Beretningsdel

1 Mandat for forvaltningen

Finansdepartementet er Norges Banks oppdragsgiver. Mandatet for forvaltningen er presisert i en forskrift fra departementet. Det er dessuten inngått en forvaltningsavtale som ytterligere regulerer forholdet mellom Finansdepartementet som oppdragsgiver og Norges Bank som operativ forvalter. Disse dokumentene er tilgjengelige på Norges Banks internettsider (www.norges-bank.no).

I mandatet definerer Finansdepartementet en tenkt portefølje av konkrete aksjer og obligasjoner fra de land det er tillatt å investere i. Denne referanseporteføljen uttrykker oppdragsgiverens investeringsstrategi for Petroleumsfondet. Den er et viktig utgangspunkt for å styre risikoen i den operative forvaltningen, og for å vurdere resultatene av Norges Banks forvaltning. Finansdepartementet har satt grenser for hvor store avvik det kan være mellom faktisk portefølje og referanseporteføljen.

I 1999 ble forskriften endret fra 1. januar, som en rent teknisk tilpasning til at den europeiske valutaenheten ECU da opphørte å eksistere. Tilsvarende endringer ble gjort i sammensetningen av Statens petroleumsfonds referanseportefølje for obligasjoner. Innføringen av euroen medførte ikke behov for endringer verken i forskriften eller i referanseporteføljen.

Forskriften er også endret fra 1. januar 2000 ved at det tillates aksjeinvesteringer i syv nye land (Hellas, Tyrkia, Brasil, Mexico, Sør-Korea, Taiwan og Thailand). Landene tas imidlertid foreløpig ikke med i referanseporteføljen. Videre er det fastsatt at det skal opprettes en egen aksjeportefølje på en milliard kroner av bedrifter som er vurdert etter miljøkriterier. Finansdepartementet skal fastsette kriteriene og gi Norges Bank en liste over bedrifter som det er mulig å investere i. Den nye miljøporteføljen vil bli etablert i løpet av 2000.

Referanseporteføljen er satt sammen av en aksjeportefølje med en vekt på 40 prosent og en obligasjonsportefølje med en vekt på 60 prosent. Referanseporteføljen for aksjer har i 1999 bestått av de selskaper som inngår i FTSE’s landindekser for de 21 landene der det var tillatt å kjøpe aksjer. Indeksvektene er fordelt med 50 prosent på Europa, 30 prosent på Amerika og 20 prosent på Asia og Oceania. Innen hver av disse tre regionene brukes markedskapitaliseringsvekter for hvert land.

Referanseporteføljen for obligasjonsporteføljen har i 1999 bestått av de statsobligasjoner som inngår i Salomon Smith Barney’s World Government Bond Index for 18 land. Indeksvektene er fordelt på regioner på samme måte som for aksjer, mens det for landfordelingen innen hver region brukes BNP-vekter.

De faktiske vektene i referanseporteføljen pr. 30. november 1999 er vist i figur 1. Utvalget av verdipapirer som inngår i disse indeksene fra hvert land kan bli endret månedlig. I tillegg justeres landvektene som hovedregel hvert kvartal for å komme tilbake til opprinnelige regionvekter og til oppdaterte landvekter. Det betyr at den detaljerte referanseporteføljen også endres like hyppig. I 1999 ble slik rebalansering siste gang gjennomført allerede 30. november, for å unngå større transaksjoner i forbindelse med overgangen til år 2000. Referanseporteføljen er nærmere drøftet i en temaartikkel fra årsrapporten i fjor, se artikkelsamlingen på Norges Banks internettsider.

Finansdepartementet har gitt Norges Bank mulighet til å avvike noe fra referanseporteføljen i den løpende forvaltningen. Det er definert en ramme som begrenser hvor store avvik det skal kunne bli mellom avkastningen på den faktiske porteføljen og avkastningen på referanseporteføljen. Dette er gjort ved at Finansdepartementet har fastsatt at den forventede relative volatiliteten ikke skal overstige 1,5 prosentpoeng. Denne begrensningen innebærer at forskjellen mellom den faktiske avkastningen og avkastningen på referanseporteføljen i gjennomsnittlig to av tre år ville være mindre enn 1,5 prosentpoeng, hvis Norges Bank utnyttet rammen for å ta risiko fullt ut og tok posisjoner med minst ett års varighet. Se temaartikkelen om "Relativ volatilitet som mål for markedsrisiko".

Norges Bank kan utnytte rammen for avvik fra referanseporteføljen for to hovedformål. For det første kan slike avvik foretas med sikte på å oppnå høyere avkastning enn referanseporteføljen. Dette kalles gjerne aktiv forvaltning. For det andre vil det ikke være kostnadseffektivt å la den faktiske beholdning av verdipapirer hele tiden nøyaktig tilsvare sammensetningen av verdipapirer i referanseporteføljen. Spesielt i forbindelse med oppdatering av referanseporteføljen kan det være hensiktsmessig å tillate litt større avvik i en overgangsperiode.

Den øvre grensen for relativ markedsrisiko skal overholdes hver dag. En del av risikorammen må derfor anvendes som en buffer, slik at den målte risikoen holder seg under grensen selv ved uventet uro i markedene.

I tillegg til grensen for forventet relativ volatilitet har Finansdepartementet også fastsatt grenser for blant annet renterisiko, for hvilke andeler av fondet som kan investeres i aksjer og obligasjoner og for fordelingen av fondet på de tre hovedregionene Europa, Amerika og Asia/Oceania. Det er dessuten satt et tak på maksimal eierandel i selskaper på 1 prosent.

Figur 1: Referanseporteføljen pr 30.11.99. Tallene angir prosent av samlet portefølje.

2 Mål og organisering

Norges Bank skal etter forskriften for forvaltningen av Statens petroleumsfond søke å oppnå en høyest mulig avkastning gitt de begrensninger som følger av forskriften.

Norges Bank opprettet 1. januar 1998 en egen enhet for kapitalforvaltning. Norges Bank Kapitalforvaltning utfører den operative forvaltning av Petroleumsfondet, og dessuten den operative forvaltning av Statens petroleumsforsikringsfond og den del av valutareservene som ikke er øremerket for kortsiktige likviditetsbehov. Ved utgangen av 1999 var verdien av de samlede porteføljer under forvaltning om lag 350 milliarder kroner. En temaartikkel om "Strategi for høyest mulig avkastning" gir en oversikt over planene for å oppnå meravkastning.

Hovedstyret i Norges Bank har det overordnede ansvar for virksomheten. Lederen for Norges Bank Kapitalforvaltning rapporterer til sentralbanksjefen. I månedlige oppfølgingsmøter med sentralbanksjefen gjennomgås resultater, risiko og kontroll i forvaltningen. Beslutninger om de aktive posisjonene som tas i forvaltningen er delegert til lederen for Norges Bank Kapitalforvaltning. Til støtte for oppfølgingen av forvaltningen bruker sentralbanksjefen sin sentrale stab og et eget rådgivende utvalg. Disse mottar omfattende informasjon om forvaltningen i ettertid og gir sin vurdering til sentralbanksjefen. I tillegg er det et omfattende kontrollsystem både i og utenfor forvaltningsorganisasjonen.

