september 2012

Større internt handlingsrom!

tir, 18/09/2012 - 17:29 — Ole Petter Ottersen

Strategiplanen for Universitetet i Oslo signaliserer store ambisjoner både innen utdanning og forskning. Skal vi realisere disse ambisjonene må vi skape et større økonomisk og strategisk handlingsrom. Handlingsrommet kan økes på to måter: Ved å styrke budsjettrammene, og ved å kanalisere en større del av budsjettet til våre primæroppgaver. Begge deler er viktig.

For å si det forsiktig: Det er rom for å styrke universitetenes budsjettrammer. Forskerforbundet viste nylig til tall fra NIFU som avslører at Norge bare brukte 1,7 prosent av BNP til FoU i 2010. Finland bruker mest i Norden med 3,9 prosent, deretter kommer Sverige med 3,4 prosent, Danmark 3,2 prosent og Island 3,1 prosent. I EU27 var andelen FoU-utgifter i snitt for alle landene 1,9 prosent og i OECD-landene 2,4 prosent (2009). Forskerforbundet påpeker at NIFUs rapport konkluderer med at det fra 2010 til 2011 var en nedgang i de statlige bevilgningene på 3 prosent. Dette skjer i et tidsvindu der Norge har alle muligheter for å utvikle nytt næringsliv gjennom utdanning og forskning av ypperste klasse (pdf).

Det er også rom for tiltak internt - for å kanalisere en større del av vårt budsjett til primæroppgavene. Dette er målsetningen for vårt prosjekt Internt Handlingsrom (IHR).

Jeg er svært glad for at vi nå begynner å se resultater av dette prosjektet.

Prosjektet har som hovedmål å øke det økonomiske handlingsrommet for forskning og utdanning gjennom en effektiv og profesjonell administrasjon. Prosjektet er forankret i vår strategiplan Strategi 2020 som sier at vi skal forvalte våre samlede ressurser effektivt, slik at de bidrar til å understøtte kjernevirksomheten.

Universitetsdirektøren har fra prosjektets start sagt klart fra at Sentraladministrasjonen ”skal snu hver sten” for å nå målsetningene i IHR. Og det har gitt effekt. For inneværende år er det overført 10 millioner kroner fra Sentraladministrasjonen til forskning og utdanning. Til neste år overføres 25 millioner og fra 2014 vil vi se en permanent, årlig overføring på 50 millioner kroner. Dette viser at vi evner å prioritere og omdisponere.

Eksternt finansierte prosjekter er et høyt prioritert område i IHR. Rundt 25 prosent av våre forskningsmidler kommer fra eksterne finansiører, og vi har et uttalt mål om å øke omfanget. Det er derfor alvorlig når våre forskere melder om store mangler ved dagens rapporterings- og styringsverktøy. Manglene har i særlig grad innvirkning på økonomistyring og rapportering.

Via IHR-prosjektet har vi nå kommet frem til en løsning som skal gi bedre økonomirapporter. Løsningen vil i høst piloteres på Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det er en kompleks oppgave å utvikle systemløsninger som fanger alle utfordringene forskere og prosjektledere rapporterer om i dag. Men løsningene som piloteres i høst vil bringe oss et stykke på vei.

Et annet omfattende område der vi nå ser resultater er ”Administrative IT-systemer”. Mange av resultatene er quick wins, som færre innlogginger, bedre brukerstøtte og brukernavn og passord på sms til studenter. I tillegg har vi opprettet en strategisk koordineringsgruppe som skal ivareta strategi og styring av de administrative IT-systemene. Vi er i ferd med å avklare systemeierskapet til de ulike administrative systemene og utarbeider et veikart for hvordan de enkelte systemene skal utvikles og driftes. Veikartet vil være på plass før jul.

I sommer ble flere dokumenter sendt på høring. Disse omfatter roller og ansvar knyttet til administrative funksjoner, administrative IT-systemer, bilagslønn og studieområdet. Mange har vært involvert i arbeidet. Prinsippet har vært at de som jobber med området er de som vet hvor skoen trykker.

Dokumentet fra plangruppen for Roller og ansvar knyttet til de administrative funksjonene vil berøre oss alle. Det angir ulike forslag til organisering av vår administrasjonsportefølje. Skal vi sentralisere eller desentralisere? Jeg vil oppfordre dere til å lese dokumentene og delta i høringsrunden. Universitetsstyret vil bli forelagt innstillingene den 23. oktober. Sammen skal vi nå målene, det er jeg sikker på!

Verdens mest ressurssterke land bør ha noen av verdens beste universiteter. IHR-prosjektet skal hjelpe oss på vei.

Satsing på samarbeid med Russland

fre, 14/09/2012 - 12:15 — Ole Petter Ottersen

I tråd med UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012 - 2014 skal UiOs strategiske samarbeid på institusjonsnivå utenfor Europa særlig konsentreres om USA, Japan, Brasil, Russland, India og Kina, samt utvalgte land i det globale Sør. Russlands plass på denne listen er vel forankret i UiOs visjon om å bli en enda tydeligere aktør i Nordområdene og i samarbeidet med vår nabo i øst.

