Forvalting av Statens petroleumsfondRapport første kvartal 1999

Rapportforside

4. Avkastning

Tabell 4 viser at Petroleumsfondet i første kvartal 1999 hadde en periodeavkastning på 2,93 prosent målt i Petroleumsfondets valutakurv. I februar var avkastningen negativ, mens det var positiv avkastning både i januar og mars. Målt i norske kroner var totalavkastningen i første kvartal 0,14 prosent. Det lave tallet skyldes at kronen i første kvartal styrket seg mot de fleste av valutaslagene i referanseporteføljen, slik at fondets valutakurv ble mindre verdt i forhold til kronen.

I forhold til referanseporteføljen hadde den faktiske porteføljen i første kvartal en mindreavkastning på 0,02 prosentpoeng (det vil si 2 basispunkter). Avviket er lite og gjenspeiler at fondets faktiske portefølje i første kvartal har vært svært lik referanseporteføljen.

Tabell 4: Periodeavkastningen i prosent for første kvartal 1999

Målt i Petroleumsfondets valutakurvMålt i norske kroner
 Faktisk porteføljeReferanse-porteføljenFaktisk porteføljeReferanse-porteføljenDifferanse
Januar

1,66

1,61

-1,25

-1,30

0,05

Februar

-1,06

-1,07

1,97

1,96

0,01

Mars

2,35

2,41

-0,54

-0,47

-0.07

Første kvartal

2,93

2,94

0,14

0,16

-0,02

Tabell 5 viser avkastningen av aksje- og obligasjonsporteføljene hver for seg. Aksjeporteføljen har gitt høyest avkastning i første kvartal. Det gjenspeiler kursoppgangen i de viktigste aksjemarkedene, se avsnitt 2.

Tabell 5: Avkastningen i prosent for første kvartal 1999 målt mot ulike referansevalutaer

 

Aksjeporteføljen

Obligasjons-porteføljen

Totalporteføljen

Petroleumsfondets valutakurv

6,62

0,40

2,93

Importveiet valutakurv

7,35

0,40

3,22

Amerikanske dollar

2,67

-3,98

-1,28

Norske kroner

4,15

-2,60

0,14

Tabell 5 viser også avkastningstall målt i amerikanske dollar, som styrket seg mot den norske kronen i kvartalet. Målt i dollar var fondets avkastning derfor negativ med 1,28 prosent. Dersom vi i stedet måler mot en valutakurv basert på importvekter finner vi en positiv periodeavkastning på 3,22 prosent.

Figur 6: Indeks for akkumulert avkastning av delporteføljene i Petroleumsfondet 1998-99. Fondets valutakurv pr. 31.12.97 = 100

Figur 6 viser hvordan avkastningen av investeringene har økt fondets verdi siden de nye retningslinjene begynte å gjelde fra 1. januar 1998. I løpet av de fem kvartalene har aksjeinvesteringene gitt en akkumulert avkastning på om lag 20 prosent, mens obligasjonsinvesteringene har gitt om lag 10 prosent avkastning.

Det ble tatt noen aktive posisjoner i løpet av første kvartal 1999. De bidro i ulik retning og hadde samlet liten effekt på forskjellen i avkastning mellom den faktiske porteføljen og referanseporteføljen (differanseavkastningen).

I tillegg til ordinær avkastning er inntekter fra forskjellige typer verdipapirutlån inkludert i tallene i tabell 4 og 5. Fra aksjeporteføljen gjøres utlån gjennom Chase Manhattan Bank, som er Petroleumsfondets depot for aksjer. Fra obligasjonsporteføljene lånes verdipapirer ut både internt og gjennom enkelte av de eksterne depoter for obligasjoner. Tabell 7 viser at inntektene fra denne typen virksomhet i første kvartal var vel 19 millioner kroner, som utgjør 1,1 basispunkt i forhold til totalporteføljen.

Tabell 7: Inntekter fra utlån av verdipapir i første kvartal 1999

 

NOK (1000)

Basispunkter* av delporteføljenBasispunkter* av totalporteføljen
Utlån av aksjer

10 409

1,5

0,6

Utlån obligasjoner internt

4 415

0,4

0,3

Utlån obligasjoner eksternt

4 456

0,4

0,3

Utlån obligasjoner totalt

8 871

0,9

0,5

* En hundredel av et prosentpoeng

Det er videre slik at en del kostnader belastes Petroleumsfondets portefølje direkte og dermed inngår i beregningen av avkastningstallene ovenfor, men ikke i beregningen av referanseavkastningen. Det gjelder meglerkostnader ved aksjehandler og omsetningsavgifter i enkelte aksjemarkeder. Disse kostnadene utgjorde i første kvartal 1999 tilsammen 1-2 basispunkter av totalporteføljen.

En annen kilde til negativ differanseavkastning er at det i noen land betales skatt på utbytte for Petroleumsfondets investeringer, mens beregnet avkastning på referanseporteføljen forutsetter en skattestatus som ikke gir skattebelastning. Denne effekten kan anslås til 3-4 basispunkter av totalporteføljen på årsbasis, eller omtrent ett basispunkt pr. kvartal.


Norges Bank, Bankplassen 2, PB 1179 Sentrum, 0107 Oslo, tlf (+47) 22 31 60 00
Sist oppdatert 27.08.2006