Ord og uttrykk
Aktivaklasser
Ulike typer verdipapirer, som for eksempel aksjer og obligasjoner.
Aktiv forvaltning
Forvalterne velger selv verdipapirer som de på basis av egne
analyser og vurderinger mener gir best avkastning. Motstykket til aktiv
forvaltning er passiv forvaltning, det vil si at forvalterne kun har som mål
å oppnå den samme avkastningen som på nærmere
angitte indekser av aksjer eller obligasjoner. Se indeksforvaltning.
Norges Bank setter klare rammer for de eksterne forvaltningsorganisasjoner
som velges for å drive aktiv forvaltning. De blir løpende
vurdert i forhold til definerte indekser, og de er pålagt en
maksimal ramme for det forventede avviket fra disse indeksene. Se relativ
volatilitet.
Aksjeindekser
En aksjeindeks angir den gjennomsnittlige avkastningen for de aksjer som
inngår i indeksen. Noen aksjeindekser utarbeides av aksjebørser,
mens andre utvikles av for eksempel konsulentselskaper, aviser eller
investeringsbanker. Det kan være flere ulike indekser i hvert land,
og det finnes noen internasjonale indekser basert på at et sett med
landindekser er veid sammen. Disse angir gjerne også avkastningen
fordelt på ulike bransjer. Det er betydelige forskjeller mellom
aksjeindekser, både når det gjelder hvor stor del av et lands
aksjemarked som er dekket, og med hensyn på beregningsmetoder.
Aksjeindekser brukes ofte som sammenligningsgrunnlag ved vurdering av den
avkastning aksjeforvaltere oppnår. Da er det viktig at den som
utarbeider en aksjeindeks viser åpenhet om hvordan indeksen er laget
og hvilke regler som brukes ved endringer av indeksen. Det er videre
viktig at indeksene konstrueres av andre enn de som forvalter porteføljene
(av hensyn til en realistisk resultatmåling). Det er meget
arbeidskrevende å konstruere og vedlikeholde internasjonale
aksjeindekser, og det er få miljøer som har etablert
internasjonale indekser som tilfredstiller nødvendige krav om
dokumentasjon, forutsigbarhet og åpenhet.
Aksjefuturekontrakter
Se futurekontrakter
Allokering
Allokeringsfunksjonen består i å fordele de midler som skal
investeres på ulike markeder og aktivaklasser. Taktisk
aktivaallokering består således i å velge andre aktiva-
eller markedssammensetninger enn i referanseporteføljen, med sikte
på å oppnå høyere avkastning.
Basispunkt
Et basispunkt er en hundredel av en prosent. Denne måleenheten
brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller i
kapitalforvaltning.
Depotinstitusjon
Vanligvis en bank. Den viktigste oppgaven til en depotinstitusjon eller
et depot er å sikre at den enkelte kundes verdipapirer er riktig
registrert og "oppbevart" i verdipapirsentralene i de enkelte
land der papirene er utstedt. Et depot har viktige funksjoner ved oppgjør
av verdipapirhandler og yter også regnskapstjenester. Det kan videre
avtales ulike typer tilleggstjenester, som overvåking av eksterne
forvaltere og utlån av verdipapirer.
Derivater
En samlebetegnelse på kontrakter basert på verdien av et
sett underliggende (fysiske) aksjer eller (fysiske) obligasjoner eller
indekser bestående av aksjer eller obligasjoner. De viktigste former
for derivater er futurekontrakter og opsjoner.
Differanseavkastning
Differansen mellom avkastningen i en faktisk portefølje og
avkastningen på en nærmere definert referanseportefølje.
Diversifikasjonsgevinster
En viktig del av kapitalforvaltning består i å veie
forventet avkastning mot risiko. Man vil gjerne ha en portefølje av
verdipapirer der forventet avkastning er så høy som mulig
gitt den risiko man er villig til å ta. For å finne den beste
avveiningen kan man først "luke bort" de porteføljer
som er slik at risikoen enkelt kan reduseres uten at det reduserer
forventet avkastning. En måte å oppnå dette på er å
diversifisere eller spre en portefølje på flere
aktivaklasser, flere verdipapirer innen hver aktivaklasse og flere land.