Denne uken besøkte universitetsledelsen Det norske universitetssenter i St. Petersburg (DNUSP), som framover vil være hovedbase og støttespiller for vårt institusjonelle engasjement i Russland. Dette er i tråd med vårt ønske om økt konsentrasjon og nasjonalt samarbeid i våre strategiske satsinger, slik også det nyetablerte Peder Sather-senteret på Berkeley er et uttrykk for.

DNUSP er et samarbeid mellom de fire største universitetene i Norge. UiO inngår altså i et nasjonalt team for satsing på samarbeid med Russland. St. Petersburg er et viktig vitenskapelig sentrum, ikke minst med tanke på våre sterke interesser i Nordvest-Russland og Nordområdene. Parallelt med vårt institusjonelle nærvær i St. Petersburg vil nå en vitenskapsråd tiltre ved den norske ambassaden i Moskva. Vitenskapsråden vil være en viktig samarbeidspartner. Vi skal ha høy aktivitet i St. Petersburg, men vi må også opprettholde en god kontakt med den russiske hovedstaden.

DNUSP er et tverrfaglig senter for både forskning og studier, hvor spesielt humaniora og samfunnsfagene har vært aktive så langt. Det er imidlertid et mål å få også andre fagmiljøer på banen i sterkere grad. I forbindelse med besøket i St. Petersburg deltok også dekanatet ved Det medisinske fakultet for å diskutere et styrket samarbeid innenfor deres fagfelt i forbindelse med at fakultetet i 2013 vil overføre sin base i Moskva til St. Petersburg. Ansatte ved Det medisinske fakultet har over lang tid gjort en kjempeinnsats for å bygge opp en god forskningsaktivitet i Moskva, og denne satsingen vil nå bli videreført i St. Petersburg. Min oppfordring er at også andre miljøer ved UiO ser på muligheter for styrket samarbeid med vår viktige nabo i øst. Det norske universitetssenter i St. Petersburg, under kyndig ledelse av Tamara Lönngren, vil da kunne være en viktig støttespiller.

Det norske universitetssenter i St. Petersburg

Grunnforskningens triumfer og appell: Fra Kavli-uke til Forskningstorg

tor, 13/09/2012 - 13:37 — Ole Petter Ottersen

«Science is fun».

Dette var slagordet på den røde nålen som vi festet på jakkeslaget under de populærvitenskapelige foredragene i Universitetets Aula forrige onsdag. Foredragene var ett av flere innslag i årets Kavli-uke – en uke farget av grunnforskningens triumfer og folkelige appell.

Det er flott at Norge og Det Norske Videnskaps-Akademi har fått æren av å utdele Kavliprisene. Disse prisene skaper oppmerksomhet rundt grunnforskningen på så mange måter. En ting er selve prisene – en annen ting er debattene og populariseringen av forskningen som inngår i den kunnskapsfestivalen som Kavli-uka nå har blitt. Det er ikke ofte at forskning preger bannere langs Karl Johan. Men dette skjer altså i Kavli-uka.

Fra bannere og auditorier smitter entusiasmen for grunnforskning over på våre aviser. «Å stille de åpne spørsmålene» var Kristin Halvorsens overskrift i Aftenposten. «Selv mark har fri vilje» annonserer Morgenbladet med store typer, med referanse til Kavli-prisvinner Cornelia Bargmanns studier av sosial atferd hos rundormen C. Elegans. En organisme på størrelse med et komma. Og så leser vi Åmås’ hyldest til Jane Luu, som sammen med to andre forskere delte astrofysikkprisen for oppdagelsen av Kuiperbeltet i det ytre solsystemet. Jane Luu fortalte i sin forelesning i Georg Sverdrups Hus hvordan hun måtte «stjele» teleskoptid for å få gjort de nitide analyser som krevdes for å påvise himmellegemene i solsystemets ytterkant. Luu er selve legemliggjøringen av det pågangsmotet, den dristigheten og den utholdenheten som trengs for å drive det langt som grunnforsker. Og under det hele ligger nysgjerrigheten – grunnforskningens urkraft.

Det er nysgjerrigheten som skal stimuleres på Forskningstorget. Fredag 21. og lørdag 22. september blir Universitetsplassen fylt med forskningsaktiviteter for store og små. Over 40 institusjoner deltar med sine forskere som vil vise frem det beste fra sin forskning. Forskningstorget i Oslo er det største enkeltarrangementet under Forskningsdagene – en forskningsfestival som finner sted over hele landet i slutten av september hvert år. Vi går altså fra én forskningsfestival – Kavli-uka – til den neste.