Innen Norges Bank Kapitalforvaltning er det gjennomført klare skiller mellom avdelingene som tar beslutninger om forvaltning, og avdelingene som forestår oppgjør av transaksjonene, risikomåling, avkastningsmåling og regnskap. En egen avdeling har ansvar for å påse at internkontrollsystemene fungerer. Norges Banks revisjon, som rapporterer til bankens representantskap, utfører den løpende revisjonen av kapitalforvaltningen som for bankens øvrige virksomhet. Riksrevisjonen har ansvaret for den overordnede revisjon av Petroleumsfondet og bygger sitt arbeid på det revisjonsarbeid som utføres av Norges Banks revisjon. Kontrollsystemet er nærmere beskrevet i avsnitt 8.

Nærmere om oppbygging av forvaltningsorganisasjonen

Norges Bank har mange års erfaring fra kapitalforvaltning i de internasjonale markedene gjennom forvaltning av bankens valutareserver. Da det første innskuddet på Statens petroleumsfond kom våren 1996, var det naturlig at forvaltningen ble utført i det samme miljøet i Markedsoperasjonsavdelingen som forvaltet valutareservene. I 1997 ble det klart at strategien for forvaltningen ville bli endret betydelig, og sentralbanksjefen etablerte et eget prosjekt med hovedformål å forberede for investeringer i aksjer i tillegg til obligasjoner. Prosjektet munnet ved årsskiftet 1997-98 ut i den nye linjeorganisasjonen, Norges Bank Kapitalforvaltning.

I prosjektfasen var hovedtyngden av bemanningen hentet fra Norges Bank. Det var i særlig grad Markedsoperasjonsavdelingen som bidro med personell og viktig infrastruktur, som oppgjørs- og IT-funksjoner. I alt fem personer ble rekruttert utenfor Norges Bank. Ved utgangen av 1997 arbeidet 12 personer i prosjektet, hvorav 10 fortsatte i den nye forvaltningsenheten.

Ved etableringen av Norges Bank Kapitalforvaltning 1. januar 1998 ble ytterligere ni personer overført fra Markedsoperasjonsavdelingen, deriblant de fem ansatte ved bankens kontor i New York. Samtidig beholdt Markedsoperasjonsavdelingen mange av sine oppgaver som leverandør av tjenester. De viktigste av disse oppgavene var oppgjør og regnskap, avkastningsmåling og informasjonsteknologi. Gjennom 1998 rekrutterte forvaltningsorganisasjonen 16 personer utenfor Norges Bank, og ytterligere seks fra andre områder i banken. I desember 1998 var bemanningen på 41 personer.

I 1999 ble de enhetene i Markedsoperasjonsavdelingen som leverte tjenester flyttet over. Bakgrunnen for dette var at Norges Bank Kapitalforvaltning var den desidert største brukeren av disse tjenestene. Ved å legge disse funksjonene innenfor forvaltningsorganisasjonen ble linjeansvaret i forvaltningen tydeligere. Fram til høsten 1999 hadde Markedsoperasjonsavdelingen også ansvaret for å utrede strategien for forvaltningen overfor Norges Banks hovedstyre. Denne funksjonen ble flyttet til en nyopprettet stabsenhet under sentralbanksjefen. De sentrale staber har også oppgaver i forbindelse med sentralbanksjefens oppfølging av kapitalforvaltningen, og de har et koordineringsansvar for arbeidet med internkontroll i banken.

I forbindelse med overflyttingen ble tilsammen 38 personer overført fra Markedsoperasjonsavdelingen til Norges Bank Kapitalforvaltning. Gjennom året ble det i tillegg rekruttert seks personer utenfra, mens seks sluttet. Samlet bemanning ved siste årsskifte var 79 personer. Av disse var 25 rekruttert utenfor Norges Bank. Ved utgangen av 1999 hadde Norges Bank Kapitalforvaltning 90 stillingshjemler.

Fem personer er rekruttert fra utlandet og har forvaltningserfaring. Ytterligere fire av de rekrutterte har erfaring fra kapitalforvaltning i norske forvaltningsorganisasjoner. Dette er et lavt antall sett i forhold til at Norges Bank i utgangspunktet ikke hadde kompetanse i aksjeforvaltning og i risikostyring av porteføljer med både aksjer og obligasjoner.

Norges Bank Kapitalforvaltning har hatt noen problemer med å rekruttere den nødvendige kompetansen, også til andre deler av virksomheten. Til tross for utlysninger og aktive forsøk på rekruttering har stillinger blitt stående ubesatt i lange perioder. Forholdet reflekterer at det er stor knapphet i Norge på den spesialistkompetansen som det er behov for. Det er derfor nødvendig og naturlig at Norges Bank Kapitalforvaltning selv står for utdanning og trening av medarbeidere. Ni av de 25 som er rekruttert utenfra er nyutdannede. Planene for å utvikle forvaltningen tar høyde for at det vil ta tid å utvikle kompetanse og infrastruktur.

Norges Bank har vært innstilt på at oppgaven med å forvalte Statens petroleumsfond tilsier aktiv bruk av lønns- og personalpolitiske virkemidler. Arbeidsmarkedet for personer med erfaring fra finans- og kapitalforvaltning er preget av høye lønninger, med innslag av variabel resultatlønn kombinert med ekstraordinære krav til fokusert arbeidsinnsats. Hvorvidt banken lykkes med å oppnå gode resultater i forvaltningen vil ha nær sammenheng med bankens evne til å rekruttere, utvikle og beholde høyt kvalifiserte personer fra dette markedet.

Norges Bank Kapitalforvaltning har ennå vært lite rammet av at nøkkelpersoner har sluttet. Norges Bank vil følge utviklingen i de relative lønnsnivåene og ta aktive forholdsregler for å sikre at forvaltningsorganisasjonen er tilstrekkelig konkurransedyktig i arbeidsmarkedet. Det betyr ikke nødvendigvis at lønnsnivået må justeres helt opp til markedslønn, men at de samlede vilkår som tilbys, inklusive det forhold at banken kan tilby svært interessante arbeidsoppgaver innen internasjonal kapitalforvaltning, er tilstrekkelig gode til å hindre for stor utskiftning av staben. Banken vil unngå å bli en "utdanningsinstitusjon" for medarbeidere som etter noen år med opplæring og verdifull erfaring fra internasjonal kapitalforvaltning, går til private selskaper. For enkelte sentrale medarbeidere med resultatansvar er deler av lønnen basert på oppnådde resultater. Det forberedes bredere bruk av resultatlønn i de operative forvaltningsavdelingene. I dette ligger at medarbeiderne vil bli vurdert nøye både ut fra bidrag til de økonomiske resultatene og ut fra kvaliteten i arbeidsutførelsen.

I 1999 var den høyeste opparbeidede lønnen 1 300 000 kroner. Lederen for Norges Bank Kapitalforvaltning fikk utbetalt en lønn på 1 053 000 kroner.

Figur 2: Organisasjonskart

3 Markedsutviklingen i 1999

De internasjonale aksjemarkedene var i 1999 preget av meget store forskjeller i avkastning mellom land og sektorer. Aksjekursene steg med 28,3 prosent målt ved verdensindeksen til FTSE. Denne indeksen het tidligere Financial Times / Standard&Poor’s, men fra desember 1999 eies selskapet av Financial Times og London Stock Exchange og har fått nytt navn. I en del land, såvel som i undersektorer av verdensindeksen, var kursutviklingen svak. Det var en særlig sterk kursutvikling i IT-sektoren som bidro til at den gjennomsnittlige aksjekursutviklingen var sterkere enn i noen andre år på 1990-tallet. Utviklingen i denne sektoren stod for mer enn halvparten av oppgangen i aksjekursene.

