Temaartikkel

Utskrift

Satsningsområder for eierskapsutøvelsen: selskapsstyring, barn og miljø

Denne artikkelen presenterer planene for Norges Banks utøvelse av eierskap i de kommende årene. Arbeidet vil prioriteres mot seks satsingsområder. Fire av disse gjelder grunnleggende eierrettigheter: retten til å stemme, retten til å nominere og velge styremedlemmer, retten til å handle fritt med sine aksjer og retten til åpen og rettidig informasjon. Det vil også bli satset på to områder for fremtidig sosial og miljømessig bærekraft: barns rettigheter innenfor verdikjeden til multinasjonale selskaper, og selskapers agering overfor nasjonale og overnasjonale myndigheter i spørsmål relatert til langsiktige miljøforandringer.

Innledning

Store ambisjoner er nødvendige dersom høye mål skal nås. Norges Bank har store ambisjoner for sin eierskapsutøvelse og skal i løpet av den kommende fireårsperioden bli anerkjent som en av verdens mest fremtredende og seriøse utøvere av eierskap. Riktignok kan resultatene i mange tilfeller være vanskelige å måle, ikke minst fordi det ofte tar tid før de er synlige. Likevel er det Norges Banks mål å bidra til – og kunne fremvise – konkrete endringer både i porteføljeselskapene og i markedene som et resultat av vår aktivitet.

Ifølge Finansdepartementets etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond – Utland er det overordnede målet for Norges Banks eierskapsutøvelse å sikre de finansielle interessene. Utøvelsen av eierrettighetene skal bygge på at det er en lang tidshorisont for investeringene, og at de er bredt plassert i de markedene som inngår i investeringsuniverset. Derfor skal både finansielle, sosiale og miljørelaterte temaer inkluderes i eierskapsutøvelsen. Det fordrer åpenbart en ambisiøs og omfattende agenda. Aktiv innsats i alle potensielt viktige saker i alle de rundt 3500 selskapene i aksjeporteføljen er likevel, av flere grunner, en lite hensiktsmessig ambisjon.

For det første er det ikke mulig for én kapitalforvalter å ha full oppmerksomhet rettet mot alle sine porteføljeselskaper på én gang. Riktignok kan eksterne konsulenter, byråer og nyhetstjenester bidra med informasjon, og slik informasjon bruker da også NBIM aktivt, bl.a. i sin stemmegivning (se egen temaartikkel). Men å gå i dybden og bruke ressurser på alle saker som dukker opp – og som vi kan mene noe om – er simpelthen ikke mulig innenfor de rimelige tids- og ressursbegrensninger som NBIM (og enhver annen kapitalforvalter) må operere med.

For det andre er det en arbeidsdeling mellom Norges Bank og Finansdepartementet. Departementet, etter anbefaling fra Statens pensjonsfonds etikkråd ("Etikkrådet"), bestemmer hvilke selskaper som skal utelukkes fra porteføljen, basert på de etiske retningslinjene (se årsrapportens kapittel 4.1 for en redegjørelse for disse retningslinjene). Norges Bank følger på sin side opp de samme retningslinjene ved å utøve eierskap i porteføljeselskapene. Det medfører at de groveste typene brudd på menneskerettigheter og grunnleggende etiske prinsipper normalt vil bli behandlet av Etikkrådet. Det betyr ikke at Norges Bank aldri tar opp slike spørsmål. Men det er likevel naturlig at banken i hovedsak ser på langsiktige og vedvarende problemer som ikke faller under Etikkrådets ansvar, herunder spørsmål om gode styringssystemer i selskapene og sikring av aksjonærers rettigheter.

For det tredje kan Norges Banks renommé som utøver av eierskap skades dersom utspill fra banken oppfattes som tilfeldige, lite gjennomtenkte eller politisk motiverte. Dersom NBIM blir kjent som en aktør med mange utspill og agendaer, men uten noen samlende retning og prioritering, vil vi miste innflytelse og tyngde som investor.