Mange bidrar fra UiO på Forskningstorget:

Biologisk institutt, Det odontologiske fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Kjemisk institutt og Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi, Kultrans, Naturhistorisk museum, Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Institutt for statsvitenskap, Senter for Europaforskning, ARENA, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Sosialantropologisk institutt, Senter for utvikling og miljø, Økonomisk institutt

Fra UiOs side er det Det samfunnsvitenskapelige fakultet som har det desidert største bidraget. Dette fakultetet lader opp til sitt 50-årsjubileum i 2013. Årets tema er samfunn, og SV stiller opp med et stortelt på 10x10 meter. Teltet vil få navnet Samfunnshuset og vil bli fylt av aktiviteter og arrangementer fra samtlige institutter og sentra ved fakultetet.
I tillegg til det offisielle programmet blir det mini-foredrag av forskere innen statsvitenskap og økonomi, og lørdag blir det debatt om vår digitale hverdag og personvern.

Oppfordringen er klar: Kom til Forskningstorget og se hva vitenskapen kan by på. «Science is fun».

Kommentarer fra SV-dekan Fanny Duckert og lenke til programmet

Lenke til SVs "Samfunnshuset: 

Lenke til forskningstorget 2012

 

Ny giv for mobilitet

ons, 05/09/2012 - 16:04 — Ole Petter Ottersen

I gårsdagens blogg skrev jeg om informasjonsmessen som UiO arrangerer om studentutveksling med utlandet. I dag avsluttes en internasjonal konferanse om samme tema – altså mobilitet. Konferansen markerer avslutningen på MAUNIMO-prosjektet - der MAUNIMO står for MApping UNIversity MObility of staff and students. Universitetet i Oslo er vertskap for konferansen som arrangeres ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

En sentral utfordring når det gjelder mobilitet er å skaffe gode nok data. For å møte denne utfordringen er det via MAUNINMO-prosjektet utviklet et Mobility Mapping Tool. Konferansen vil belyse institusjonenes erfaring med dette redskapet og være en arena for diskusjoner om hvordan man kan få økt mobiliteten både blant studenter og ansatte. Universitetene etablerer hundrevis av utvekslingsavtaler, men blir de utnyttet optimalt? Som jeg sa i min innledning til konferansen i går: «We are clever at building bridges. But bridges need to be used in order to serve a purpose.”

La oss håpe at MAUNIMO-prosjektet vil gjøre det lettere for UiO og de andre deltagende institusjonene å nå sine mål for utveksling. I sitt internasjonaliseringsår har UiO formulert klare ambisjoner på dette området!

Til studentene: Bruk våre utvekslingsavtaler!

tir, 04/09/2012 - 08:33 — Ole Petter Ottersen

Kjære UiO-studenter!

For å styrke Universitetets internasjonale tilstedeværelse og ansvar har vi i år bestemt at internasjonalisering skal være en hovedprioritet. Hva kan du som student bidra med i denne sammenheng, til nytte for universitetet, samfunnet og dere selv? Jo, dere kan reise ut for en periode i løpet av studietiden. I disse dager vil du ha anledning til å gjøre deg kjent med Universitets tilbud om utveksling ved utdanningsinstitusjoner over hele verden. Universitetet i Oslo har etablert utvekslingsavtaler med om lag 100 av verdens 200 beste universiteter. Disse avtalene er til for dere.

Mitt råd er: Grip sjansen, dra utenlands og hent verdifulle erfaringer. Som utvekslingsstudent får du anledning til å fordype deg innen fagområder som kanskje ikke finnes ved Universitetet i Oslo, og du kan søke miljøer som har annen kompetanse enn den vi har her.

Å være student er å være en del av et internasjonalt fellesskap. Vi ønsker at dere skal tenke på dere selv som «global citizens» - kvalifiserte for et arbeidsmarked som blir stadig mer internasjonalt. Men uttrykket «global citizen» rommer noe langt mer: Et ansvar som går utover Norges grenser. Med kunnskap følger en forpliktelse til ikke å være likegyldig overfor de store utfordringene verdenssamfunnet nå møter – innenfor så forskjellige områder som klima og energi, menneskerettigheter og helse.

I møtet med en annen kultur vil du oppleve at både medstudenter og andre er nysgjerrige på deg og din bakgrunn, både faglig og personlig. Ved å dele dine erfaringer og din kunnskap kan du sørge for at vi både høster fra og bidrar til den globale kunnskapsallmenningen. Du vil samtidig bidra til å bygge det kunnskapsfelleskapet som er nødvendig for å løse de globale utfordringene vi står overfor.

Tirsdag 4. september arrangerer Universitetet en informasjonsmesse for utveksling i utlandet. Her kan du treffe ansatte som jobber med utveksling og studenter som selv har reist ut for å ta deler av utdanningen i utlandet. Bruk denne messen til å gjøre deg kjent med mulighetene, slik at du velger rett institusjon og rett land som en del av dine studier. Husk å søke utveksling innen 15. september!

God utveksling!