I markedene for statsobligasjoner var avkastningen negativ i de fleste land, med Japan som et markant positivt unntak. Målt ved Salomon Smith Barney’s (SSB) indekser for statsobligasjoner, som omfatter 18 land, var obligasjonsavkastningen negativ, med -0,8 prosent. Dette var andre året på 1990-tallet denne indeksen viste negativ avkastning.

Den internasjonale økonomien i 1999 var preget av stigende forventninger til den økonomiske utviklingen etter at stor turbulens i finansmarkedene og usikkerhet om den økonomiske utviklingen preget forventningene høsten 1998. Figur 3 viser hvordan forventningene om BNP-veksten for 1999 har utviklet seg fra høsten 1998 til januar 2000. Produksjonsveksten i de største industrilandene viste en tiltagende tendens gjennom året.

Høsten 1998 senket den amerikanske sentralbanken signalrenten tre ganger med tilsammen 0,75 prosentpoeng, som svar på turbulensen i internasjonal økonomi og i finansmarkedene. Etter hvert som vekstutsiktene bedret seg gjennom 1999 ble disse rentesenkningene reversert. Federal Reserve hevet bankenes lånerente for første gang sommeren 1999, men markedsrentene hadde da allerede vært stigende fra før årsskiftet 1998/99. Inflasjonen viste litt stigende tendens gjennom året. Men dette skyldes mer økninger i råvareprisene, særlig på olje, enn at økningen i etterspørsel og produksjon manifesterte seg som prispress i økonomiene.

Den negative avkastningen på statsobligasjoner gjennom 1999 må i stor grad tilskrives bedringen i vekstutsiktene for verdensøkonomien og hevning av signalrentene. Både de korte og de lange rentene var ved inngangen til 1999 på et historisk lavt nivå.

Figur 3: Anslag på BNP-vekst for 1999. Forventninger i prosent på ulike tidspunkter.

Kilde: Consensus Economics

Figur 4 viser utviklingen i SSB indeksen gjennom året for de tre hovedregionene; Europa, Japan og USA. I Europa og USA var det svak avkastning stort sett gjennom hele året. Avkastningen i 1999 var –2,6 prosent i Europa og –2,5 prosent i USA. Innen Europa var avkastningen best i Danmark med –0,7 prosent og svakest i Irland med –3,4 prosent. I Japan var det en sterk stigning i de lange rentene og dermed kursnedgang i siste del av 1998. Dette ble korrigert i de første fem månedene av 1999, med en kursoppgang på rundt 5 prosent. Kursnivået holdt seg stort sett oppe gjennom resten av året, og årsavkastningen i Japan ble 4,8 prosent.

Figur 4: Verdiutviklingen på Salomon Smith Barney’s statsobligasjonsindekser i Europa, Japan og USA (31.12.98=100)

I figur 5 vises en hypotetisk årsavkastning for en obligasjonsportefølje dersom den siden 1979 hadde blitt forvaltet i samsvar med den referanseporteføljen som i dag gjelder for Petroleumsfondet. Figuren viser at det er sjeldent med negativ årsavkastning. I løpet av disse årene har dette kun skjedd i 1994 og 1999 og aldri to år på rad.

Figur 5: Avkastning i rentemarkedene 1979-1999

Figur 6 viser utviklingen gjennom 1999 i FTSE aksjeindekser for Japan, Europa og USA. Aksjemarkedet i Japan viste klar vekst i stort sett hele denne perioden og endte med en årsavkastning på 56,3 prosent. De foregående årene har det japanske aksjemarkedet utviklet seg svakt. I USA og Europa steg aksjekursene med rundt 10 prosent i de fire første månedene av 1999. Fram til fjerde kvartal var det en svak utvikling, med negativ avkastning i tredje kvartal. I fjerde kvartal viste aksjemarkedene meget sterk vekst. Årsavkastningen i Europa var 29,7 prosent og i USA 20,6 prosent.

Figur 6: Verdiutviklingen på FTSE aksjeindekser i Europa, Japan og USA (31.12.98=100)

I Europa hadde det finske aksjemarkedet den sterkeste oppgangen. FTSE aksjeindeks for Finland steg med 192,4 prosent. I både Belgia og Irland var det negativ avkastning med 0,9 prosent.

Utviklingen på den finske børsen var i hovedsak drevet av ett selskap, Nokia. Ved utgangen av året sto Nokia for hele 59 prosent av samlet børsverdi i Finland. Kursen på Nokia økte med 245 prosent i 1999, og markedsverdien økte fra 562 til 1681 milliarder kroner. Ved utgangen av 1999 var Nokia dermed blitt det største selskapet i Europa målt etter markedsverdi.

Utviklingen i Nokia gjenspeiler en viktig trend i de internasjonale aksjemarkedene i 1999. Det har vært en meget sterk vekst i aksjekursene innen telekommunikasjons- og IT-sektorene. Innen IT har dette omfattet både produksjon av datautstyr og software. Virksomheter med fokus på Internett har oppnådd kraftige økninger i aksjekursen.

Tabell 1 viser avkastningen i 1999 på verdensindeksen til FTSE fordelt på 10 hovedsektorer. Avkastningen innen IT-sektoren var 97,8 prosent. Selv om denne kun sto for rundt 13 prosent av indeksen ved inngangen til året, bidro kursstigningen til å forklare nær halvparten av veksten i FTSE indeksen på 28,3 prosent. I sektorene "Energi og vannforsyning" og "Ikke-konjunkturfølsomme varer" var aksjeavkastningen i 1999 negativ.

Tabell 1: Avkastning på FTSE verdensindeks i 1999 fordelt på hovedsektorer og målt i lokal valuta.

Råvarebasert industri	25,5
Konjunkturfølsomme varer	25,6
Konjunkturfølsomme tjenester	22,5
Finansielle tjenester	11,0
Teknologibasert industri	38,0
Informasjonsteknologi	97,8
Ikke-konjunkturfølsomme varer	-6,6
Ikke-konjunkturfølsomme tjenester	50,3
Energi- og vannforsyning	-10,4
Ressurser	33,6
Totalt	28,3

Figur 7 viser en hypotetisk årsavkastning for en aksjeportefølje dersom den siden 1979 hadde blitt forvaltet i samsvar med den referanseporteføljen som i dag gjelder for Petroleumsfondet. Figuren viser at årsavkastningen i 1999 var den høyeste på 1990-tallet, men ikke høyere enn i 1983 og 1985.

Figur 7: Aksjeavkastning 1979-1999

Etter mange år med sterk vekst i aksjekursene er det flere indikasjoner på at aksjemarkedene nå er uvanlig høyt priset. Om tilstrekkelig mange investorer mener det, kan det ventes korreksjoner i form av mer eller mindre kraftige fall eller som en trend som over tid er svakere enn inntjeningsveksten i selskapene. Det er imidlertid svært vanskelig å analysere seg fram til hva som er riktig prising av aksjemarkedet. De store forskjellene i sektorvis utvikling i 1999 har ytterligere komplisert slike beregninger. Det gir mindre mening enn før å betrakte gjennomsnittstall for markedet.

