Forvalting av Statens petroleumsfondRapport første kvartal 1999



4. Avkastning
Tabell 4 viser at Petroleumsfondet i første kvartal 1999 hadde en periodeavkastning
på 2,93 prosent målt i Petroleumsfondets valutakurv. I februar var avkastningen negativ,
mens det var positiv avkastning både i januar og mars. Målt i norske kroner var
totalavkastningen i første kvartal 0,14 prosent. Det lave tallet skyldes at kronen i
første kvartal styrket seg mot de fleste av valutaslagene i referanseporteføljen, slik
at fondets valutakurv ble mindre verdt i forhold til kronen.
I forhold til referanseporteføljen hadde den faktiske porteføljen i første kvartal
en mindreavkastning på 0,02 prosentpoeng (det vil si 2 basispunkter). Avviket er lite og
gjenspeiler at fondets faktiske portefølje i første kvartal har vært svært lik
referanseporteføljen.
Tabell 4: Periodeavkastningen i prosent for første kvartal 1999
| Målt i Petroleumsfondets valutakurv | Målt i norske kroner |
| | Faktisk portefølje | Referanse-porteføljen | Faktisk portefølje | Referanse-porteføljen | Differanse |
| Januar | 1,66 | 1,61 | -1,25 | -1,30 | 0,05 |
| Februar | -1,06 | -1,07 | 1,97 | 1,96 | 0,01 |
| Mars | 2,35 | 2,41 | -0,54 | -0,47 | -0.07 |
| Første kvartal | 2,93 | 2,94 | 0,14 | 0,16 | -0,02 |
Tabell 5 viser avkastningen av aksje- og obligasjonsporteføljene hver for seg.
Aksjeporteføljen har gitt høyest avkastning i første kvartal. Det gjenspeiler
kursoppgangen i de viktigste aksjemarkedene, se avsnitt 2.
Tabell 5: Avkastningen i prosent for første kvartal 1999 målt mot ulike
referansevalutaer
| | Aksjeporteføljen | Obligasjons-porteføljen | Totalporteføljen |
| Petroleumsfondets valutakurv | 6,62 | 0,40 | 2,93 |
| Importveiet valutakurv | 7,35 | 0,40 | 3,22 |
| Amerikanske dollar | 2,67 | -3,98 | -1,28 |
| Norske kroner | 4,15 | -2,60 | 0,14 |
Tabell 5 viser også avkastningstall målt i amerikanske dollar, som styrket seg mot
den norske kronen i kvartalet. Målt i dollar var fondets avkastning derfor negativ med
1,28 prosent. Dersom vi i stedet måler mot en valutakurv basert på importvekter finner
vi en positiv periodeavkastning på 3,22 prosent.
Figur 6: Indeks for akkumulert avkastning av delporteføljene i
Petroleumsfondet 1998-99. Fondets valutakurv pr. 31.12.97 = 100

Figur 6 viser hvordan avkastningen av investeringene har økt fondets verdi siden de
nye retningslinjene begynte å gjelde fra 1. januar 1998. I løpet av de fem kvartalene
har aksjeinvesteringene gitt en akkumulert avkastning på om lag 20 prosent, mens
obligasjonsinvesteringene har gitt om lag 10 prosent avkastning.
Det ble tatt noen aktive posisjoner i løpet av første kvartal 1999. De bidro i ulik
retning og hadde samlet liten effekt på forskjellen i avkastning mellom den faktiske
porteføljen og referanseporteføljen (differanseavkastningen).
I tillegg til ordinær avkastning er inntekter fra forskjellige typer verdipapirutlån
inkludert i tallene i tabell 4 og 5. Fra aksjeporteføljen gjøres utlån gjennom Chase
Manhattan Bank, som er Petroleumsfondets depot for aksjer. Fra obligasjonsporteføljene
lånes verdipapirer ut både internt og gjennom enkelte av de eksterne depoter for
obligasjoner. Tabell 7 viser at inntektene fra denne typen virksomhet i første kvartal
var vel 19 millioner kroner, som utgjør 1,1 basispunkt i forhold til totalporteføljen.
Tabell 7: Inntekter fra utlån av verdipapir i første kvartal 1999
| | NOK (1000) | Basispunkter*
av delporteføljen | Basispunkter*
av totalporteføljen |
| Utlån av aksjer | 10 409 | 1,5 | 0,6 |
| Utlån obligasjoner internt | 4 415 | 0,4 | 0,3 |
| Utlån obligasjoner eksternt | 4 456 | 0,4 | 0,3 |
| Utlån obligasjoner totalt | 8 871 | 0,9 | 0,5 |
* En hundredel av et prosentpoeng
Det er videre slik at en del kostnader belastes Petroleumsfondets portefølje direkte
og dermed inngår i beregningen av avkastningstallene ovenfor, men ikke i beregningen av
referanseavkastningen. Det gjelder meglerkostnader ved aksjehandler og omsetningsavgifter
i enkelte aksjemarkeder. Disse kostnadene utgjorde i første kvartal 1999 tilsammen 1-2
basispunkter av totalporteføljen.
En annen kilde til negativ differanseavkastning er at det i noen land betales skatt på
utbytte for Petroleumsfondets investeringer, mens beregnet avkastning på
referanseporteføljen forutsetter en skattestatus som ikke gir skattebelastning. Denne
effekten kan anslås til 3-4 basispunkter av totalporteføljen på årsbasis, eller
omtrent ett basispunkt pr. kvartal.


