Meteorologileksikon A-F
Er det emner du savner i meteorologileksikonet? Send oss en
e-post!
Velg bokstav for å lete etter et ord eller begrep
A B C
D E F
G H
I
J K
L
M N
O
P Q
R
S T
U
V W
X
Y Z
Æ
Ø Å
Absolutt fuktighet
Mål for hvor mye vanndamp det er innenfor et gitt område. Beskrives
gjerne ved antall gram vanndamp pr. kubikkmeter luft (g/m3) eller ved
vanndampens partialtrykk (Pa). Se også metning og
relativ fuktighet.
Absolutt temperatur,
se
Kelvin
Adiabatisk
Prosess (termodynamisk) uten energiutveksling med
omgivelse. I meteorologien særlig brukt ifm. vurdering av stabilitetsforhold, se
instabilitet /
fuktigadiabaten /
tørradiabaten. Det er alltid en
forenkling å si at en prosess er adiabatisk, ettersom alle prosesser i større
eller mindre grad vekselvirker med omgivelsene. Hvis det i en prosess f.eks.
avgis/mottas stråling, noe som er vanskelig å unngå i atmosfæren, er prosessen
diabatisk (ikke-adiabatisk). Det kan likevel hende at strålingen har så lite å
si for det totale bildet, at vi kan se bort fra den. I så fall blir det mye
lettere å beregne prosessen ved å anta adiabatiske forhold.
Adveksjon
Horisontal forflytning (av luft). Adveksjon av luftmasser
forklarer de fleste værfenomener og danner basisen for bl.a. frontteori.
Adveksjonståke
Når relativ varm luft beveger seg (advekteres) over kaldere underlag slik at
tåke inntreffer. Havtåke i norske farvann er som regel av denne typen. Se også
tåke.
Aerologi
Oftest brukt om studier av atmosfæren over de nederste lagene.
Aerologiske målinger kommer typisk fra værballonger, radiosonder, fly og
satellitter som måler lufttemperatur, trykk, fuktighet og vind. Aerologi
inkluderer forskning på f.eks. oson, radioaktivitet og langbølget stråling i
atmosfæren.
Aerosolpartikler er
støv og dråper med mindre radius enn noen få mikrometer.
Les mer om aerosolpartikler
Altimeter
Fellesbegrep for instrumenter som måler høyde, særlig høydemålere i fly.
Vanligst er å bruke et aneroidbarometer til å måle trykkforskjellen mellom to
nivåer. Lufttrykket avtar med høyden, noe avhengig av temperatur og andre
atmosfæriske forhold. Basert på trykkforskjellen regner et altimeter ut
omtrentlig høydeforskjell. Mer om denne typen høydemåling finner du
her. Se også ISA. Det er også mulig å måle høyden til et fly, en
radiosonde o.l. ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode
er å måle høyde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som måler
topografi på denne måten.
Altocumulus (Ac)
Også kalt rukleskyer. Hvite eller
gråaktige lag eller flak i form av
skiver, baller eller helleliknende smådeler. Mer om
skyer
Altostratus
(As)
Også kalt lagskyer. Mer om
skyer
Ambolt
Brukes om den amboltformede delen (øverste delen) av en Cb, se
cumulonimbus.
Anabatisk vind
Lokale vinder som blåser oppover en skråning, f.eks. oppover en dalside som
følge av ulik soloppvarming på dalens sol- og skyggeside. Mer vanlig er det
motsatte fenomenet, jfr. katabatisk vind eller fallvind.
Anafront
En front der lufta heves langs frontflaten
Analyse
I værvarsling brukt om tolkningen av et sett med værobservasjoner
som er tatt på samme tid (synoptisk), f.eks. kl 12utc. En analyse er med andre
ord en oppsummering av værsituasjonen på et gitt tidspunkt som har inntruffet.
En analyse er oftest et kart der lavtrykk/høytrykk, trykklinjer (isobarer) og
fronter er tegnet inn. En lignende tolkning som ligger frem i tid kalles
prognose. Dagsaktuelle
analyser fra met.no.
Anemometer
Vindmåler. Vanligst er kopp-anemometer. Ved måling av turbulens
benyttes helst anemometere basert på ultralyd.
Aneroidbarometer
Barometer som måler lufttrykk ved hjelp av en
trekkspillformet metallboks. Prinsippet er at boksen utvider seg når lufttrykket
utenfor minker. Tilsvarende presses boksen sammen når lufttrykket utenfor øker.