Figur 8 viser de landvise bidragene til avkastningen på referanseporteføljen i 1999. Nær halvparten av den samlede aksje- og obligasjonsavkastningen kom fra de japanske markedene, til tross for at bare rundt 17 prosent av porteføljen er investert der. 19 prosent kom fra USA og 10 prosent fra Storbritannia. Når det finske markedet bidro med mindre enn dette til tross for en aksjeavkastning på 192,3 prosent, skyldes det at Finland som et lite marked inngår med en lav vekt i referanseporteføljen.

Figur 8: Bidrag til avkastningen i 1999

4 Gjennomgang av forvaltningen

Markedsverdien av Petroleumsfondets valutaportefølje var ved utgangen av 1998 på 171,8 milliarder kroner. Finansdepartementet overførte i løpet av 1999 til sammen 24,5 milliarder kroner til fondets kronekonto, og motverdien av disse midlene ble umiddelbart tilført valutaporteføljen. Overføringene kom i tre omganger, fordelt med 8 milliarder kroner 30. juni, 13,5 milliarder kroner 30. september og 3 milliarder kroner 30. november. Hovedregelen er at Finansdepartementet overfører midler til Petroleumsfondet siste dag i hvert kvartal, men for fjerde kvartal 1999 ble det gjort et unntak på grunn av risikoen knyttet til driften av datasystemene ved overgangen til år 2000. Overføringene er basert på anslag for statsregnskapet og det foretas korrigeringer i etterkant hvert år. I 1998 viste regnskapet at det var overført 3,018 milliarder kroner for mye. Dette ble korrigert ved utgangen av første kvartal 1999, ved at beløpet ble definert som en del av overføringen for 1999.

Tre avdelinger i Norges Bank Kapitalforvaltning står for investeringen av Petroleumsfondets midler, enten ved at de selv foretar investeringene eller ved at de velger eksterne forvaltere til å gjøre det. I tillegg til avdelinger for aksje- og obligasjonsforvaltning er det også en avdeling for allokering av midlene mellom aktivaklasser og markeder.4.1.

Tabell 2: Markedsverdien av Petroleumsfondets aksje- og obligasjonsportefølje (millioner kroner)

	31.12.98	31.03.99	30.06.99	30.09.99	31.10.99	30.11.99	31.12.99
Aksjer	69 532	68 705	73 462	80 260	84 539	86 167	93 651
ekstern indeks	60 801	63 441	63 516	59 890	62 935	66 509	67 276
ekstern aktiv	6 379	6 534	11 560	15 382	18 359	20 352	22 728
intern sektor	-	-	2 192	2 260	2 442	2 747	3 639
interne futures/utlån	2 352	-1 271	-3 806	2 728	803	-3 441	8
Obligasjoner	102 300	103 371	109 268	119 255	120 897	129 846	128 757
ekstern aktiv	823	801	787	-	-	-	-
intern indeks	101 477	102 570	108 481	119 255	120 897	129 846	128 757
Totalt	171 832	172 076	182 731	199 515	205 436	216 013	222 408

4.1 Aksjeforvaltning

Bruken av eksterne forvaltere i 1999

Hovedtyngden av aksjeporteføljen forvaltes av eksterne indeksforvaltere, det vil si at denne forvaltningen ligger svært nær den referanseporteføljen som gjelder for fondet. Ved utgangen av 1999 ble 72 prosent av aksjeporteføljen forvaltet på denne måten.

I løpet av 1999 er en økende andel av aksjeporteføljen blitt forvaltet aktivt, i hovedsak av eksterne aktive forvaltere. Fra annet halvår startet Norges Bank Kapitalforvaltning også med egen aktiv aksjeforvaltning. I den aktive forvaltningen velger en å ta posisjoner i forhold til referanseporteføljer, med sikte på å oppnå høyere avkastning. Det er definert rammer for hvor stor risiko som kan tas i forhold til referansen. I starten av januar ble omtrent 10 prosent av aksjeporteføljen forvaltet aktivt, og andelen var økt til 28 prosent i slutten av året. Økningen skyldes både at de eksisterende forvalterne i Europa, Japan og Stillehavsområdet er blitt tilført mer midler, at det er valgt nye forvaltere til aktiv forvaltning av japanske aksjer, og at den interne aktive forvaltningen gradvis er blitt utvidet.

De to forvalterne som er blitt tildelt mandater for aktiv forvaltning av japanske aksjer er Capital International Limited og Fidelity Pensions Management. Valg av disse forvalterne har fulgt den prosedyren som ble presentert i en egen temaartikkel i årsrapporten for 1998 ¹. Evalueringen bygger på fire hovedtyper av vurderingskriterier. Den første typen kriterier tar for seg søkernes organisasjon, historiske avkastning og risiko, forvaltningskapital og rutiner for internkontroll. Den andre typen tar sikte på å identifisere informasjonsfortrinn hos søkerne, mens den tredje typen bedømmer søkernes dyktighet til å konstruere porteføljer basert på informasjonsfortrinnet. Den fjerde typen kriterier bedømmer organisasjonens rutiner og kostnader ved å foreta transaksjoner i aksjemarkedene.

Eksterne forvaltere valgt til å forvalte deler av Petroleumsfondet

Indeksforvaltere aksjer	Mandat indeksforvaltning
Barclays Global Investors	Global
Deutsche Asset Management	Global
Gartmore Investment Management	Storbritannia
Aktive aksjeforvaltere	Mandat aktiv forvaltning
Capital International Limited	Europa utenom Storbritannia
Gartmore Investment Management	Europa utenom Storbritannia
Storebrand Kapitalforvaltning	Europa utenom Storbritannia
Mercury Asset Management	Storbritannia
Fidelity Pensions Management	Stillehavsområdet utenom Japan
Capital International Limited	Japan
Fidelity Pensions Management	Japan

Den interne forvaltningen

Den interne forvaltningen av aksjer ble etablert i juni og har siden gradvis blitt utvidet. Ved utgangen av året hadde den internt forvaltede porteføljen en markedsverdi på 3,6 milliarder kroner.

Målsettingen for denne forvaltningen er på en konsistent og kontrollert måte å skape meravkastning i forhold til referanseindeksen. For å nå denne målsettingen har en valgt å konsentrere ressursene om å etablere kompetanse på aksjevalg innenfor enkelte utvalgte sektorer. Disse sektorene er "Finans", "Informasjonsteknologi og telekommunikasjon" og "Media, handels- og servicenæringer". Sektorene er valgt både fordi de er store markeder og fordi det er store strukturelle endringer i sektorene som kan åpne muligheter for å oppnå meravkastning ved aktiv forvaltning.

Risikoen i den interne forvaltningen, målt ved relativ volatilitet, har blitt holdt på et begrenset nivå ved at posisjoner er blitt tatt ved å endre vektene mellom selskaper innenfor en sektor.

