Forvalting av Statens petroleumsfondRapport første kvartal 1999

Rapportforside

VEDLEGG 3:

METODEGRUNNLAG FOR AVKASTNINGSBEREGNINGENE

 

Avkastningen beregnes etter markedsverdiprinsippet, dvs. at porteføljene verdsettes til de aktuelle markedspriser ved beregningsperiodens slutt. Alle avkastningskomponenter, dvs. rentekostnader og -inntekter, beholdningsendringer og verdipapirprisendringer, er inkludert i avkastningen og periodisert til riktig beregningsperiode. Handledato benyttes ved periodisering av inngåtte, ikke oppgjorte transaksjoner i verdi- og resultatberegningen. Avkastningen sammenlignes med avkastningen på referanseporteføljen. Det benyttes relativ geometrisk avkastning.

For å eliminere effekten av inn- og utbetalinger til og fra porteføljen bør man bruke tidsvektet avkastning ved sammenligning mot en referanseportefølje. Da kreves det at man beregner markedsverdien av porteføljen ved hvert kontantstrømtidspunkt og finner avkastningen som endring i markedsverdi. Slik finner man en avkastningsindeks ved hvert kontantstrømtidspunkt. Ut fra de enkelte avkastningsindekser finner man avkastningen for en periode ved å multiplisere de enkelte avkastningsindekser.

Norges Bank har foreløpig kvalitetssikrede markedsverdier kun ved månedsslutt, og har derfor ikke kunnet beregne en tidsvektet avkastning internt i måneden. I stedet er det brukt en pengevektet metode, der den prosentvise månedlige avkastningen på Statens petroleumsfond er beregnet ved å fordele de enkelte kontantstrømmer på inngående verdi og utgående verdi, og avkastningen finnes ved å dele porteføljens justerte sluttverdi med den justerte startverdien.

Metoden for å beregne den prosentvise månedlige avkastningen beskrives ved følgende formel:

 


der y = avkastning for delperioden
V1 = porteføljens verdi ved start (inkl. renter)
V2 = porteføljens verdi ved slutt (inkl. renter)
T = antall dager i perioden
i = dag-nummer i perioden
di = totalt transaksjonsbeløp på dag nr. i

For lengre perioder, som kvartalsavkastning og hittil i år avkastning, multipliseres månedenes avkastningsindekser, dvs at denne avkastningen er en tidsvektet avkastning av de enkelte måneders avkastning.

Avkastningen beregnes både i norske kroner og i lokal valuta ved bruk av metoden beskrevet ovenfor. Den totale avkastningen i norske kroner beregnes ved å summere markedsverdien i norske kroner for alle enkeltvalutaer og fordele totale kontantstrømmer i norske kroner, som beskrevet i formel 1. WM-Reuters valutakurser benyttes ved omregning fra lokal valuta til norske kroner. Disse valutakurser fastsettes kl. 16:00 London-tid.

Den totale avkastningen i lokal valuta, målt mot beregnet valutafordeling til faktisk portefølje, er beregnet ved å vekte hver enkeltvalutas avkastning med vedkommende valutas andel av totalporteføljen. Andelene regnes som de enkelte valutaers markedsverdi i prosent av markedsverdien av totalporteføljen ved inngangen av måleperioden, regnet i norske kroner.

Kroneavkastningen beregnes som differansen mellom avkastningen i norske kroner og lokal valuta. Dette er funnet som den mest korrekte måte å splitte avkastningen mellom valutakursavkastning og rente-/aksjeavkastning. Kroneavkastningen kan igjen splittes i to komponenter: En del som viser referanseporteføljens kroneavkastning, og en del som tilsvarer den kroneavkastning fondet har oppnådd ved å avvike fra referanseporteføljens valutafordeling. Ved å legge sammen sistnevnte del av kroneavkastningen med avkastningen i lokal valuta beregnet med valutafordeling til faktisk portefølje, får vi avkastningen i lokal valuta målt i referanseporteføljens valutafordeling.

Avkastningsberegningene utføres i separate modeller som ikke er fullt ut avstemt mot regnskapssystemet. Det foretas imidlertid en rimelighetsvurdering. I avkastningsberegninger benyttes markedsverdier basert på handledato, og ikke "prinsippet om laveste verdi" og valuteringsdato som i regnskapet. Det kan derfor forekomme avvik i beregnet avkastning mellom de to systemene. Avvik kan også skyldes forskjeller i prising av verdipapirer. Norges Bank har som siktemål å automatisere avkastningsberegningene, samt å etablere rutiner som fullt ut forklarer forskjeller i verdiberegninger fra avkastning basert på regnskapsprinsipper.

 

Referanseporteføljen

Norges Bank benytter referanseporteføljer i forvaltningen av valutareservene og Statens Petroleumsfond. Disse gir uttrykk for en langsiktig investeringsstrategi, og gjenspeiler retningslinjene for rente-, valuta- og kredittrisiki.

Fra 1. januar 1998 gjaldt nye retningslinjer for Statens petroleumsfond, fastsatt av Finansdepartementet 3. oktober 1997 med hjemmel i lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond. Finansdepartementet ga anbefalinger om hvordan overgangsfasen fra gamle til nye retningslinjer skulle implementeres i referanseporteføljen. Det var en gradvis overgang fra den gamle til den nye referanseporteføljen over en periode på 5 måneder, med justering av porteføljevektene ved slutten av hver måned.Fra 1. juni 1998 var innføringen til ny referanseportefølje avsluttet.