Mennesket har noe lignende innebygget i øret. Når lufttrykket endres raskt
trykker det på trommehinna (”dott i øret”). Aneroid betyr ”uten væske”. Det
første aneroidbarometeret ble lansert av franskmannen Lucien Vidie i 1843. De
fleste andre barometre er basert på at tyngden av lufta over målepunktet presser
på en væskesøyle, se f.eks. kvikksølvbarometer.
Antisyklon
Annet navn på høytrykk. Se
trykksystemer.
Arktisk front
Skillet mellom polar luft i sør og arktisk (kaldere) luft i nord. Se
fronter.
Atmosfæren
Beskrivelse av atmosfærens lagdeling.
Aurora
borealis
Nordlys
AWOS
Advanced Weather Observation System, automatisk værobservasjonsstasjon.
Azor-høytrykket, se
subtropiske høytrykk
Bakkeinversjon, se
inversjon.
Barentz, Willem
Nederlandsk sjømann og opphavet til navnet Barentshavet. Barentz er kjent for
sine 3 ekspedisjoner på 1590-tallet, der han lette etter nordøstpassasjen til
Asia. På de 2 første kom han til Novaja Zemlja. På den 3. "oppdaget" han
tilfeldigvis Spitsbergen i 1596, og rundet deretter nordsiden av Novaja Zemlja
før ekspedisjonen ble sittende fast i isen. Han døde under et forsøk på å nå
land i 1597.
Barograf
Instrument som overfører måling av lufttrykk fra et barometer (vanligvis
aneroidbarometer) til en papirremse.
Barometer
Apparat for å måle lufttrykk. Det finnes mange typer barometer. Mest
brukt er aneroidbarometer og kvikksølvbarometer. Se også
lufttrykk. Les om justering /
innstilling av barometer
Baropausen
Overgangen mellom termosfæren og eksosfæren, 400-500km over jordoverflaten.
Også kalt eksobase. Se atmosfærens lagdeling.
Barosfæren
Sjiktet i jordas atmosfære fra ca 100 til ca 450km. Vanligvis kalt
heterosfæren. Se atmosfærens lagdeling.
Beaufort, Francis
Britisk admiral (1774-1857) som utviklet en skala for hvordan forskjellige
vindhastigheter virket på havoverflaten og seilføringen på seilskutene. Skalaen
ble satt opp i 1806 og ble senere overført til forhold på landjorden.
Her finner du skalaen i tre versjoner. For å lese mer om vind, klikk
her.
Bergensskolen
Dannet på grunnlag av Vilhelm Bjerknes' arbeider
Bernoulli-effekten
Lokalt vil vindhastigheten øke når lufta tvinges over eller rundt
hindringer.
Biosfæren
Det nederste sjiktet av atmosfæren og den delen av jordskorpa med
vannområder der det eksisterer naturlig liv.
Bisol
Optisk fenomen som skyldes sollysets brytning og refleksjon
i iskrystaller i øvre troposfære, oftest i forbindelse med cirrus-skyer og halo.
Mer om
bisol (”sun dog”) og halo.
Bjerknes,
Vilhelm
Se også Bergensskolen.
Bora
Fallvind fra Alperegionen mot Adriaterhavet
Brytningsindeks, se ducting
Bukleskyer,
se mer om skyer
Byge
En typisk bygesky dannes og oppløses i løpet av ca 1t, men
avløses ofte av neste byge slik at nedbøren i lengre perioder kan fortone seg
nesten sammenhengende. Bygenedbør er ofte intens på grunn av kraftige vertikale
strømmer og iskrystalleffekten.
En byge er på sett og vis et lavtrykk (se instabilitetslavtrykk) på veldig liten
skala. Kraftige byger gir gjerne fall i lufttrykket på et par hPa og det blir
vindkast. Se også Cumulonimbus, Towering Cumulus og
konveksjon.
Bølgehøyde
Bølgeperiode
Bølge (hav-)
Bølgemodeller
Bålbrenning, dato
Det er et generelt forbud i Norge mot å gjøre opp ild i skog og mark mellom 15.
april og 15. september.
Campell-Stokes
Solregistrator. Bak ei rund glasskule er det festet en pappstrimmel med påfųrte
klokkeslett (se bilde/bakgrunnsstoff).
Når sola skinner på kula, svis det hull i strimmelen. Dermed kan en lese av når
det har vęrt sol. Se også soltid/soltimer
(med soltimer for endel steder i Norge).
Cb
Se
cumulonimbus
Celsius (C)
Temperaturskala som setter vannets fryse- og kokepunkt lik hhv. 0 og 100 grader. Svensken
Anders Celsius definerte opprinnelig skalaen motsatt, dvs. 0 grader som
kokepunkt og 100 grader som frysepunkt. Carl von Linne snudde senere skalaen.
