Norges Banks årsrapport om betalingsformidlingfor 1998
5. PRISER I BETALINGSFORMIDLINGEN
Fra 1989 til og med 1995 samlet Norges Bank inn
statistikk om prisutviklingen i betalingsformidlingen hvert
halvår. Etter 1995 har statistikken blitt gitt ut årlig. I år
ble den først publisert i et eget hefte om priser i
betalingsformidlingen. De samme dataene er brukt i denne
rapporten. Rapporten omfatter 9 forretningsbanker (inkludert
Postbanken) og 18 sparebanker. De utgjør henholdsvis 89 og 69
prosent av bankgruppenes markedsandeler målt etter innskudd på
anfordring. Prisene i rapporten er innhentet ved årsskiftet
mellom hvert år. Prisene for 1999 er innhentet 1. januar 1999.
De to bankgruppenes gjennomsnittspriser er
beregnet ved å veie pris per transaksjon i den enkelte bank med
den enkelte banks andel av innskudd på anfordring. I disse
vektingene er Postbanken holdt utenom. Den er deretter vektet inn
med markedsandeler målt etter antall transaksjoner.
Gjennomsnittsprisene for alle bankene i undersøkelsen er
beregnet ved å veie de to bankgruppenes priser med bankgruppenes
faktiske markedsandeler målt etter antall transaksjoner i løpet
av 1998.
Alle bankene i undersøkelsen opererer med
reduserte priser eller prisfritak for spesielle konto- eller
kundegrupper på tjenester som i utgangspunktet er prisbelagt.
Den vanligste kundegruppen med reduserte priser eller prisfritak,
er honnørkontokunder. Det er ikke tatt hensyn til slike
"rabatter" for spesielle kunder/konti i beregningen av
gjennomsnittsprisene. De reelle gjennomsnittsprisene for disse
tjenestene er derfor noe lavere enn i figurene og tabellene.
5.1 Innenlandsk betalingsformidling
Prisene på de fleste typer betalingstjenester
har økt gjennom 1990-årene. Det er rimelig å se dette i
sammenheng med reduksjonen av rentemarginen i samme periode.
Prisene gjenspeiler trolig i større grad enn tidligere de reelle
kostnadene bankene har i forbindelse med betalingsformidlingen.
Figur 5.1.1 Priser på
sentrale betalingstjenester og minibankuttak 1990-99.
Gjennomsnitt for alle banker (kroner)
1) Uttak i andre bankers minibank utenom
åpningstid.
Figur 5.1.1 viser gjennomsnittsprisene på noen
av de vanligste betalingstjenestene. For perioden sett under ett
har prisene økt mest for kostnadstunge tjenester, som giro
levert i skranke og personsjekk. Det er fordi bankene forsøker
å vri etterspørselen over til mer kostnadseffektive tjenester,
som f.eks. elektronisk giro, brevgiro og betalingskort, gjennom
sin prispolitikk. For de fleste elektronisk baserte
girotjenestene (i figuren representert ved remittering uten
melding og telegiro) og korttjenestene har det vært små
økninger i prisene på 1990-tallet. Gjennomsnittsprisen på
minibankuttak har økt jevnt gjennom hele perioden. Prisen på de
elektroniske betalingstjenestene er gjennomgående betydelig
lavere enn prisen på de blankettbaserte tjenestene. Det bør
imidlertid bemerkes at det også er faste gebyr for brukerne for
flere av de elektroniske betalingstjenestene. De er ikke tatt med
i denne undersøkelsen.
Blankettbaserte girotjenester
Figur 5.1.2 Priser på
blankettbaserte girotjenester 1990-99. Gjennomsnitt for alle
banker (kroner)
1) Eksklusive porto per forsendelse.
Figur 5.1.2 viser prisutviklingen for
blankettbaserte girotjenester. Gjennom 1998 var det en markert
prisoppgang på giro betalt kontant og giro levert i skranke.
Begge disse tjenestene er kostnadstunge og krever stor grad av
manuell behandling. For giro innsendt per brev har det vært en
svak prisoppgang. Denne tjenesten er mer kostnadseffektiv enn de
øvrige blankettbaserte tjenestene. Giro innsendt per brev antas
likevel å være dyrere for bankene å produsere enn elektroniske
girotjenester, som f.eks. betaling via telefon eller Internett
(se figur 5.1.3).