 

Referanseporteføljens sammensetning

(5)

Referanseporteføljen består av en aksjereferanse, Financial Times / Standard & Poor's Actuaries World Indices (FT/S&P), og en obligasjonsreferanse, Salomon Smith Barney World Government Bond Indexes (WGBI). Ved inngangen av hvert kvartal skal det være 60 prosent i obligasjoner og 40 prosent i aksjer. Innen kvartalet flyter fordelingen mellom de to aktivaklasser avhengig av markedsutviklingen.

 

Aksjereferansen:

Aksjereferanseporteføljen er fordelt på Europa, Nord-Amerika og Asia. Ved begynnelsen av hvert kvartal skal fordelingen mellom regionene være henholdsvis 50 prosent, 30 prosent og 20 prosent. Aksjeinvesteringene innen hver region fordeles på godkjente land (i §6 i forskrift av 3. oktober 1997) etter markedsverdier målt ved FT/S&P- Actuaries indeksene. Innen kvartalet endres både land- og regionsvektene avhengig av markedsutviklingen.

Noen av hovedprinsippene for sammensetningen av FT/S&P-Actuaries indeksene er følgende (jamfør teknisk dokument "Ground Rules for the Construction and Maintenance of the FT/S&P Actuaries World Indices, January 1997 - Version 1.1.2"):

  • Indeksene justeres og kalkuleres daglig.
  • Valutakurser: WM/Reuter sluttkurser.
  • Priser: Normalt midtkurs ved markdsslutt eller siste noterte omsetningskurs.

For Petroleumsfondet gjaldt følgende landvekter ved inngangen til hver måned i første kvartal 1999:

Tabell 3: Landvekter i aksjereferansen (%)
Land

31.12.98

31.01.99

28.02.99

USA

29,50

30,46

30,28

Canada

1,04

1,10

1,07

Sum Nord-Amerika

30,54

31,57

31,34

Østerrike

0,19

0,17

0,19

Belgia

1,47

1,40

1,38

Sveits

4,99

4,84

4,80

Tyskland

6,84

6,70

6,34

Danmark

0,60

0,58

0,55

Spania

2,15

2,08

2,09

Finland

0,87

0,95

0,93

Frankrike

6,01

6,15

5,85

Storbritannia

16,10

15,88

16,70

Irland

0,39

0,39

0,39

Italia

3,70

3,49

3,50

Nederland

4,37

4,05

4,12

Portugal

0,36

0,37

0,35

Sverige

1,79

1,90

1,88

Sum Europa

49,84

48,94

49,06

Australia

1,79

1,86

1,88

Hong Kong

1,66

1,52

1,57

Japan

15,72

15,66

15,68

New Zealand

0,14

0,15

0,15

Singapore

0,31

0,30

0,30

Sum Asia/Oceania

19,62

19,50

19,59

 

Obligasjonsreferansen:


Obligasjonsreferanseporteføljen er fordelt på Europa, Nord-Amerika og Asia. Ved begynnelsen av hvert kvartal skal fordelingen mellom regionene være henholdsvis 50 prosent, 30 prosent og 20 prosent. Innenfor hver region fordeles landvektene etter IMFs BNP-vekter og IMFs gjennomsnittskurser for det året som BNP-tallene er oppgitt for. Fra 1. desember 1998 benyttes BNP-vekter og gjennomsnittlige valutakurser for 1997. Innen kvartalet flyter land- og regionsvektene avhengig av markedsutviklingen.

For hvert land benyttes Salomon Smith Barneys World Government Bond Indexes (WGBI). Noen av hovedprinsippene for sammensetningen av denne indeksen er følgende (jamfør. teknisk dokument "Salomon Smith Barney Global Index Catalog, February 1998"):

  • Indeksen måler avkastningen på følgende 18 statsobligasjons-markeder: Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Japan, Nederland, Portugal, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA. Portugal ble inkludert i indeksen f.o.m. 30. juni 1998.
  • Indeksene består av obligasjoner med minst ett år til forfall.
  • Obligasjonene har fast kupong.
  • Hver obligasjon har en vekt tilsvarende markedsverdien.
  • Forfall av kuponger investeres i det lokale pengemarkedet fram til første månedsskifte.
  • Indeksene justeres ved hvert månedsskifte.
  • Indeksene kalkuleres daglig.
  • pMånedlig kalkuleres indeksene til kvalitetssikrede priser.

For Petroleumsfondet gjaldt følgende landvekter ved inngangen til hver måned i første kvartal 1999:

Tabell 3: Landvekter i obligasjonsreferansen (%)
Land31.12.9831.01.9928.02.99
USA27,4027,8328,04
Canada2,072,142,17
Sum Nord-Amerika29,4729,9630,21
Østerrike1,311,301,28
Belgia1,511,491,47
Sveits1,601,571,59
Tyskland12,8412,7112,52
Danmark1,000,980,98
Spania3,243,193,15
Finland0,710,700,69
Frankrike8,558,478,33
Storbritannia7,877,957,84
Irland0,400,400,39
Italia7,056,976,88
Nederland2,212,192,16
Portugal0,610,600,59
Sverige1,391,481,43
Sum Europa50,2850,0249,31
Australia1,631,691,70
Japan18,6218,3318,77
Sum Asia/Oceania20,2520,0220,48

 


5. Rebalanseringen ved årsslutt 1998 ble fremskyndet til den 30. november 1998, pga hensynet til mulige komplikasjoner grunnet eurokonvertering.


Norges Bank, Bankplassen 2, PB 1179 Sentrum, 0107 Oslo, tlf (+47) 22 31 60 00
Sist oppdatert 27.08.2006