Og så et fjerde og siste punkt: Selv om Statens pensjonsfond – Utland er stort, er eierandelene i hvert enkelt selskap små. Vi kan ikke forvente å bli lyttet til på grunn av størrelse eller finansiell betydning alene. Kvaliteten på budskapet og tyngden i kommunikasjonen vil også være utslagsgivende, ikke minst dersom vi skal sikre støtte fra andre investorer.

Av alle disse grunnene har Norges Bank bestemt seg for å konsentrere eierskapsutøvelsen om et knippe kjerneområder av særlig stor viktighet for porteføljene, og dermed for alle de menneskene som i generasjonene fremover skal nyte godt av avkastningen. Det utelukker ikke at vi også kan engasjere oss på andre felter, eller at nye satsningsområder ikke vil bli lagt til etter hvert som ressursene og erfaringen øker. Poenget er at eierskapsutøvelsen skal ha retning og fokus. Dette ønsker vi å bidra til gjennom de satsningsområdene som er valgt.

Utplukkingen av satsningsområder for Norges Banks eierskapsutøvelse er basert på følgende kriterier: De skal være relevante for investorer generelt og vår portefølje spesielt; de skal være egnet for dialog med selskaper og/eller regulerende myndigheter, og gi mulighet for reelt gjennomslag; og de skal kunne forsvares finansielt, siden vi handler i egenskap av investor, ikke som politisk aktør eller idealistisk organisasjon. Det siste betyr at vi må identifisere temaer der etikk og langsiktig finansiell avkastning går hånd i hånd, siden det er på slike områder at en investor kan forventes å få gjennomslag.

Vi kommer nedenfor til å bruke mest plass på de sosiale eller etiske satsningsområdene, men områdene som er relatert til selskapsstyring i mer snever forstand, er ikke mindre viktige. I de fleste tilfeller vil gjennomslag i slike saker være en forutsetning for å oppnå dialog med selskaper om etiske og sosiale temaer.

De strategiske satsningsområdene

Alle Norges Banks satsningsområder for eierskapsutøvelse, beskrevet i større detalj nedenfor, ivaretar de mest sentrale eierinteressene, dvs. at de er relatert til langsiktig avkastning og reduksjon av risiko, og de handler om sentrale prinsipper innen god selskapsstyring, etikk eller beskyttelse av miljøet. De kan, i tråd med dette, deles i tre hovedkategorier.

For det første har vi "good corporate governance" – god og legitim styring av selskapene vi har eierinteresser i, og de markedene som disse selskapene er en del av. Her er vår viktigste oppgave å sikre at minoritetsaksjonærenes rettigheter beskyttes, og at selskapene styres på en måte som skaper god, langsiktig avkastning innenfor anerkjente normer og lover. Dette området er delt i fire deler, og hver av disse vil bli omtalt nedenfor. God selskapsstyring er en forutsetning for gjennomslag i andre saker som en investor er opptatt av.

For det andre har vi etiske og sosiale hensyn, relatert ikke minst til ivaretakelse av sentrale menneskerettigheter. Norges Bank har i denne sammenheng, som fondsforvalter med langsiktig horisont og særlige interesser i fremtidige generasjoners mulighet for deltakelse i det økonomiske og samfunnsmessige liv, bestemt seg for å arbeide med barn og barns oppvekstvilkår, relatert til kampen mot barnearbeid og sikring av barns helse. Særlig vil barns rettigheter innenfor verdikjeden til multinasjonale selskaper være viktig, siden det er her vårt arbeid som investor kan antas å ha størst effekt.

For det tredje har vi den type langsiktige miljøproblemer som vil kunne berøre fondets bærekraft. Blant disse er klimatrusselen den mest iøynefallende, men det er også andre utviklingstrekk som må følges nøye, og som vi i økende grad vil ta opp med relevante porteføljeselskaper. Innenfor dette satsningsområdet kommer Norges Bank særlig til å arbeide med porteføljeselskapenes agering overfor nasjonale og overnasjonale myndigheter i spørsmål relatert til langsiktige miljøforandringer – herunder risikoen for alvorlig klimaendring, ødeleggelse av økosystemer og biodiversitet og omfattende og langsiktig ødeleggelse av vann- og andre naturressurser. Norges Bank vil i slike spørsmål arbeide for mer åpenhet og ansvarlighet i selskapenes lobbyvirksomhet, slik at selskapenes lobbying i minst mulig grad motarbeider Norges Banks interesser.

