Petroleumsfondet

Utskrift

Statens petroleumsfond 1990-99

Stortinget vedtok Lov om Statens petroleumsfond i 1990. Finansdepartementet er ansvarlig for forvaltning av fondet, men har delegert utførelsen av den løpende forvaltningen til Norges Bank. Alle fondets midler er plassert i utenlandske obligasjoner og aksjer.

Overskuddet på statsregnskapet skal spares i Petroleumsfondet. Det første innskuddet var overskuddet for 1995, som ble overført 31. mai 1996. Ved utgangen av 1996 og 1997 ble forventet overskudd for disse årene overført. Siden 1998 er deler av forventet overskudd på statsregnskapet blitt tilført gjennom året. Men endelig avsetning foretas først når statsregnskapet for året foreligger, i løpet av første halvår året etter.

Siden loven trådte i kraft i 1990, har statsregnskapet vist overskudd fra og med 1995. Av tabell 1 framgår det at avsetningene etter det har variert fra om lag 2 milliarder kroner for 1995 til vel 60 milliarder for 1997. Samlet for årene 1995-99 har det vært avsatt 165,7 milliarder kroner.

Tabell 1: Avsetninger til Statens petroleumsfond. Millioner kroner

Hovedtall

Petroleumsfondets midler har vært plassert i rentebærende verdipapirer, og fra 1998 også i aksjer. Avkastningen av disse investeringene fra og med 1997 framgår av tabell 2. Norges Bank har i hvert av årene oppnådd høyere avkastning enn referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastsatt. Meravkastningen var 0,21 prosent i 1997, 0,20 prosent i 1998 og 1,11 prosent i 1999. Vi har ikke tatt med tall for 1996. Fondet var da mindre enn 2 milliarder kroner og forvaltningen startet i juni.

Tabell 2: Avkastning og markedsverdi av Petroleumsfondets valutaportefølje

For å vurdere utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft er det mest relevant å se på avkastningen målt mot den valutakurven som tilsvarer sammensetningen av fondets referanseportefølje. Avkastningen mot norske kroner gir ikke et godt bilde av utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft.

Tabell 3 viser avkastningen korrigert for prisstigning og forvaltningskostnader. Med fradrag for disse to komponentene har den akkumulerte netto realavkastningen siden 1. januar 1997 vært på 28,6 prosent.

Tabell 3: Nominell og reell avkastning av Petroleumsfondet 1997-99 i prosent, regnet mot fondets valutakurv

* Veid gjennomsnitt av konsumprisstigningen i de land som i vedkommende år inngår i fondets referanseportefølje.
** Kostnadene i 1997 var klart lavere enn i 1998, men er ikke beregnet nøyaktig.

Forvaltningskostnadene er beregnet fra og med 1998. Både i det året og i 1999 utgjør disse kostnadene mindre enn en promille av forvaltningskapitalen i Petroleumsfondet. Det finnes ikke andre fond som er helt klare paralleller til Statens petroleumsfond andre steder i verden. Nærmest kommer trolig de to petroleumsfondene i delstatene Alaska i USA og Alberta i Canada. Disse fondene er på henholdsvis om lag 225 og 100 milliarder kroner, og de hadde i regnskapsårene 1998 og 1999 forvaltningskostnader på 0,12-13 prosent av forvaltningskapitalen. Store utenlandske pensjonsfond som CALPERS i USA og det største europeiske pensjonsfondet ABP i Nederland oppgir å ha forvaltningskostnader som ligger på om lag en promille av forvaltningskapitalen.

Perspektiver på størrelsen av Petroleumsfondet

Ved utgangen av 1999 var markedsverdien av Petroleumsfondets valutaportefølje på 222 milliarder kroner. I Nasjonalbudsjettet 2000 anslår Finansdepartementet at Statens petroleumsfond ved utgangen av 2000 vil være på 294 milliarder kroner, og ved utgangen av 2003 på 655 milliarder kroner. Figur 1 viser at Statens petroleumsfond allerede i dag er den desidert største porteføljen av verdipapirer som forvaltes fra Norge.

Figur 1: Størrelsen på Statens petroleumsfond i forhold til annen kapitalforvaltning i Norge. Markedsverdier i milliarder norske kroner.

Statens petroleumsfond er en viktig del av sparekapitalen i offentlig sektor, men fondet er ikke svært stort i forhold til størrelsen av offentlig sektor. Offentlig forbruk var i 1998 på 220 milliarder kroner, mens utgiftene til alders- og uførepensjoner i folketrygden var på 84 milliarder. Petroleumsfondet tilsvarer altså om lag ett års offentlig forbruk og knapt tre års pensjonsutbetalinger.

Figur 2: Størrelsen på Statens petroleumsfond i forhold til offentlig sektors forbruk og forpliktelser. Milliarder norske kroner.

Statens petroleumsfond er ikke noe pensjonsfond, men økte statlige pensjonsutbetalinger i framtida er en viktig grunn til at staten bør ha høy sparing. Det er derfor naturlig å sammenligne Petroleumsfondet med nåverdien av statens forpliktelser i form av opptjente pensjoner. Gitt dagens regler for opptjening ble disse forpliktelsene i Nasjonalbudsjettet 2000 anslått til 2633 milliarder kroner. Dette anslaget er mer enn ti ganger større enn midlene i Statens petroleumsfond. De anslåtte forpliktelsene til alderspensjoner utover minstepensjon utgjorde alene 414 milliarder kroner. Folketallet i Norge er om lag 4,5 millioner. Det betyr at Petroleumsfondet ved utgangen av 1999 svarer til om lag 50 000 kroner for hver innbygger.

Figur 3: Størrelsen på Statens petroleumsfond i forhold til noen store internasjonale fond. Markedsverdier i milliarder norske kroner.

Figur 3 illustrerer at Petroleumsfondet i forhold til store internasjonale fond er en nokså beskjeden investor i kapitalmarkedene. For eksempel hadde det største amerikanske pensjonsfondet TIAA-CREF ved utgangen av 1998 en samlet forvaltningskapital på nesten 250 milliarder USD eller nesten 2000 milliarder norske kroner, og det nest største (CALPERS, for offentlig ansatte i California) en portefølje verdt om lag 1275 milliarder kroner. Det største europeiske pensjonsfondet (ABP, for offentlig ansatte i Nederland) hadde ved utgangen av 1998 en portefølje verdt omlag 275 milliarder NLG eller 1150 milliarder norske kroner.

I forhold til de totale markedsverdiene i de internasjonale kapitalmarkedene er Petroleumsfondet en liten investor. Tabell 4 viser fondets investeringer fordelt på regioner og aktivaklasser i forhold til markedskapitaliseringen i de markedene der investeringene er gjort. I hver region utgjør Petroleumsfondets aksjeinvesteringer mindre enn 0,1 prosent av markedskapitaliseringen.

Tabell 4: Petroleumsfondets andel av markedskapitaliseringen pr. 31.12.99 i de markeder der fondet investerer. Milliarder norske kroner og prosent.

* Verdien av andre obligasjoner enn statsobligasjoner er ikke tatt med. Tilsammen utgjør det 23,3 milliarder kroner.
** For aksjer oppgis den totale markedsverdien av de selskaper som inngår i Petroleumsfondets referanseindeks, som utgjør om lag 80 prosent av markedskapitaliseringen i hver region. For statsobligasjoner oppgis markedsverdien av alle statspapirer utstedt i de land der Petroleumsfondet investerer.