4.2. Renteforvaltning

Petroleumsfondets portefølje av rentebærende papirer er i 1999 nesten i sin helhet forvaltet internt i Norges Bank. Den nordamerikanske og australske porteføljen er forvaltet fra Norges Banks kontor i New York. Markedsverdien av den interne renteporteføljen var ved utgangen av året på 128,8 milliarder kroner. Porteføljen har i hovedsak bestått av verdipapirer som enten er utstedt av de 18 statene som inngår i referanseporteføljen for obligasjoner, eller er garantert av de samme statene. Garantiene er vanligvis eksplisitte, men de kan i enkelte tilfeller være implisitte. Det siste gjelder særlig obligasjoner utstedt av føderale kredittinstitusjoner i USA.

Etter retningslinjene for Petroleumsfondet kan det også investeres i obligasjoner utstedt av bedrifter oginstitusjoner med høy kredittverdighet. Dette har ikke vært gjort i 1999.

Det ble i september 1998 utlyst mandater for aktiv forvaltning av obligasjoner. Det kom rundt 80 tilbud om slik forvaltning, og det har gjennom hele 1999 pågått en prosess med vurdering av tilbudene. Prosessen er nå på det nærmeste fullført, og de første eksterne forvalterne vil etter planen få tilført midler til forvaltning i andre kvartal 2000.

4.3. Risikoallokering

Det ble i 1999 bare tatt mindre posisjoner der enkelte markeder ble over- eller undervektet i forhold til andelene i referanseporteføljen. Med unntak av noen posisjoner ved starten av 1999, som var en videreføring fra året før, påvirket disse totalavkastningen i liten grad.

Det ble i mars 1999 utlyst mandater for taktisk aktivaallokering. Det kom rundt 20 tilbud om slik forvaltning. Tilbudene er fortsatt under vurdering, men det tas sikte på å foreta valg av forvaltere og tilføre disse midler ved starten av andre kvartal 2000.

5 Avkastning av fondet

Petroleumsfondet hadde i 1999 en avkastning på 12,44 prosent, målt i den valutakurv som defineres av landvektene i referanseporteføljen. Avkastningstallene var henholdsvis 34,81 prosent for aksjeporteføljen og –0,99 prosent for obligasjonsporteføljen. Disse tallene finnes i tabellene 3 og 4. Tabell 3 angir også periodeavkastningen i hvert kvartal. Det fremgår at avkastningen på totalporteføljen var negativ i tredje kvartal, mens den var svært god i fjerde kvartal. Særlig var avkastningen på aksjer uvanlig høy.

Tabell 3: Avkastningstall i prosent for hvert kvartal og for året 1999

	Målt i referanseporteføljens valutakurv		Målt i norske kroner
	Faktisk portefølje	Referanseportefølje	Faktisk portefølje	Referanseportefølje	Differanse*
Første kvartal	2,93	2,94	0,14	0,16	-0,01
Andre kvartal	2,01	1,83	1,59	1,41	0,18
Tredje kvartal	-0,79	-0,96	1,80	1,63	0,17
Oktober	1,98	1,89	2,97	2,88	0,09
November	2,50	2,10	3,69	3,28	0,39
Desember	3,27	2,97	2,96	2,66	0,29
Fjerde kvartal	7,95	7,12	9,93	9,09	0,77
Året 1999	12,44	11,21	13,85	12,60	1,11

* Differanseavkastningen er beregnet som geometrisk avvik.

Referanseporteføljens valutakurv har vekter som dels skal gjenspeile de ulike lands betydning i verdensøkonomien, og dermed det tilbudet av importvarer som Norge står overfor, og dels dagens faktiske importmønster. Disse vektene skiller seg dermed fra de faktiske importvektene. Det kan derfor også ha interesse å se på avkastningen i en importveid valutakurv. Tabell 4 viser at avkastningen har vært noe høyere målt på denne måten.

Tabell 4: Avkastningen i prosent for 1999 målt mot ulike referansevalutaer

	Aksjeporteføljen	Obligasjonsporteføljen	Totalporteføljen
Referanseporteføljens valutakurv	34,81	-0,99	12,44
Importveiet valutakurv	41,53	2,82	17,30
Amerikanske dollar	30,22	-5,39	7,92
Norske kroner	37,36	-0,20	13,85

I løpet av 1999 ble norske kroner vel 1 prosent mindre verdt regnet i fondets valutakurv. Petroleumsfondets avkastning regnet i norske kroner ble 13,85 prosent, eller 26,2 milliarder kroner. Siden fondets regnskap føres i norske kroner, er dette det offisielle avkastningstallet. Men den delen av denne avkastningen som skyldes svekkelsen av kronen bedrer ikke fondets internasjonale kjøpekraft. Avkastningen regnet enten mot fondets valutakurv eller mot importveid valutakurv gir bedre uttrykk for hvordan fondets kjøpekraft har utviklet seg.

Den relative eller geometriske forskjellen mellom faktisk avkastning og referanseporteføljens avkastning er normalt ikke påvirket av hvilken referansevaluta som brukes. I 1999 var forskjellen på hele 1,11 prosent. Dette representerer en meravkastning utover det som ville kommet om fondets portefølje hele tiden hadde vært lik referanseporteføljen.

I første kvartal 1999 var faktisk avkastning ubetydelig lavere enn referanseavkastningen, mens den i andre og tredje kvartal var høyere. I fjerde kvartal var meravkastningen i forhold til referanseporteføljen uvanlig høy, se tabell 3 og figur 9. Meravkastningen gjennom året stammer i hovedsak fra aktiv aksjeforvaltning, se tabell 5.

Figur 9: Absolutt og relativ avkastning i hvert kvartal 1999

Tabell 5: Avkastning* mot norske kroner (i prosent) for eksterne aksjeforvaltere i 1999

	Faktisk avkastning	Referanseavkastning	Meravkastning**
Indeksforvaltere ***	32,57	32,61	-0,03
Aktive forvaltere i Europa og Storbritannia	35,96	23,24	10,32
Aktive forvaltere i Japan og Stillehavsområdet****	81,93	40,77	29,24

*Avkastningen er beregnet ved å vekte hver enkelt forvalters avkastning i NOK med forvalterens vekt i gruppen basert på månedlige inngående markedsverdier. Avkastningen pr. forvalter er beregnet på grunnlag av avkastningstall fra månedslutt etter tilføring av midler.
** Meravkastningen er målt som geometrisk avvik og ikke som aritmetisk differanse.
*** Resultatet fra den interne sektorforvaltningen er inkludert under indeksforvaltere.
**** Første tilførsel av midler i midten av april.

For å oppnå meravkastning i forhold til referanseporteføljen fokuserer aksjeforvalterne i første rekke på å velge riktig selskap. 1999 var et år med uvanlig store avkastningsforskjeller mellom selskaper innenfor samme marked og sektor, se avsnitt 3. Posisjoner mellom ulike selskaper innenfor samme sektor har derfor gitt større utslag enn det som har vært vanlig tidligere, spesielt i det japanske aksjemarkedet. Dette er hovedforklaringen på at aktiv forvaltning har kunnet bidra med en meravkastning på 2,8 prosent av aksjeporteføljen. En slik differanseavkastning er langt mer enn det man kunne forventet ut fra den relative markedsrisiko som er tatt, slik den måles ved forventet relativ volatilitet fra analysesystemet BARRA.