Utover dette følger NBIM også andre temaer på selskaps- og porteføljenivå, blant annet korrupsjon, avlønning av ledere, arbeidstakerrettigheter og selskapers forhold til menneskerettighetsbrudd. Slike saker vil jevnlig behandles på generalforsamlinger, eller de vil være del av internasjonale kampanjer som NBIM forholder seg til, sammen med andre investorer og investornettverk.

God selskapsstyring: styrevalg, stemmerett, åpenhet og anti-oppkjøpsmekanismer

Et av de viktigste enkeltelementene for Norges Bank innen god selskapsstyring er arbeidet med å holde selskapenes styrer ansvarlige. Derfor går NBIMs henvendelser om brede eierskapsspørsmål, inkludert etikk og miljø, til selskapenes styrer. Etter hvert som NBIM i økende grad inngår i engasjementsprosesser med enkeltselskaper – hvilket vil utgjøre en sentral del av aktiviteten i hele den fireårs strategiperioden vi nå har begynt på (2007–2010) – vil styreleder og sentrale styrerepresentanter være de viktigste kontaktpunktene. Styret er ansvarlig for selskapets langsiktige strategi og skal holde selskapsledelsen ansvarlig for sine handlinger, og dessuten kommunisere eiernes synspunkter.

Som et ledd i arbeidet med å ansvarliggjøre selskapenes styrer har NBIM gjort nominasjon og valg av styremedlemmer til et av sine satsningsområder. Det er et aktuelt stridstema i USA, der investorers rett til å foreslå styremedlemmer, eller til å stemme imot de styremedlemmene som er foreslått av selskapet selv, er svært begrenset. Når vi i tillegg vet at styreleder og administrerende direktør er samme person i mange amerikanske børsnoterte selskaper, er det klart at vi står overfor et selskapsstyringsproblem. Her er det imidlertid forandringsprosesser underveis, både innenfor enkeltselskaper og hva angår de overordnede reguleringene (f.eks. i SEC, det amerikanske kredittilsynet). NBIM har vært en pådriver for å få til endring og vil, sammen med andre investorer, arbeide for at selskapsstyrene i størst mulig grad er bredt og godt sammensatt med representanter som er villige til å lytte til sine investorer.

Et satsningsområde som henger nært sammen med dette, er retten til å stemme ved selskapenes generalforsamlinger. I mange jurisdiksjoner, særlig i Europa, er det vanskelig å få sikret reell stemmerett for sine aksjer, dels fordi noen aksjer teller mer enn andre, dels fordi det legges kompliserende begrensninger på handel med aksjene i tiden rundt generalforsamlingene, noe som gjør det lite aktuelt for mange fond å bruke stemmeretten. NBIM arbeider for at stemmerettsreglene skal være mest mulig forutsigbare og klare i alle markeder, og at minoritetsaksjonærer skal få komme til orde og få brukt sin stemmerett i selskapene der de er medeiere.

For at stemmeretten skal være reell, og for at også selskapskontakten ellers skal være meningsfylt, må informasjonen investorene får – både før generalforsamlingene og i eierskapsutøvelsen ellers – være nøyaktig og lett tilgjengelig. Det er langt fra tilfelle i mange selskaper. Enkle ting, som å få agendaen for generalforsamlingen i tide og å få den tilgjengelig på andre språk enn landets eget, er i praksis vanskelig i flere av porteføljeselskapene. Videre kan det være komplisert og tidkrevende å få svar på spørsmål, eller å vite hvor man skal henvende seg. Ikke minst i en del asiatiske jurisdiksjoner sliter investorer med dette. Derfor er arbeidet med å sikre transparent rapportering og informasjon fra selskapene et eget satsningsområde for NBIM.

