Universitetet i Oslo har i mange år arbeidet med et bredt sett av virkemidler for å få flere kvinner i vitenskapelige stillinger. Over lang tid har vi sett at vi har en underrepresentasjon av kvinnelige professorer. Selv om det å kvalifisere seg som professor ikke skjer over natten så er det viktig å ha kjønnsperspektiver på alle sider av akademia. Universitetet i Oslo arbeider da også langsiktig med å få bedre resultater – likestilling er prioritert i Strategi 2020, og vi har satt konkrete mål i vår handlingsplan for likestilling. Nå er statistikken for 2012 på plass i DBH, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjenestes database for høyere utdanning.
UiO har gått frem fra 23,3 % i 2008 til 27,8 % i 2012. Dette er en forbedring på 4,5 %.
|
Institusjon |
2008 |
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
|||||
|
Totalt |
Kvinner % |
Totalt |
Kvinner % |
Totalt |
Kvinner % |
Totalt |
Kvinner % |
Totalt |
Kvinner % |
|
|
|
||||||||||
|
Universitetet i Oslo |
786,1 |
23,3 |
771,7 |
24,5 |
819,0 |
25,9 |
789,9 |
26,7 |
778,2 |
27,8 |
|
217,1 |
20,1 |
231,0 |
22,4 |
234,1 |
24,6 |
249,4 |
27,3 |
256,7 |
28,5 |
|
|
80,1 |
12,4 |
86,9 |
16,5 |
92,6 |
16,8 |
95,8 |
19,1 |
106,0 |
20,5 |
|
|
- |
- |
- |
- |
- |
- |
49,4 |
17,3 |
45,7 |
17,1 |
|
|
456,8 |
19,7 |
460,8 |
20,3 |
467,1 |
22,4 |
478,3 |
22,7 |
501,7 |
23,6 |
|
|
80,0 |
17,4 |
84,5 |
18,3 |
89,9 |
16,9 |
91,0 |
22,2 |
96,6 |
21,0 |
|
|
122,2 |
16,9 |
123,7 |
16,5 |
128,1 |
17,3 |
135,2 |
18,2 |
139,9 |
18,4 |
|
|
NTNU |
557,1 |
15,5 |
563,2 |
17,1 |
595,5 |
19,1 |
622,0 |
19,8 |
629,0 |
20,8 |
|
|
||||||||||
|
Sum |
2299,3 |
19,5 |
2321,7 |
20,7 |
2426,4 |
22,3 |
2511,0 |
23,2 |
2553,9 |
24,1 |
|
|
||||||||||
Tallene fra DBH gir grunn til optimisme. Veksten i professorgruppen skjer riktignok langsomt, men det går i riktig retning. Det er verdt å merke seg at kvinneandelen øker samtidig som det totale antallet professorater ved UiO ikke har vokst i femårsperioden. Andre universiteter har hatt en vekst i antall stillinger (UiB + 43, NTNU + 72 og UiT +40). På Universitetet i Oslo gir en høy andel kvinnelige førsteamanuenser et godt grunnlag for vekst i andelen kvinnelige professorer fremover.
Noen fakulteter har spesielt store utfordringer fordi kvinner er underrepresentert på flere nivåer og i flere fag. Et eksempel er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet, som også er et svært stort fakultet mht. antall stillinger. Bedre kjønnsbalanse på lavere nivåer ville på sikt være med på å bedre statistikken for toppstillinger. Et annet eksempel er Det teologiske fakultet, der små endringer ville få dramatiske utslag på statistikken. Det er gledelig at TF nylig har hatt en gjennomgang av likestillingen ved fakultetet, og at TF nå planlegger en klar forbedring av kjønnsbalansen blant professorene.
For UiO er det viktig å arbeide med flere grupper for å få til resultater på alle nivåer. Vi har nå et godt grunnlag blant de mange kvinnelige doktorgradsstudenter og postdoktor-kandidater til å rekruttere kvinner til førsteamanuensisstillinger. Men vi har sett over tid at det ikke er nok å ha en god tilgang av kvinnelige forskere. Derfor har vi valgt å jobbe aktivt med å styrke kvinners karriereløp på flere stadier. Vi satser på forskjellige virkemidler sentralt og lokalt. Fakultetene har mange likestillingstiltak som kan bidra til et løft: lokale mentorordninger, reisestipend, inspirasjonsseminarer og nettverksaktiviteter. Sentralt gir vi et kvalifiseringsstipend og coaching til kvinnelige førsteamanuenser, og hvert år holder vi et seminar om opprykk til professor for denne gruppen. Tidlig i 2013 setter vi igjen i gang med mentorvirksomhet for kvinnelige postdoktorer, et tiltak som ble positivt evaluert i en ny rapport fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. UiO har også en egen insentivordning for ansettelse av kvinner i faste stillinger på naturfag og tekniske fag. Denne ordningen supplerer Kunnskapsdepartementets satsing.
Likestilling og karriereutvikling for våre kvinnelige ansatte er viktig for UiO. Årets tall fra DBH viser at denne satsingen fører til resultater.
AV: Inga Bostad, Ragnhild Hennum, Ole Petter Ottersen.
UiOs internasjonaliseringsår går mot slutten. Vi stiller spørsmålet: Hvordan står vi fram som institusjon når vi ses utenfra? Hvordan lykkes vi på den internasjonale arenaen? Kan vi få et korrektiv til de tallrike internasjonale rangeringene, som kun tar hensyn til en del av vår aktivitet?