Elektroniske girotjenester
Figur 5.1.3 Priser på
elektroniske girotjenester 1990-99. Gjennomsnitt for alle banker
(kroner)
Figur 5.1.3 viser gjennomsnittsprisene på noen
av de mest brukte elektroniske girotjenestene.
Prisendringene på elektroniske girotjenester
har vært små sammenlignet med blankettbaserte tjenester.
Elektroniske tjenester har i utgangspunktet vært mer
"kostnadsriktig" priset. Selv om gjennomsnittsprisen
på de ulike elektroniske girotjenestene har økt svakt gjennom
perioden sett under ett, var det fra i fjor til i år en marginal
nedgang i prisene på mange av de elektroniske tjenestene. Prisen
på autogiro uten melding har økt mest, og prisen var ved
inngangen til 1999 1,50 kroner. Prisen på telegiro var på samme
tidspunkt på 2,33 kroner. Det er betydelig lavere enn
"konkurrenten" giro innsendt per brev, der prisen er
4,25 kroner (se figur 5.1.2). Gjennomsnittsprisen på betaling
via PC/Internett var ved inngangen til 1999 på 2,03 kroner, dvs.
omtrent på samme nivå som året før. Prisen på en sentral
tjeneste som remittering med melding (f.eks. lønnsutbetaling til
konto med melding til mottaker) har gått marginalt ned og var 1.
januar 1999 på 3,44 kroner.
Minibank og betalingsterminal
I de fleste av bankene i undersøkelsen
avhenger prisen på minibankuttak av om uttaket skjer i eller
utenom bankenes åpningstid og om uttaket foretas i egen eller
andre bankers minibank. Med uttak i andre bankers minibank menes
uttak fra minibanker som ikke eies av den banken hvor kunden har
konto.
Figur 5.1.4 Priser på
bruk av kort i minibank og betalingsterminal 1990-99.
Gjennomsnitt for alle banker (kroner)
Figur 5.1.4 viser at gjennomsnittsprisene på
ulike typer minibankuttak har økt gjennom 1990-årene. I
gjennomsnitt kostet det mest å ta ut kontanter i andre bankers
minibank utenom åpningstid. Ved inngangen til 1999 kostet et
slikt uttak kr 4,46. Uttak i egen banks minibank utenom
åpningstid kostet 3,79 kroner (en økning fra 3,49), mens uttak
i andre bankers minibank i åpningstiden kostet 2,19 kroner.
Uttak i egen banks minibank i åpningstiden er fortsatt gratis i
de fleste bankene og derfor ikke tatt med i figuren.
Gjennomsnittsprisen på bruk av kort i betalingsterminal er
relativt stabil, noe den har vært gjennom hele 1990-tallet. Ved
inngangen til 1999 kostet en betaling i gjennomsnitt 2,07 kroner.
Det er ikke særskilt betaling for kontantuttak i
betalingsterminal i forbindelse med varekjøp.
Forretningsbankene og sparebankene
Tabell 5.1.2 og 5.1.3 i vedlegget viser at det
var relativt små forskjeller i gjennomsnittsprisene til
forretnings- og sparebankene ved inngangen til 1999. Størst
forskjell i prisene på de blankettbaserte tjenestene var det på
bruk av personsjekk, giro levert i skranke og giro betalt
kontant. Forretningsbankene var i gjennomsnitt dyrere enn
sparebankene på personsjekk og giro betalt kontant, mens
sparebankene i gjennomsnitt var dyrere enn forretningsbankene på
giro levert i skranke. Forretningsbankene hadde ved inngangen til
1999 marginalt lavere gjennomsnittspriser enn sparebankene på
bruk av betalingsterminaler (EFTPOS), avtalegiro og brevgiro.
Sparebankene hadde på sin side marginalt lavere
gjennomsnittspriser enn forretningsbankene på giro via
PC/internett, remittering med kundeidentifikasjon (KID) og
melding, og på minibanktjenester – både i og utenfor
åpningstid.
Det var også relativt små forskjeller i
prisene til de to bankgruppene for perioden sett under ett.
Forretningsbankene hadde de høyeste gjennomsnittsprisene gjennom
hele perioden det er opplysninger for på uttak i egen og andre
bankers minibank utenom åpningstid og på alle
bedriftsterminalgirotjenestene. Sparebankene har stort sett hatt
de høyeste gjennomsnittsprisene på brevgiro og avtalegiro. For
de øvrige tjenestene har det variert fra år til år hvem som
har hatt de høyeste gjennomsnittsprisene.