Det er også en sentral del av et velfungerende aksjemarked at aksjonærene faktisk kan selge sine aksjer når de ønsker det. Mange sittende selskapsledelser og styrer legger imidlertid hindringer i veien for fritt salg av aksjene, særlig dersom de ikke ønsker å få nye eiere. I enkelte tilfeller kan slike hindringer være legitime, som en beskyttelse mot oppkjøpsforsøk som i realiteten kan være en form for bestikkelser eller på annen måte ikke er til selskapets eller aksjonærfellesskapets beste. Men NBIM insisterer på at slike hindringer mot salg og oppkjøp må legges åpent frem for aksjonærene, som skal ha medbestemmelse på både innføring og eventuell videreføring av hindringene. Normalt vil NBIM hevde at et fritt marked for kjøp og salg av aksjer – uten anti-oppkjøpsmekanismer – best sikrer aksjonærenes interesser og markedenes legitimitet og sunnhet. På denne bakgrunnen er retten til fri handel med aksjer, og retten til medbestemmelse på anti-oppkjøpsmekanismer, plukket ut som vårt fjerde satsningsområde.

De fire satsningsområdene som er direkte relatert til selve selskapsstyringen, er altså: (1) styreansvar og styrevalg, (2) retten til å stemme, (3) retten til åpen og rettidig informasjon og rapportering, og (4) retten til å selge og handle med sine aksjer. Til sammen er disse sentrale forutsetninger for at en investor som Norges Bank skal få beskyttet sine investorinteresser og brukt sine eierrettigheter.

Det er viktig å legge til at oppfølgingen av disse ikke bare handler om kontakt med enkeltselskaper, men også kontakt med regulerende myndigheter. Her spiller internasjonale interesseorganisasjoner som ICGN (International Corporate Governance Network) en sentral rolle, og derfor er informasjon fra – og deltakelse i – slike nettverk viktig for NBIM.

Barnearbeid og barns rettigheter

Få temaer er av så stor etisk viktighet som beskyttelse av barns rettigheter. Barn er oftest den svakeste part i konflikter og uoverenskomster, også i næringslivet. Siden de ikke kan beskytte seg selv, kan de lide stor skade og overlast på grunn av voksnes handlinger. Det er åpenbart at flere selskaper og sektorer i porteføljene både medvirker til slik overlast og kan gjøre mer for å beskytte barns legitime interesser og rettigheter. De aller alvorligste brudd på barns rettigheter vil riktignok falle under Etikkrådets ansvarsområde, og vil – ved verifikasjon av opplysninger om grove menneskerettsbrudd mot barn – føre til anbefaling om uttrekk av de relevante selskapene fra investeringsuniverset. Imidlertid vil det i noen tilfeller være tjenelig først – før uttrekk endelig besluttes – å bruke Norges Banks eierskapsinnflytelse til å komme i dialog med de aktuelle selskapene og sikre oss at selskapene forstår alvoret i situasjonen. Andre ganger vil vi stå overfor selskaper som kan gjennomføre tiltak til barns beste, uten at vi dermed snakker om selskaper som agerer slik at det kvalifiserer for uttrekk. Da vil saken kunne ligge på Norges Banks, ikke Etikkrådets, bord.

Av tre viktige grunner er bestrebelsene for sikring av barns rettigheter også av finansiell betydning og dermed en naturlig oppgave for en investor som Norges Bank:

For det første er en oppvoksende slekt uten utdannelse og med ødelagt helse et dårlig utgangspunkt for fremtidig sysselsetting. I mange av verdens land vil antallet mennesker i alderen 15–40 år øke sterkt i tiårene som kommer, siden antallet kvinner i fruktbar alder i dag er høyere enn noen gang før (både i absolutte tall og relativt til den totale befolkningen), og siden fødselsratene ennå er høye i de fleste utviklingsland. Dersom store deler av denne kommende generasjonen går inn i arbeidsfør alder uten kompetanse, og med en ødelagt barndom bak seg pga. fysisk utnyttelse eller inadekvate sosiale forhold, vil dette åpenbart kunne skape sosial uro og ustabilitet, i tillegg til den tragedien det er for den enkelte. På den annen side kan godt utdannet ungdom, med stabile sosiale rammer rundt seg, være en enestående ressurs for bygging av mer bærekraftige samfunn. Satsning på barns oppvekstvilkår innen våre porteføljeselskapers verdikjeder og innflytelsessfærer, også kampen mot de groveste former for barnearbeid, er derfor et naturlig satsningsområde for en investor med mange tiårs horisont.

Videre er selskapsadferd som er ødeleggende for barns helse og rettigheter, en skjevhet i markedet som truer både enkeltselskapers og hele markeders legitimitet. NBIM er avhengig av tillit og legitimitet i de markedene vi opererer i – som i praksis er markeder over hele kloden, siden mange porteføljeselskaper har aktivitet også i land der vi ikke har direkte investeringer. Alvorlige, etiske problemer i markedet kan bidra til å underminere tilliten ikke bare til enkeltselskaper og sektorer, men til hele den globale markeds-økonomien som NBIM tar del i. Tiltak som øker legitimiteten og moralen i markedssystemet – både i form av generelle reguleringer og tiltak på spesifikt selskapsnivå – vil slik sett være viktige for NBIMs langsiktige posisjon som global investor. Her er få ting så viktige som tiltak som styrker beskyttelsen av barns rettigheter innen selskapenes ansvarssfærer.

Til sist er det naturlig for NBIM å anta at manglende vilje til å påtale og bekjempe utnyttelse av barn, og å sikre barns rettigheter, kan være en indikator på en generelt svak strategi i det aktuelle selskapet knyttet til håndtering av selskapets omgivelser. Arbeid med utvalgte porteføljeselskaper med sikte på å bedre håndteringen av barns rettigheter innenfor selskapenes verdikjede er derfor nyttig som en sikring av selskapenes evne til å bygge opp en bærekraftig strategi med hensyn til omgivelsesfaktorer generelt.

NBIMs hovedmål med dette satsningsområdet er å forbedre situasjonen for barn ansatt i, eller direkte berørt av, verdikjeden til selskaper i NBIMs portefølje. Selskapene skal påvirkes til å følge kravene i FNs Global Compact og andre relevante menneske- og barnerettighetsdokumenter. De skal også, der det er realistisk, påvirkes til å gå utover slike minstestandarder, for på den måten å sikre barn innenfor deres aktivitets- og innflytelsessfære god helse og utdannelse.

Det skal imidlertid bemerkes, hva angår barnearbeid, at avskaffelse av alle former for barnearbeid i dag er urealistisk og neppe ønskelig, gitt de sosiale og familiære strukturer som vil bryte sammen i mange land dersom barn overhodet ikke kan bidra med arbeidsinnsats og -inntekt. Flere internasjonale hjelpeorganisasjoner, bl.a. Redd Barna, har konkludert slik, selv om det langsiktige målet er avskaffelse av alt barnearbeid.

Norges Banks hovedmål om forbedring av barns situasjon utmyntes i konkrete delmål som alle er i tråd med FNs Global Compact og ILOs konvensjon om barnearbeid. (Merk at begrepet "porteføljeselskaper" her også inkluderer datterselskaper og viktige leverandører i selskapenes verdikjede som selskapene har innflytelse på. Det vil imidlertid variere hvorvidt det er NBIMs porteføljeselskap, eller selskapene lenger ned i verdikjeden, som sitter med hovedansvaret for å gjennomføre tiltakene.) Ifølge disse delmålene skal NBIM arbeide med relevante porteføljeselskaper for å sikre at barn som jobber, ikke må være for unge, og at arbeid for de yngste barna helt avskaffes. Det må også sikres at arbeidet barn gjør, ikke er fysisk farlig, at arbeidstiden skal være begrenset, at barna skal være under kompetent oppsyn av voksne, at barna ikke med tvang fjernes fra sin familie og at arbeidet kombineres med utdannelse og adekvat helsetilbud.