Valg av enkeltselskaper innebærer imidlertid også i neste omgang at sektorvektene i den faktiske aksjeporteføljen har vært forskjellig fra referanseporteføljens sammensetning. Spesielt har overvekting av teknologiselskaper og undervekting av finansforetak vært fremtredende i store deler av året. Treffsikre valg av de beste bedriftene innen hver sektor bidro likevel langt mer til meravkastningen enn sektoreksponeringen. Tabell 6 viser at de eksterne aksjeforvalterne bidro mest til meravkastningen.

Tabell 6: Dekomponering av forskjellen i avkastning* mellom den faktiske porteføljen og referanseporteføljen (i prosent)

Resultatområde	Totalt	Intern forvaltning	Ekstern forvaltning
Obligasjonsforvaltning	0,07	0,07	-
Aksjeforvaltning	2,84	0,04	2,80
Allokering	-0,11	-0,11	0,00
Uforklart	0,03	-	-
Totalt	1,11	-0,04	1,15

* Målt som andel av hhv obligasjonsporteføljen, aksjeporteføljen og totalporteføljen. Dette betyr at det ikke kan summeres vertikalt for å få den totale differanseavkastningen

Også i obligasjonsforvaltningen ble det oppnådd høyere avkastning på den faktiske porteføljen enn på referanseporteføljen. Det ble tatt forholdsvis beskjedne posisjoner, og meravkastningen på 0,07 prosent er godt innenfor det normale variasjonsområdet med den markedsrisiko som ble tatt.

Allokeringsfunksjonen har ingen egen portefølje, men tar posisjoner mellom markeder og valutaer. Resultatet i 1999 var en mindreavkastning på 0,11 prosent.

Avkastningstallene inkluderer inntekter fra utlån av verdipapirer. Det dreier seg om kortsiktige utlån til motparter som både har høy kredittverdighet og stiller full sikkerhet for verdien av de papirer som blir lånt. Tabell 7 viser at utlånsinntektene til sammen ble 105,7 millioner kroner, som utgjør 0,06 prosent av gjennomsnittlig verdi på Petroleumsfondets portefølje.

Tabell 7: Inntekter fra utlån av verdipapirer i 1999

	1. kvartal	2. kvartal	3. kvartal	4. kvartal	Året 1999
	Basispunkter*	Basispunkter	Basispunkter	Basispunkter	Basispunkter	1000 NOK
Utlån av aksjer	2,39	5,19	2,61	1,49	2,92	53 557
Utlån obligasjoner	2,08	2,38	2,91	3,76	2,78	52 187
Utlånsinntekter totalt	4,47	7,57	5,52	5,25	5,70	105 744

* Tallene er i basispunkter (hundredel av et prosentpoeng) av totalporteføljen. Kvartalstallene er annualiserte.

Utlånsinntektene er en avkastningskomponent som ikke inngår i referanseavkastningen. På den annen side påløper det en rekke kostnader i den faktiske porteføljen som det ikke tas hensyn til ved beregning av referanseavkastningen. Til sammen utgjør disse kostnadskomponentene noe mer enn utlånsinntektene. Se temaartikkelen om "Kan indeksforvaltning oppnå indeksavkastning?" for en nærmere drøfting av dette.

Historisk tilbakeblikk Statens petroleumsfonds konto i Norges Bank ble første gang tilført midler i 1996, etter at statsregnskapet for 1995 viste et overskudd på knapt 2 milliarder kroner. Ved utgangen av 1996 ble ytterligere 44 milliarder kroner overført, tilsvarende anslaget for statsregnskapets overskudd det året. På samme måte ble 64 milliarder kroner overført ved utgangen av 1997. Siden 1998 har overføringene til fondet som hovedregel blitt gjort ved utgangen av hvert kvartal. Figur 10 viser akkumulert avkastning i de to aktivaklassene aksjer og obligasjoner fra og med 1. januar 1998, som var det tidspunkt da aksjer ble en del av investeringsuniverset. Figuren viser at aksjeavkastningen i denne perioden har svingt mye, men i sum vært mye høyere enn avkastningen på obligasjoner. Aksjeporteføljen har hatt en avkastning på 52,0 prosent og obligasjonsporteføljen 8,8 prosent over de to siste årene. Figur 10: Indeks for akkumulert avkastning av aktivaklassene i Petroleumsfondet 1998-1999

6 Risikoeksponering

Finansdepartementet har satt en grense for markedsrisikoen i den faktiske porteføljen regnet i forhold til referanseporteføljen, ved å kreve at forventet relativ volatilitet alltid skal være lavere enn 1,5 prosentpoeng, se avsnitt 1 ovenfor. Figur 11 viser at denne grensen ikke har vært overskredet. Det har vært tatt betydelig mer markedsrisiko i aksjeforvaltningen enn i forvaltningen av obligasjoner, men heller ikke for aksjer alene har relativ volatilitet vært nær 1,5 prosentpoeng. De avvik som er gjort fra referanseporteføljen, har i 1999 ikke brakt forventet relativ volatilitet for totalporteføljen høyere enn 0,3-0,4 prosentpoeng.

Figur 11: Forventet relativ volatilitet hver fredag i 1999. Basispunkter (hundredeler av et prosentpoeng)

Figur 12 viser at omfanget av aktiv aksjeforvaltning har økt gjennom 1999. Figuren viser både andelen av aksjeporteføljen som forvaltes i aktive mandater og den andelen av aksjeporteføljen som består av andre papirer enn de som følger av referanseporteføljen (overlay). Det siste er en indikator på hvor store posisjoner som tas i den aktive forvaltningen. Det er dette som gjenspeiles i figur 11 med økt forventet relativ volatilitet i aksjeforvaltningen fra og med andre kvartal.

Figur 12: Andel av aksjeporteføljen i aktiv forvaltning i 1999 og andel av aksjeporteføljen som ikke faller sammen med referanseporteføljen (overlay)

Tabell 8 viser sammensetningen av obligasjonsporteføljen basert på kredittvurderingene til Moody's og Standard & Poor's. Beste klasse for kredittvurdering er vist øverst i tabellen. Jo lenger ned i tabellen en går, desto dårligere er klassen for kredittvurdering. Nederst kommer de obligasjonene som ikke har noen rating fra de to byråene.

Tabell 8: Obligasjonsporteføljen pr. 31. desember 1999 fordelt etter kredittvurdering

Moody’s			Standard & Poor’s
Karakter	Markedsverdi	Del av total	Karakter	Markedsverdi	Del av total
+++ *	102 800	79,8%	+++*	102 800	79,8%
Aaa	14 485	11,3%	AAA	16 046	12,5%
Aa1	7 974	6,2%	AA+	2 638	2,0%
Aa2	835	0,7%	AA	1 144	0,9%
Aa3	261	0,2%	AA-	249	0,2%
Lavere	197	0,1%	Lavere		0,0%
Ingen rating	2 205	1,7%	Ingen rating	5 880	4,6%
Sum	128 757	100,0%	Sum	128 757	100,0%

* Karakteren +++ er gitt til verdipapirer som er utstedt av en stat i landets egen valuta. I tillegg er kontanter inkludert i denne klassen

I tillegg til grensen for markedsrisiko har Finansdepartementet også satt andre grenser for plasseringen av Petroleumsfondets midler. Tabell 8 oppsummerer disse reglene og viser at forvaltningen av Petroleumsfondet i 1999 har vært gjort på en slik måte at det har vært gode marginer til de fastsatte grenseverdiene.