Durasjon
Renteinstrumenter har en pålydende verdi som tilbakebetales til kjøperen
ved forfall og rentekuponger som vanligvis betales til kjøperen på
faste tidspunkter gjennom løpetiden. Til sammen utgjør dette
instrumentets kontantstrømmer til kjøperen. Durasjon er den
gjennomsnittlige tid det tar før disse kontantstrømmene
mottas. Kontantstrømmene veies med størrelsen, slik at
tilbakebetalingstidspunktet for pålydende verdi vanligvis får
størst vekt. Det betyr at durasjonen kan betraktes som en korrigert
løpetid for instrumentet. Durasjonen er aldri lenger enn løpetiden,
og rentekuponger gjør at den vanligvis er kortere. Durasjonen
(egentlig modifisert durasjon) er dessuten et mål for hvor følsomt
prisen på instrumentet er for renteendringer (hvor mange prosent
prisen reduseres med når renten øker med en prosent). Lang
durasjon betyr at prisen er svært følsom for renteendringer.
Egenkapitalinstrumenter
Aktivaklasse som i hovedsak omfatter (fysiske) aksjer,
aksjefuturekontrakter og opsjoner knyttet til aksjeverdier.
Futurekontrakter
En futurekontrakt er en avtale om å levere en eiendel eller dens
pengeverdi på en forhåndsbestemt dag til en forhåndsbestemt
pris. Aksjefuturekontrakter handles på børs på samme måte
som aksjer. Mange land har velutviklede markeder med lave
transaksjonskostnader. Handel med aksjefuturekontrakter er derfor et
kostnadseffektivt virkemiddel for å foreta endringer og justeringer
i en aksjeportefølje. Det handles også futurekontrakter på
renteinstrumenter.
Geometrisk differanse
Forskjellen mellom to avkastningstall kan beregnes enten som en enkel
aritmetisk differanse (prosentpoeng som er forskjell i tallverdi), eller
som en geometrisk differanse der en sier hvor mange prosents forskjell det
er på avkastningstallene. For eksempel er den aritmetiske
differansen mellom 10 prosent og 11 prosent lik 1 prosentpoeng, mens den
geometriske differansen er lik (111/110-1)*100 = 0,9 prosent.
Globalt depot
Se depotinstitusjon.
Importveid valutakurv
Et gjennomsnitt av valutaene til Norges handelspartnere, med landenes
andeler i norsk import som vekter.
Indeksforvaltning
En indeksforvalter har som oppdrag å oppnå en avkastning som
er nær opp til avkastningen på nærmere angitte indekser
av aksjer eller obligasjoner. Om disse indeksene er bredt definert og
favner om store deler av markedene, som er tilfellet for de indekser
Petroleumsfondet bruker, vil man med indeksforvaltning oppnå omtrent
den samme avkastningen som gjennomsnittet av markedet. Se temaartikkelen "Kan
indeksforvaltning oppnå indeksavkastning". Indeksforvaltning
(også kalt passiv forvaltning) har lave forvaltnings- og
transaksjonskostnader sammenlignet med aktiv forvaltning.
Korrelasjon
Korrelasjonen mellom to variable beskriver graden av samvariasjon.
Dersom korrelasjonen er lik 1 beveger de to variablene seg alltid helt i
takt. Dersom det er null korrelasjon, beveger de seg helt uavhengig av
hverandre.
Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for å lide tap på grunn av at
utstederen av et verdipapir eller motparten i en verdipapirhandel ikke
oppfyller sine forpliktelser.
Kryssing (eller crossing)
Kjøp og salg av aksjeporteføljer utenom det ordinære
meglerapparatet ved at et fond samordner sine kjøp/salg med et
annet fond som ønsker å gjøre den motsatte
transaksjon.
Kvantil
I beskrivelser av risiko er det vanlig å beregne en-prosents eller
fem-prosents kvantilen, det vil si den avkastningen som er så dårlig
at den bare vil opptre i en av hundre eller fem av hundre tilfeller.
Markedskapitaliseringsvekter
Markedskapitaliseringsvekter er vekter som svarer til den andel hvert
aktivum eller aktivaklasse eller land/region har av total markedsverdi
innenfor et definert univers. For Petroleumsfondet brukes slike vekter til
å bestemme hvor stor andel hvert lands aksjeindeks skal ha i
totalindeksen for en region.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko knyttet til bevegelser i markedspriser, som for
eksempel aksjekurser og renter.
Meravkastning
Se differanseavkastning.
Obligasjonsfuturekontrakter
Se futurekontrakter
Obligasjonsindeks
Som aksjeindeks.
Oppgjørsrisiko
Oppgjørsrisiko er risiko for å lide tap fordi utveksling av
betaling og verdipapir ikke går som det skal etter en avtalt handel.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risiko for å lide tap fordi det gjøres
feil eller fordi de rutiner som følges ikke svarer til formålet
med rutinene. Operasjonell risiko er nært knyttet til kompetansenivå
hos medarbeidere og til hvor godt kvalitetssikret arbeidsrutinene er.