Det er bl.a. i store, nye utbyggingsprosjekter (såkalte "green fields") at hele familier og lokalmiljøer regelmessig blir berørt på et vis som utsetter barn for betydelig fare, og som regelmessig involverer barnearbeid. NBIM vil arbeide for at selskaper involvert i slike prosjekter gir fulle redegjørelser for tiltak i tråd med hovedmålet og delmålene ovenfor før prosjektene igangsettes. Dette bør utvikles til en internasjonal rapporteringsstandard.

For å sikre at NBIM til enhver tid arbeider med de viktigste problemstillingene, sektorene og selskapene på dette området, arbeider NBIM med egne ekspertgrupper som bidrar til å identifisere de største problemene, og som hjelper til med å påvise gode eksempler til etterfølgelse, slik at gjennomføringen av hovedmålet og delmålene blir mest mulig realistisk. NBIM vil også gradvis inkludere andre investorer i arbeidet med dette satsningsområdet, for slik å sikre størst mulig gjennomslag, og bruke offentlig kommunikasjon til å høyne bevisstheten om problemstillingene. Parallelt har NBIM allerede under igangsettelse konkrete engasjementsprosesser med enkeltselskaper.

Miljø og lobbying

NBIMs portefølje er global og langsiktig og slik sett sårbar for store miljøendringer og miljøødeleggelser. Derfor arbeider NBIM med å bevisstgjøre seg selv og andre investorer om de miljømessige faktorene som mest vil kunne påvirke markedenes langsiktige bærekraft, og dernest inkludere disse i eierskapsutøvelsen.

Stern-rapporten fra den britiske regjeringen, publisert høsten 2006, påviser at klimaforandringer også er en særlig alvorlig økonomisk trussel. Dersom det ikke gjøres noe med risikoen for store klimaforandringer, kan den globale økonomiske aktiviteten bli svekket tilsvarende en permanent reduksjon på 5–20 prosent eller mer i det globale årlige BNP, med virkninger som vil merkes allerede i det kommende tiåret. De nødvendige handlingene for å bekjempe de alvorligste utslagene av klimaforandringer, vil på sin side koste ca. 1 prosent av det globale årlige BNP, ifølge Stern-rapporten. På denne bakgrunnen er risikoen for klimaforandringer – som et klart flertall av internasjonale forskere mener delvis skyldes menneskelig aktivitet, og som også kan bekjempes gjennom menneskelig aktivitet – et godt eksempel på den type miljøtrussel som NBIM må være seg bevisst i sin utøvelse av eierskap.

Det er likevel viktig å huske at en investors handlingsrom på dette feltet er begrenset. Hvert enkelt porteføljeselskaps utslipp av karbondioksyd (CO2) og andre klimagasser er som oftest verken ulovlige eller umoralske i seg selv. Det er den totale mengden som er problemet. Det er dessuten lite realistisk at selskaper som produserer CO2 og andre klimagasser, vil redusere sine utslipp dersom det ikke finnes lovfestede reguleringer som gjelder både en selv og ens konkurrenter. Riktignok vil selskaper på eget initiativ, av økonomiske grunner, kunne redusere klimagassutslipp for å bedre sin profil og tillit, eller for å være bedre rustet overfor offentlige reguleringer som likevel vil komme. Initiativer for å styrke slike insentiver vil NBIM i mange tilfeller støtte, i samarbeid med det stadig økende antallet internasjonale investorer som uttrykker bekymring for klimaforandringene. Det er likevel politiske initiativer og markedsreguleringer – nasjonalt og internasjonalt – som vil være det avgjørende i kampen mot alvorlige klimaforandringer. Dette omfatter internasjonale løsninger etter at Kyoto-protokollen utløper i 2012 (bl.a. klarere uttrykte – og forpliktende – mål for det totale omfanget av klimagasser i atmosfæren) og nasjonale og regionale skatte- og avgiftsregimer med sikte på å oppmuntre til mindre utslipp av klimagasser og økt bruk av alternative energikilder.