Tabell 9: Forskriftens grenser for risikoeksponering

Forskriftens paragrafer	Forskriftens grenser	Faktisk 31.03.99	Faktisk 30.06.99	Faktisk 30.09.99	Faktisk 29.10.99	Faktisk 30.11.99	Faktisk 31.12.99
§ 4: Markedsrisiko (prosentpoeng)	Maksimalt 1,5 prosentpoeng relativ volatilitet	0,48	0,31	0,24	0,33	0,29	0,23
§ 5: Aktivafordeling (%)	Obligasjoner 50-70 %	60,1	59,8	59,8	58.9	57,6	57,9
	Aksjer 30-50 %	39,9	40,2	40,2	41.1	42.4	42.1
§ 6: Valutafordeling (%)	Europa 40-60 %	50,0	49,0	49,4	49,4	49,4	50,1
	Amerika 20-40 %	29,8	30,6	29,3	30,4	30,4	29,8
	Asia/Oceania 10-30 %	20,2	20,4	21,3	20,2	20,2	20,1
§ 7: Renterisiko	Modifisert durasjon 3-7	5,41	5,31	5,23	5,33	5,37	5,31
§ 8: Kredittrisiko* (%)	Maksimalt 20 % i bankinnskudd	9,5	7,3	7,6	8,9	4,3	9,4
§ 10: Maksimal eierandel (%)	Maksimalt 1 % av et selskap	0,41	0,33	0,40	0,46	0,42	0,66

* I tillegg til ordinære bankinnskudd er reinvestert kontantsikkerhet fra utlån av verdipapirer inkludert i

7 Kostnader i forvaltningen

Tabell 10 gir en oversikt over kostnader ved forvaltningen av Statens petroleumsfond i 1999. Kostnadene består dels av honorarer til eksterne forvaltere og depotinstitusjoner og dels av Norges Banks interne driftskostnader. Norges Bank Kapitalforvaltning forvalter foruten Petroleumsfondet også Statens petroleumsforsikringsfond og den største delen av Norges Banks valutareserver. De totale interne kostnadene fordeles på de tre fondene ved hjelp av et sett internpriser. De interne kostnadene omfatter ikke bare Norges Bank Kapitalforvaltning, men også alle støttefunksjoner i andre deler av Norges Bank. Omfanget av den siste typen kostnader er beregnet etter de retningslinjer som gjelder for forretningsdrift i Norges Bank.

Tabell 10: Regnskapsførte forvaltningskostnader i 1999 (1000 kroner)

	4. kvartal 1999	Året 1999
Honorar til eksterne aksjeforvaltere	23 575	56 298
Honorar til aksjedepot og oppgjør	3 837	13 693
Interne kostnader i aksjeforvaltningen	10 750	38 371
Sum aksjeforvaltning	38 162	108 362
Honorar til obligasjonsdepoter og -forvaltere	1 791	7 725
Interne kostnader i obligasjonsforvaltningen	12 517	44 581
Sum obligasjonsforvaltning	14 308	52 306
Sum forvaltningskostnader	52 470	160 668

Kostnadene i tabellen utgjør 0,145 prosent av gjennomsnittlig portefølje for aksjer og 0,048 prosent av gjennomsnittlig portefølje for obligasjoner. For hele porteføljen er forvaltningskostnadene 0,087 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi gjennom året. Kostnadene er blitt noe lavere enn forventet, særlig fordi aktiv ekstern forvaltning har hatt mindre omfang enn planlagt ved begynnelsen av året. Men kostnadene er likevel høyere enn i 1998. Dette skyldes særlig en høyere aksjeandel enn Petroleumsfondet gjennomsnittlig hadde i 1998. Det er dessuten et større innslag av aktiv forvaltning, og en bedre utbygd forvaltningsorganisasjon.

Forvaltningsavtalen mellom Finansdepartementet og Norges Bank fastsetter prinsippene for den godtgjøring Norges Bank skal motta for å utføre forvaltningen av Petroleumsfondets porteføljer. Utgangspunktet er at godtgjøringen skal dekke de kostnader banken har. For 1999 er godtgjøringssatsene revidert på grunnlag av den informasjon som forelå pr. 1. september, og utgjør 0,14 prosent av gjennomsnittlig aksjeverdi i referanseporteføljen og 0,055 prosent av gjennomsnittlig obligasjonsverdi i referanseporteføljen. Dette svarer til en gjennomsnittlig godtgjøring på 0,089 prosent av Petroleumsfondets markedsverdi gjennom året.

8 Kontroll med og oppfølging av forvaltningen

Norges Banks hovedstyre har vedtatt at banken skal ha et system for etablering og oppfølging av internkontroll i samsvar med Kredittilsynets forskrift fra 1997 om internkontroll i finansinstitusjoner. Hovedstyret har det overordnede ansvaret for internkontrollen, mens den enkelte linjeleder har ansvar for at det er etablert internkontroll innenfor egen avdeling og at kontrollen fungerer.

Hver av de operative avdelingene innenfor Norges Bank Kapitalforvaltning utarbeider rutinebeskrivelser og annen dokumentasjon av virksomheten, foretar risikoanalyser og har rapporteringsrutiner for å avdekke brudd på sikringsrutinene og på retningslinjene for forvaltningen. En egen avdeling har til oppgave å påse at dette blir gjort og å følge opp eventuelle brudd som blir oppdaget. I 1999 ble det ikke avdekket brudd på Finansdepartementets forskrifter eller andre overordnede retningslinjer.

Norges Bank Kapitalforvaltning følges opp av sentralbanksjefen. De sentrale staber i Norges Bank og et eget rådgivende utvalg fra avdelinger utenom kapitalforvaltningen bistår sentralbanksjefen i dette arbeidet.

Norges Banks revisjon foretar revisjon av bankens forvaltning av fondet i forbindelse med revisjon av bankens regnskap for øvrig. Norges Banks revisjon rapporterer til Norges Banks representantskap, som er oppnevnt av Stortinget, og har dermed en selvstendig stilling i forhold til Norges Banks organisasjon. Riksrevisjonen har ansvaret for den overordnede revisjon av Statens petroleumsfond. Riksrevisjonen bygger på det arbeid som utføres av Norges Banks revisjon når det gjelder den løpende revisjon.

Riksrevisjonen kan også foreta egne undersøkelser i Norges Bank når dette anses formålstjenlig. I 1998-99 ble det gjennomført en slik undersøkelse av forvaltningen av Petroleumsfondet. Denne fokuserte blant annet på hvordan Finansdepartementet og Norges Bank forvalter Petroleumsfondet. Undersøkelsen er dokumentert i en egen rapport av 21. desember 1999.

Finansdepartementet blir som oppdragsgiver for forvaltningen av Statens petroleumsfond holdt løpende orientert om forvaltningen. Den viktigste informasjonen gis i kvartalsvise og årlige rapporter som er offentlig tilgjengelige. For å ivareta sitt tilsynsansvar har departementet engasjert konsulentselskapet Bacon & Woodrow for å evaluere resultatene av forvaltningen. Norges Bank Kapitalforvaltning er pliktig til å gi departementets konsulenter full adgang til sine databaser.

