 32 prosent fra 1997. Det
ble registrert 293 000 transaksjoner i norske minibanker med
utenlandske kort via Eufiserv i 1998.
Bensinkort har vært benyttet over
landegrensene siden begynnelsen av 1980-tallet. Hovedregelen er
at selskapenes kort bare aksepteres av utenlandske
søsterselskaper, men enkelte oljeselskaper aksepterer også
andre selskapers kort. Nordmenns bruk av bensinkort i utlandet
økte kraftig fra 1996 til 1997, men i 1998 har antall
transaksjoner med bensinkort i utlandet bare økt marginalt i
forhold til 1997.
Figur
4.5.2 Utlendingers bruk av kort i Norge 1995-98. Antall
transaksjoner (tusen)
Figur 4.5.2 viser at den dominerende andelen av
utlendingers kortbruk i Norge skjer ved bruk av internasjonale
betalings- og kredittkort mens 7 prosent av kortbruken gjaldt
bruk av kort på bensinstasjoner.
Overførsler fra Norge til utlandet
Figur 4.5.3 Overførsler
fra Norge til utlandet 1994-98. Antall transaksjoner (tusen)
Figur 4.5.3 viser antall overførsler fra Norge
til utlandet ved bruk av valutasjekker og tjenestene Valutagiro
og Eurogiro (tilbys bare av Postbanken). Det har vært en markert
nedgang både i bruken av valutasjekker og giro siden 1994. Fram
til 1997 skyldtes nedgangen i antallet girooverførsler en
reduksjon i antall Eurogirooverførsler. Tjenesten
"Valutagiro" økte en del etter at den ble introdusert
av BBS i 1995, men tjenestens andel av de totale overførslene
til utlandet var forholdsvis lav, og den ble tatt av markedet i
1998.
SWIFT (Society for Worldwide Interbank
Financial Telecommunications)
SWIFT-systemet er et elektronisk nettverksystem
for overføring av meldinger. Systemet har en sentral rolle i den
internasjonale betalingsformidlingen og brukes til det
vesentligste av de overføringene som foretas både mellom norske
institusjoner og mot utlandet. Ved utgangen av 1998 var det over
3000 medlemmer av systemet, som har over 6500 brukere i 178 land.
Det er 21 norske medlemmer av SWIFT (inklusive Norges Bank). I
tillegg kommer BBS som er registrert som bruker, og utenlandseide
banker med kontorer i Norge som har selvstendig tilknytning til
SWIFT.
Antall meldinger formidlet i dette systemet er
stadig økende. På verdensbasis ble det i 1998 sendt 937
millioner meldinger, en økning på 15 prosent fra 1997. Det
samlede antall norske meldinger utgjorde i 1998 rundt 8 millioner
meldinger mot om lag 7 millioner meldinger i 1997. Antall
SWIFT-meldinger kan ikke benyttes som direkte mål på antall
transaksjoner som sendes over nettet. Det er ikke uvanlig at det
for en enkelt transaksjon sendes 2-3 meldinger. I tillegg kommer
en rekke andre typer meldinger, som for eksempel bekreftelser på
handler, saldoutskrifter og systemmeldinger. Bankene kan også
avtale seg imellom å sende flere transaksjoner på samme
melding. Endringer i handelsmønster og -systemer vil dermed
kunne påvirke antallet meldinger, selv om antall transaksjoner
er uendret.