Opsjoner
En opsjon er en rett (men ikke en plikt) til å kjøpe eller
selge et verdipapir til en bestemt pris på eller innen et bestemt
tidspunkt. Opsjoner brukes foreløpig ikke i forvaltningen av
Petroleumsfondet.
Rebalansering
I referanseporteføljen definert av Finansdepartementet er
aksjeandelen 40 prosent og obligasjonsandelen 60 prosent. Innen hver av de
to aktivaklassene inngår de enkelte landindekser med fastsatte
vekter, som er markedskapitaliseringsvekter for aksjer og BNP-vekter for
obligasjoner. Over tid vil ulik utvikling i aksjeverdiene mellom landene
bety at markedskapitaliseringsvektene vil endre seg. Rebalansering vil si
å "nullstille" referanseporteføljen med overgang
til nye vekter. For Petroleumsfondet har Finansdepartementet bestemt at
aksjedelen i referanseporteføljen skal rebalanseres ved inngangen
til hvert kvartal. BNP-vektene endres bare årlig, med årlig
rebalansering av obligasjonsdelen i referanseporteføljen.
Referanseportefølje
En aksjeindeks eller obligasjonsindeks som en forvalter resultatmåles
i forhold til. For forvaltningen av Petroleumsfondet har
Finansdepartementet definert en referanseportefølje der aksje- og
obligasjonsindekser for 21 land er veid sammen.
Relativ volatilitet
Ved delegering av et forvaltningsoppdrag vil oppdragsgiveren vanligvis
sette rammer for hvor mye risiko forvalteren kan ta. Det kan gjøres
ved å definere en referanseportefølje og samtidig legge inn
en grense for hvor mye den faktiske porteføljen kan avvike fra
referanseporteføljen. Dersom man ønsker én enkelt
grenseverdi for hele porteføljen, kan det være hensiktsmessig
å legge begrensningene på den forventede forskjellen mellom
faktisk avkastning og avkastningen på referanseporteføljen.
Finansdepartementet har definert et slikt mål overfor Norges Bank,
og det er også definert hvilket modellverktøy som skal brukes
for å beregne forventet forskjell i avkastning. Målet er
definert som forventet relativ volatilitet, som er forventet standardavvik
på avkastningsforskjellen mellom den faktiske porteføljen og
referanseporteføljen. Rammen for Norges Bank er satt til 1,5
prosent forventet relativ volatilitet. Om hele rammen utnyttes, vil
faktisk avkastning likevel i gjennomsnittlig to av tre år avvike med
mindre enn 1,5 prosentpoeng fra avkastningen på referanseporteføljen.
Se temaartikkelen om "Relativ volatilitet som mål for
markedsrisiko".
Renteinstrumenter
Aktivaklasse som omfatter alle verdipapirer der avkastningen er bestemt
ved at eieren mottar en fast rente av en pålydende verdi, og
dessuten verdipapirer med avkastning avledet av slike rentegodtgjørelser.
Klassen omfatter i hovedsak (fysiske) obligasjoner og derivater knyttet
til obligasjoner.
Risikoeksponering
Petroleumsfondet eller andre investorer har risikoeksponering overfor
bestemte forhold, dersom de er utsatt for tap knyttet til endringer i
disse forholdene. For eksempel vil Petroleumsfondet få et tap dersom
markedsprisene på de verdipapirer fondet eier går ned. Vi sier
at fondet er eksponert for markedsrisiko.
Standardavvik
Standardavvik er et mål som viser hvor mye verdien av en variabel
kan ventes å svinge. For en konstant verdi vil standardavviket være
lik 0. Høyere standardavvik betyr større svingninger.
Spread
Brukes generelt om forskjellen mellom to priser. I obligasjonsmarkedet
brukes spread om forskjellen mellom salgs- og kjøpskurs på en
obligasjon. Ved omsetning av obligasjoner tar ikke meglerne direkte betalt
for sine tjenester, men stiller i stedet ulike kurser for kjøp og
salg.
Terminstruktur
Rentens terminstruktur er en sammenheng mellom gjenstående løpetid
for et lån (egentlig et lån der rentebetalinger først
forfaller samtidig som hovedstolen) og den rente som noteres i markedet
for lånet. Normalt vil lenger løpetid gi høyere rente,
men i noen situasjoner er det omvendt (invertert terminstruktur).
"Value at Risk"
Den verdi en investor risikerer å tape innen en gitt tidshorisont
dersom avkastningen blir så ugunstig som den kan bli med en viss
sannsynlighet. Det er vanlig å bruke en prosents sannsynlighetsnivå,
altså se på hva som kan tapes i ett av hundre tilfeller.