9 Regnskapsrapportering

Etter forskriften for forvaltning av Statens petroleumsfond § 2 har Norges Bank plassert fondets kroneinnskudd særskilt i aktiva denominert i utenlandsk valuta. Innestående på kronekonto etter tilførsel av 24,5 milliarder kroner fra Finansdepartementet i løpet av 1999, hensyntatt regnskapsmessig avkastning og påløpt forvaltningsgodtgjøring for året 1999, utgjør samlet kr. 222 277 681 510,70 pr. 31.12.19992.

Pr. 31.12.99 fordeler porteføljen seg på instrumenter som vist i tabell 11. Tabellen inneholder i tillegg sammenligningstall for perioden 31.12.98 – 30.09.99.

Tabell 11: Petroleumsfondets portefølje pr. 31.12.99 (tusen kroner)

Instrument	31.12.98	31.03.99	30.06.99	30.09.99	31.12.99
Bankinnskudd	5 891 261	5 169 653	4 832 902	12 239 782	16 829 482
Utenlandske statskasseveksler	492 384	188 041	778	958	610 848
Utenlandske ihendehaverobligasjoner	97 836 191	96 215 947	109 443 883	120 833 796	125 705 270
Aksjer i utlandet	64 245 807	63 130 493	65 808 642	69 362 718	93 115 188
Utlån i utlandet	8 000 533	8 821 665	13 061 743	22 320 902	22 288 955
Opptjente, ikke forfalte renter	2 361 879	2 005 396	2 016 937	2 492 667	3 127 588
Opptjent dividende inkl. kildeskatt	115 851	230 555	123 360	171 956	87 557
Reguleringer av terminkontrakter	-7 610	1 176	17 113	-3 397	-1 656
Innlån utenlandske banker	-11 215 049	-10 179 699	-20 915 914	-32 786 739	-39 330 224
Påløpte ikke forfalte renter	-118	-	35	-34	-
Diverse gjeld	-77 362	-116 167	-78 048	-112 104	-155 326
Total portefølje regnskapsført verdi	167 643 767	165 467 060	174 311 431	194 520 505	222 277 682
Total portefølje markedsverdi	171 786 321	171 756 278	182 592 859	199 334 065	222 277 682 2

Plasseringene i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter markedskurser pr. 31.12.1999 notert på WM Reuters London 4.00 P.M. Pr. 31.12.1998, og ved utgangen av de tre første kvartalene i 1999 er totalporteføljen verdsatt til den laveste av markedsverdi og gjennomsnittlig anskaffelseskost. Fra og med 31.12.1999 er regnskapet gjort opp med markedsverdivurdering av verdipapirene. Økningen i porteføljen pr. 31.12.1998 som følge av endret verdsettelsesprinsipp, totalt 4 142,5 millioner kroner, inngår som urealisert verdipapirgevinst i 1999. For sammenligningsformål fremkommer totalporteføljen for hvert kvartal slik denne ville fremkommet dersom markedsverdi hadde vært lagt til grunn.

Pr. 31.12.99 var det kjøpt børsnoterte futureskontrakter med samlet markedsverdi 4 717,5 millioner kroner. På samme tidspunkt var det ingen futures salgskontrakter. Pr. 31.12.99 var det kjøpt valuta på termin med samlet verdi 40,2 millioner kroner og solgt valuta på termin til 40,2 millioner kroner.

Etter forskriften for forvaltning av Statens petroleumsfond § 3 skal Norges Banks netto bokførte avkastning på de utenlandske plasseringene tillegges Statens petroleumsfonds kronekonto. Bokført (akkumulert) avkastning på kronekonto pr. 31.12.99 består av de komponenter som fremgår av tabell 12. Tabellen inneholder i tillegg sammenligningstall for perioden 31.12.98 – 30.09.99.

Tabell 12: Petroleumsfondets regnskapsmessige avkastning pr. 31.12.99 (tusen kroner)

Bokført avkastning	31.12.98	31.03.99	30.06.99	30.09.99	31.12.99
Renteelementer	5 566 546	1 434 999	2 884 090	4 472 358	6 319 779
Dividende	705 588	280 076	680 199	952 464	1 150 698
Valutakursregulering	13 149 314	-4 626 848	-5 342 681	-845 023	2 630 182
Urealisert verdipapirtap/gevinst	-60 969	-16 235	-387 934	-264 876	17 336 928
Realisert verdipapirgevinst	857 559	676 272	848 908	933 421	2 476 599
Kurtasje	-12 245	-3 813	-7 571	-10 137	-12 789
Resultat terminhandel valuta	-4 158	3 508	4 498	-7 237	-4 913
Gevinst futures	1 369 864	115 474	68 276	262 948	399 000
Bokført avkastning på plasseringer	21 571 499	-2 136 567	-1 252 215	5 493 918	30 295 484
Påløpt forvaltningsgodtgjørelse	-77 362	-40 140	-80 120	-117 180	-161 570
Netto opptjent bokført avkastning	21 494 137	-2 176 707	-1 332 335	5 376 738	30 133 914
Netto avkastning markedsverdi	25 441 142	-30 043	2 806 539	6 047 744	25 991 3602

Bokført avkastning bygger på de samme regnskapsprinsipper som Norges Banks regnskap. Dette innebærer at laveste verdi av markedsverdi og gjennomsnittlig anskaffelseskost er lagt til grunn ved regnskapsavslutningen for 1998, og for de tre første kvartalene i 1999. Ved regnskapsavslutningen for 1999 er markedsverdier for verdipapirene lagt til grunn. I netto opptjent bokført avkastning pr. 31.12.1999 inngår merinntekt med 4 142,5 millioner kroner som er effekten av endring til markedsverdivurdering av verdipapirene pr. 31.12.1998. Oppskrivningsgevinsten inngår i linjen urealisert verdipapirgevinst. For sammenligningsformål fremkommer netto avkastning på de samme rapporteringstidspunktene dersom markedsverdier var lagt til grunn. Dersom markedsverdivurdering av eiendelene var blitt benyttet 31.12.1998 ville avkastningen for 1999 vært 4 142,5 millioner lavere.

Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet og periodisert i henhold til regnskapsprinsippet.

Bokført akkumulert avkastningen pr. fjerde kvartal 1999 utgjør 30 134 millioner kroner, mot 21 494,1 millioner kroner i 1998. Halvparten av økningen i avkastning skyldes overgang til markedsverdivurdering av verdipapirporteføljen. Effekten fremkommer som økt urealisert verdipapirgevinst. Det er i 1999 også oppnådd valutakursgevinster som følge av at den norske krone har svekket seg mot de fleste andre plasseringsvalutaer enn euro gjennom 1999.

Beregnet forvaltningsgodtgjøring pr. 31.12.99 utgjør 161,6 millioner kroner, og er trukket fra i den regnskapsmessige avkastning.

Beretning om forvaltning av Statens petroleumsfond er avgitt av Norges Banks hovedstyre 9. februar 2000.

Uttalelse fra Norges Bank revisjon

1 Se internettsidene til Norges Bank/Petroleumsfondet

2 Dette avviker fra det tallet som brukes tidligere i beretningen fordi det i regnskapet er foretatt avsetning til dekning av forvalterhonorar til Norges Bank. Det er også noen forskjeller i behandlingen av opptjente renter og av ikke tilbakebetalt kildeskatt.