Spredning i prisene
Figur 5.1.5 Prosentvis
antall banker innenfor ulike prisintervaller per 1.1.99.
Blankettbaserte girotjenester
Figur 5.1.6
Prosentvis antall banker innenfor ulike prisintervaller per
1.1.99. Elektroniske girotjenester
Figur 5.1.7 Prosentvis
antall banker innenfor ulike prisintervaller per 1.1.99.
Minibankuttak og bruk av kort i betalingsterminal
Figurene 5.1.5 - 5.1.7 viser spredningen i
bankenes priser på ulike betalingstjenester. Bankene er her veid
etter størrelse, dvs etter innskudd på anfordring. Figurene
viser også veide gjennomsnittspriser og minimums- og
maksimumspriser. Prisintervallene i figurene er bestemt etter
skjønn for å illustrere spredningen i prisene med utgangspunkt
i de veide gjennomsnittsprisene.
Det er fortsatt relativt stor spredning i
enkeltbankenes priser på mange av tjenestene. Målt i kroner er
spredningen størst for de blankettbaserte tjenestene. Laveste
pris på giro betalt kontant er 12 kroner, mens høyeste pris er
30 kroner. Om lag 4 prosent av bankene i undersøkelsen
("bankene" skal her forstås som andel av bankenes
samlede innskudd på anfordring) har en pris på 12 til 16 kroner
på denne tjenesten, mens 24 prosent har en pris på 16 til 21
kroner. Prisen på giro levert i skranke varierer fra 6 til 25
kroner. Spredningen er mye mindre for giro innsendt per brev. 31
prosent av bankene har en pris på 4 til 5 kroner på giro
innsendt per brev, mens 55 prosent har en pris på 10 til 12
kroner på personsjekk. Laveste pris på personsjekk er på 3
kroner. Ingen banker i undersøkelsen tilbyr noen av disse
tjenestene gratis.
Målt i kroner er spredningen i prisene på de
elektroniske girotjenestene mindre enn på de blankettbaserte
tjenestene. Det er likevel relativt stor variasjon i prisene.
Bare 1 prosent av bankene tilbyr autogiro med melding gratis,
mens 14 prosent tar fra 4 til 5 kroner. For autogiro uten melding
har 28 prosent av bankene en pris på 2 til 3 kroner, mens bare 4
prosent av bankene tilbyr tjenesten gratis. Prisene på telegiro
varierer fra 0 til 3 kroner. To tredjedeler av bankene har en
pris på 2 til 3 kroner.
Kontantuttak i andre bankers minibank i
åpningstiden er gratis i 60 prosent av bankene, mens 33 prosent
av bankene tar mellom 5 og 5,50 kroner for slike uttak.
Spredningen er noe mindre for uttak i egen banks minibank utenom
åpningstid. For uttak i andre bankers minibank utenom
åpningstid har 52 prosent av bankene en pris på mellom kr 5 og
5,50, mens bare én bank (som utgjør en ubetydelig del av
innskudd på anfordring) tilbyr denne tjenesten gratis. Det er
relativt liten spredning i prisene på bruk av kort i
betalingsterminal. Tjenesten er gratis i 6 prosent av bankene,
mens de resterende 94 prosent av bankene har en pris på 3 kroner
eller mindre.
5.2
Overførsler til utlandet
Figur 5.2.1 Priser på
overførsler til utlandet per 1.1.99. Gjennomsnitt for alle
banker (kroner)
Figur 5.2.1 viser bankenes gjennomsnittspriser
ved inngangen til 1999 på overførsler til utlandet.
Papirbaserte betalingsoppdrag til utlandet koster gjennomgående
noe mer enn elektroniske tjenester. Prisforskjellen er minst på
SWIFT-hasteoverførsler.
Prisene på overførsler til utlandet avhenger
av størrelsen på beløpet som overføres. De fleste bankene i
undersøkelsen opererer i tillegg med pristillegg ved
forsendelser av bekreftelser til betalingsmottaker. I en rekke
banker belastes også kundene for kontante innbetalinger og
omvekslinger i tredjelands valuta. Kundenes reelle
overførselskostnader kan derfor være høyere enn de prisene som
er oppgitt i figur 5.2.1.