Chinook
Navn på føhnvinden på østsiden av Rocky Mountains.
Cirkumzenital bue
Optisk fenomen som følge av sollys som bryter gjennom iskrystaller. Mer om
fenomenet
Cirrocumulus
Også kalt makrellskyer. Mer
om
skyer
Cirrostratus
Også kalt slørskyer.
Mer om
skyer
Cirrus (Ci)
Også kalt fjærskyer.
Mer om
skyer
Cluster
En gruppe med prognoser som ligner hverandre. Ensembleprognoser (EPS) er et sett med prognoser
for samme værsituasjon. Prognosene blir delt inn i "clusters" (grupper) med
ulikt antall "medlemmer". Fordelingen brukes for å beregne sannsynligheten for
at ulike værtyper skal inntreffe.
Contrail (Condensation trail),
se
kondensasjonsstripe
Coriolis (Coriolisaksellerasjon,
Corioliseffekt, Corioliskraft)
Gaspard Gustave Coriolis, fransk fysiker/ingeniør (1792 – 1843), la det
matematiske grunnlaget for å beskrive bevegelser i et roterende system. I
meteorologien benyttes begrepet ”Coriolis-kraft” eller jordrotasjonens avbøyende
kraft til å forklare vindens retning rundt høytrykk og lavtrykk. Luftpartiklene
beveger seg i forhold til jordoverflaten, samtidig som jorda roterer rundt sin
egen akse. For bakgrunnsinformasjon anbefales artikkelen:
"Corioliseffekten - en konflikt mellom matematikk og sunn fornuft?" (pdf-fil,
courtesy of A. Persson).
Cumulonimbus (Cb)
Velutviklet bygesky. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men
oftest blir det bare en ordinær regn- eller snøbyge.
Cumulus
Også kalt haugskyer.
Enkeltstående, tette skyer med skarpe konturer i form av kupler eller tårn.
Mer
om
skyer
Delvis skyet, se
skymengde
Dekkskifte, dato
Forskrift om bruk av kjøretøy slår fast at piggdekk eller kjetting ikke må
brukes i tiden
fra og med første mandag etter 2.påskedag til og med
31. oktober. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 1.
mai til og med 15. oktober. Regelverket håndteres av
Statens vegvesen.
Diabatisk
En (termodynamisk) prosess der det utveksles varmeenergi
med omgivelsene. Typiske eksempler i meteorologien er stråling og
fordampning/kondensasjon. Motsatt av adiabatisk.
Diffluens
Luft strømmer i ulik retning ut fra et område. ”Motsatt
av” konfluens. Se også divergens.
Dis
Redusert sikt som følge av høy
luftfuktighet. Blir sikten i horisontal retning under 1km kalles det tåke.
Divergens
I atmosfæren kan luftpartiklene bevege seg fritt i alle retninger,
men studeres den gjennomsnittlige luftbevegelsen (vinden), framkommer et
storstilt mønster: de stabile vindsystemene over verdenshavene, knyttet til
høytrykk- og lavtrykksområder.
Et eksempel på divergens finner vi i de store høytrykkene
omkring 30 gr. N og S, der lufta synker ned til jordoverflaten for så å blåse ut
i alle retninger fra høytrykkets sentrum.
Det motsatte, konvergens, har vi i forbindelse med et
lavtrykk. Da blåser vinden inn mot lavtrykket for så å stige til værs.
DMI
Danmarks Meteorologiske Institut
DNMI
Meteorologisk institutt het tidligere Det norske meteorologiske institutt
Dopplerradar,
se værradar
Downburst, se
microburst.
Drivhuseffekt
Drop-sonde
En radiosonde, med en liten fallskjerm, som blir sluppet fra fly. De fleste radiosondene
blir festet til værballonger som slippes fra faste steder på jordoverflaten. Med drop-sonder kan
man i større grad oppsøke værfenomener som man ønsker å studere nærmere.
Duct/Ducting
(doc-fil)
Dugg
Vanndamp som kondenserer mot bakken. Dugg oppstår når temperaturen
på bakken faller under luftas duggpunkttemperatur, jfr. metning. Hvis bakketemperaturen samtidig er på
minussiden avsettes vanndampen som rim.
Duggpunktstemperatur
Den temperaturen lufta må avkjøles til før skydannelse
(metning) inntreffer. Se
også wet-bulb temperatur.