Har en investor noen innflytelse på dette overhodet? Kan slike tiltak fremmes gjennom investorers eierskapsutøvelse? Vi tror svaret, tross alt, er ja. Enkelte av NBIMs porteføljeselskaper bruker omfattende ressurser på å påvirke nasjonale og internasjonale myndigheter gjennom lobbying, direkte eller gjennom nærings- eller bransjeorganisasjoner. Lobbyvirksomhet er i seg selv en legitim og nødvendig del av kontakten mellom næringslivet og regulerende myndigheter. Det er imidlertid et problem dersom selskaper aktivt driver lobbying mot sine investorers interesser. I mange land, bl.a. i USA, har selskaper (f.eks. innen energisektoren) brukt betydelige midler på å bekjempe klimatiltak som vil være til NBIMs og andre "universelle" investorers fordel, og som ofte vil kunne være også til de berørte selskapenes og sektorenes fordel på sikt dersom tiltakene gjennomføres med nødvendig konsistens og forutsigbarhet. NBIM kommer derfor til å arbeide, med både enkeltselskaper og bransjeorganisasjoner, for å skape økt åpenhet rundt selskapenes lobbyvirksomhet på miljøområdet, med sikte på at det bør være sammenfall mellom investorenes interesser på den ene siden og selskapenes målsettinger med lobbyaktiviteten på den andre. NBIM ønsker å løfte frem ansvarlig og transparent lobbying som et felt der investorer kan bidra til ansvarlige miljøtiltak, på en måte som tjener både den langsiktige avkastningen i porteføljen og våre interesser som finansiell investor i det enkelte selskap.

Samme innfallsvinkel – åpenhet og ansvar rundt lobbying om miljøtiltak mot myndigheter – vil også kunne ha betydning for andre miljøtemaer. Blant problemområder av relevans for porteføljene er f.eks. reduksjon i biodiversitet med langsiktig betydning for hele økosystemer, usikker håndtering av atomavfall og langsiktig ødeleggelse av drikkevannskilder og lignende nærings- og naturressurser.

Konklusjon

Norges Bank har som ambisjon å være en fremtredende og respektert utøver av eierskap, som makter å kombinere de etiske og finansielle aspektene på en måte som vinner støtte hos andre investorer, hos selskapene og hos regulerende myndigheter. I første omgang skal NBIM, innenfor fireårsperioden 2007–2010, bygge opp et solid omdømme basert på konkrete resultater og gjennomslag i markedet. Riktignok kan resultatene ofte være vanskelige å måle, ikke minst fordi det ofte tar tid før de er synlige. Likevel er det vårt mål å kunne fremvise økt bevissthet og konkrete endringer i porteføljeselskapene – og i markedene – på alle våre satsningsområder innenfor denne fireårsperioden. Riktignok må konkrete opplysninger om enkeltselskaper ofte forbli konfidensielle, av hensyn til prosessene vi er inne i. Men vi vil søke å rapportere mest mulig åpent om de prinsippene og prioriteringene som ligger til grunn for våre eierskapsprosesser, den type ressurser som er brukt, og de resultater som er oppnådd. Norges Bank har dessuten startet et arbeid for å muliggjøre en enda mer detaljert rapportering om stemmegivning på selskapsnivå. Offentliggjøring av dette materialet vil skje fra og med generalforsamlingssesongen 2007, i forbindelse med den årlige rapporteringen om eierskapsutøvelsen.

Videre fortsetter NBIM å fremme og støtte gode prinsipper for selskapsstyring, etikk og miljø også på felter utenfor våre satsningsområder, gjennom stemmegivning, deltakelse i offentlig debatt, publisering av våre eierskapsprinsipper og støtte til andre investorers initiativer.

Slik skal Norges Bank fremstå som en helhetlig aktør med realistiske og samtidig ambisiøse mål.