Formel for å beregne duggpunktet når man kjenner temperatur og relativ
luftfuktighet (ekstern lenke)
Dust devil
En virvelvind som skyldes sterk oppvarming av bakken i et
område med mye sand. Lufta nær bakken stiger (konveksjon)
og det settes i gang en ”støvete” virvel. I Norge blir det ofte observert
lignende fenomener, virvlene er her gjerne noen meter høye.
Døgnmiddeltemperatur,
se middeltemperatur
Dønning
ECMWF
European
Centre for Medium-range Weather Forecasts
Effektiv temperatur,
se vindavkjøling
Eksobasen
Overgangen mellom termosfæren og eksosfæren. Eksobasen kalles også
baropause el. termopause og ligger 400-500km over Jordas overflate. Mer om atmosfærens lagdeling
Eksosfæren
Området av Jordas atmosfære utenfor 400-500km høyde (eksobasen). Mer
om atmosfærens lagdeling.
Ekstremvarsel
En sjelden gang kan værutviklingen utgjøre en fare for liv
og verdier. Meteorologisk institutt er pålagt å varsle spesielt om slike
værforhold, slik at myndighetene kan igangsette forebyggende tiltak. Via denne
linken finner du informasjon om prosedyrer for varsling og navnsetting av
ekstremvær, og en oversikt over alle ekstramvær i perioden 1994 - 2005.
Ekvipotensiell temperatur
Man må her tenke seg fuktig luft med en gitt temperatur et
stykke over bakkenivå, f.eks. 5°C
1500 m.o.h. Hvis all fuktigheten kondenserer og faller ut som regn vil det bli
frigjort energi (se vannets kretsløp). Hvis
denne energien i sin helhet brukes til å varme opp den gjenværende tørre
lufta får vi såkalt ekvivalent temperatur, f.eks. 7°C.
Ekvipotensiell temperatur får vi ved å regne oss langs tørr-adiabaten ned til
havnivå (ca 1°C/100m),
dvs. 15°C/1500m.
Ekvipotensiell temperatur i dette tilfellet er altså 7°C
+ 15°C
= 22°C.
I et radiosondediagram vil dette være en ganske enkel eksersis. Energien som
kan frigjøres gjennom kondensasjon/nedbør kalles forøvrig latent
varme før den blir frigjort.
El Niño
Enkelte år blir Peru-kystens vanligvis kalde og fiskerike vannmasser
unormalt varme, og fisket slår feil. I disse periodene opplever man også uvanlig
store nedbørmengder og flommer i de store elvene fra Andes. Denne unormale
situasjonen har en tendens til å oppstå med 2-7 års mellomrom, og kalles El Niño.
Spørsmål og svar om El Niño.
El Niño svekker og snur vinden - hvorfor?
Hvor lenge på forhånd varsles El Niño?
Energigradtall
Energigradtall (også kalt fyringsgraddager) er et mål på
oppvarmingsbehovet. Energigradtallet (fyringsbehovet) for et døgn defineres som
antall grader
døgnmiddeltemperaturen ligger under
17 ºC.
Mer om energigradtall med normalverdier for
samtlige kommuner i landet.
Ensembleprognoser
(EPS)
Et sett med prognoser for samme værsituasjon. Prognosene blir delt inn i
"clusters" (grupper) med ulikt antall "medlemmer".
Fordelingen brukes for å beregne sannsynligheten for at ulike værtyper skal
inntreffe. Beregningene krever enorm regnekapasitet. Meteorologisk institutt
deler utgiftene med de fleste andre europeiske land gjennom
medlemsorganisasjonen ECMWF. Mer
informasjon (eng.) om ensembleprognoser fra ECMWF.
Se også kaosteori/sommerfugleffekten.
EPS
1)European Satellite System
2)Ensemble
Prediction System: Se ensembleprognoser
ESA
European
Space Agency
Ettermiddagsbyger
Brukes mest om byger som dannes i godværssituasjoner om sommeren. De
oppstår hyppigst den delen av døgnet bakketemperaturen er høyest, det vil si om
ettermiddagen. Se også byge.
EUMETSAT
European Organisation for the eploitation of
meteorological satellites
Les også: Norsk omtale
Fahrenheit
I noen engelsktalende land benyttet som enhet på temperatur i stedet for Celsius, men Celsius skal alltid brukes i offisielle
meteorologiske meldinger. Ved konvertering fra Fahrenheit-grader til Celsius-grader
brukes formelen C = (5/9) x (F-32). Eks.: 32°F
= (5/9) x 0 = 0°C
Fallvind
Vinterstid dannes ofte kald luft over høyereliggende områder og fjellstrøk.
Denne kalde lufta er tung og tyngdekraften får kaldlufta til å falle korteste
veien ned mot havet. I trange og bratte dalfører kan denne ”snoen” bli ganske
merkbar og kalles da for ”fallvind”.
”Bora” er det lokale navnet på en fallvind som blåser fra
fjellområdene i tidligere Jugoslavia ned mot Adriaterhavet. "Mistral" blåser fra
Alpene gjennom Frankrike. "Piteraq" er lufta som faller ned fra Grønlandsisen.
Fenomenet er vanlig i mange områder på Jorda og de fleste regioner har egne navn
på sine fallvinder.
Fiskebankene
Fjellråd, råd om vær i
fjellet
Fjellstrøkene
Fjellvettreglene
Fjærskyer, se cirrus
Flau vind, se
vind
FL, se Flight Level
Flight Level (FL)
Trykkflate i standardatmosfæren (ISA).
Flo og fjære
Tabeller for
tidevann og vannstand med forklaring av begrepene.
Flom
Meteorologisk institutt bistår NVE med beregning av nedbørsmengde i
forbindelse med flomfare. Mer om flom finner du på
NVEs flomside.
Fordampning
Molekylene i en flytende veske er hele tiden
i bevegelse. Noen molekyler vil bevege seg raskere enn andre og vil unnslippe
vesken til den overliggende luften. Det er denne prosessen vi kaller
fordampning.
Friksjonskraft
Når luft beveger seg over et underlag, vil de nederste luftpartiklene
kollidere med ”ujevnhetene” til underlaget. Disse ”ujevnhetene” varierer veldig
i dimensjon, fra kornaksene i en åker til Himalayas fjellkjeder. I større eller
mindre grad vil underlaget bremse luftas bevegelse nær jordoverflaten, men
oppbremsingen vil også forplante seg videre oppover et stykke, avhengig av
vindhastighet, luftas stabilitet og underlagets ruhet. Dette kalles ”friksjon”
og friksjonskraften virker i motsatt retning av bevegelsen.
Friksjonslaget, se grensesjiktet
Frisk bris,
se vind
Front
Frontnedbør
Frontogenese
Dannelse av en front, dvs. at to luftmasser med ulik tetthet (temperatur)
presses mot hverandre. Frontogenese brukes også om situasjoner der en svak
frontsone intensiveres. Se også front.
Frostblomst
Vekster som får "pels" av iskrystaller.
Frostdøgn
Temperaturdøgn (kl 18
til 18utc) med minimumstemperatur
under 0 grader.
Frostrøyk
Frostrøyk ser vi når svært kald luft strømmer over åpent ("varmt") vann.
Da inntreffer hurtig fordampning. Dette ser ut som røyk.
Frosttåke, se Frostrøyk og tåke.
Frysekjerne
Saltpartikler,
ispartikler eller annen "forurensning" som gjør det lettere for
underkjølt vanndamp/-dråper i en sky å fryse til is. Uten frysekjerner kan
skyen bestå av underkjølt vanndamp/-dråper selv med temperaturer ned mot
minus 40ºC. Se også kondensasjonskjerner
og underkjølt vann.
Fujita-Pearsonskalaen
Anslår vindhastigheter knyttet til tornadoer.
Fuktigadiabaten
Når temperaturen i fuktig (mettet) luft avtar med
0.5gr/100m. Hvis temperaturen avtar mer eller mindre enn 0.5gr/100m, kalles
lufta hhv. ustabil og stabil.
Full storm, se
vind
Fyringsgraddager, se
energigradtall
Fyringssesong
Fyringssesongen på et sted defineres gjerne som perioden fra
døgnmiddeltemperaturen passerer under 11 ºC om høsten og til den igjen
passerer 9 ºC om våren. Et annet tall for måling av fyringsbehov er
energigradtall.
Tabell over fyringssesongen for 8 steder i Norge.
Føhnvind (fønvind)
(Tysk: Föhn)
Når fuktig luft presses over en fjellkjede og kommer tørrere og varmere ned på
lesiden kalles det Føhn-effekt eller Føhn-vind. Fenomenet er vanlig over hele kloden, men begrepet ”Föhn-vind”
ble først brukt om luft som strømmet over de sveitsiske Alper.
Mer om Føhnvind og hvordan vi merker den i Norge.
Fønvind, se Føhnvind
Følt temperatur,
se vindavkjøling
Sist oppdatert: Januar 2007 |
Meteorologi og klima