Vi har opprettet et internasjonalt strategisk råd for å få et slikt korrektiv. Rådet skal gi oss en ærlig og faglig basert tilbakemelding om hvor vi står i dag, og om hva som må til for å nå de høye ambisjonene som er nedfelt i vår strategiplan Strategi 2020. Vi ønsker også å engasjere det strategiske rådet i en diskusjon om hvordan vi skal verne om akademiske verdier og akademisk frihet i en fremtid der disse verdiene kan bli satt under press.
Vi har vært så heldige å få med oss fremtredende medlemmer i vårt Strategic Advisory Board. Blant dem er to nobelprisvinnere samt tidligere statsminister i Finland og Nokia-sjef Esko Aho. Professor Toril Moi (Duke University) og Professor Gayatri Chakravorty Spivak (Columbia University) er også blant rådsmedlemmene.
Vi mener at et Strategic Advisory Board med bred faglig ekspertise er bedre i stand til å vurdere vårt universitet og til å gi verdifulle råd enn internasjonale konsulentbyråer.
Vårt Strategic Advisory Board vil møtes første gang i neste uke - tirsdag 4. og onsdag 5. desember.
Det blir spennende å møte rådet og bidra til at UiO kan få brynt seg på internasjonale kvalitetskrav. Vår forskning, utdanning, innovasjon og formidling vil bli satt under lupen. Vi må være forberedt på både ris og ros. Målet er å bli en enda bedre institusjon og arbeidsplass.
Mer informasjon om Strategic Advisory Board
For et par dager siden la Forskningsrådet fram sitt forslag til budsjett for 2014. Som en av flere strukturelle hovedprioriteringer foreslår Forskningsrådet en budsjettpost for å ta bedre vare på unge forskertalenter. Dette er et godt og riktig initiativ. Vi mener initiativet bør kobles til arbeidet for å lage karriereveier med større forutsigbarhet.
Vårt arbeid for å sikre bedre forutsigbarhet gjennom innstegsstillinger eller lignende ordninger har hittil ikke ført fram. Jeg tror tiden er kommet for å gjøre et nytt forsøk.
Forutsigbarhet og midlertidighet er nært knyttet sammen. Noe midlertidighet må vi leve med. Men omfanget av midlertidige kontrakter i universitets- og høyskolesektoren kan og må reduseres. UiO har kartlagt porteføljen av midlertidige tilsettingsforhold, for å få mer innsikt i årsaksforhold og muligheter for reduksjon.
Kartleggingen og analysen av UiOs portefølje av midlertidige ansatte resulterte i at jeg i brev av 6. desember 2011 ga føringer om tiltak for å redusere andelen midlertidige. Dette var tiltak som i forkant var drøftet med tjenestemannsorganisasjonene. I april 2012 ble det gjennomført et drøftingsmøte med fakultetene og museene. I møtet kom det klart fram at det arbeides aktivt for å redusere midlertidighet, men at det er utfordringer både av lokalspesifikk og generell karakter.
Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) har nå tallene for 2012 klare. Tallene viser at det på UiO er en nedgang i midlertidighet på 2 prosentpoeng. Dette er en start, og inspirerer til videre innsats for å få midlertidigheten ned. Vi håper at vi sammen med tjenestemannsorganisasjonene kan få avklart forhold som i dag skaper usikkerhet i enkelte juridiske spørsmål.
|
Alle ansatte |
|||||
|
Type |
2008 |
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
|
Fast |
3464 |
3457 |
3542 |
3513 |
3610 |
|
% Fast |
58 |
59 |
59 |
58 |
60 |
|
Midlertidig |
2475 |
2428 |
2498 |
2504 |
2418 |
|
% Midlertidig |
42 |
41 |
41 |
42 |
40 |
|
Totalt |
5939 |
5885 |
6040 |
6017 |
6028 |
|
Ikke med ønskelig midlertidighet: |
|||||
|
2008 |
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
|
|
Fast |
3417 |
3399 |
3487 |
3454 |
3547 |
|
% Fast |
79 |
79 |
79 |
79 |
81 |
|
Midlertidig |
895 |
925 |
912 |
917 |
844 |
|
% Midlertidig |
21 |
21 |
21 |
21 |
19 |
|
Totalt |
4312 |
4324 |
4398 |
4371 |
4391 |
Vi i Norge er heldige som har et velfungerende demokrati, med frie universiteter og høyskoler hvor politisk engasjement ses på som en styrke både for institusjonen og den enkelte. I mange land i verden forbyr man politisk engasjement for studenter og vitenskapelig ansatte. Autoritære regimer bruker utvisning, oppsigelser, forfølgelse og tortur for å stoppe ansatte og studenter med engasjement og kritiske røster.
Gjennom forskning og undervisning har UiO i lang tid bidratt til å fremme og spre kunnskap om menneskerettigheter og demokratisering. De siste ti årene har UiO samarbeidet med «Scholars at Risk», som arbeider for å fremme akademisk frihet og for å beskytte truede akademikere. Vi har tatt i mot forskere som har vært i fare og gitt dem muligheten til å fortsette å arbeide gjennom opphold ved UiO. I år går UiOs menneskerettighetspris til Robert Quinn, initiativtaker, primus motor og direktør for Scholars at Risk. Prisen deles ut mandag 19.november i Gamle Festsal.
Nå ønsker SAIH (norske studenter og akademikeres internasjonale solidaritets- og bistandsorganisasjon) at en lignende ordning skal opprettes for studenter som blir utvist fra sitt lærested på grunn av politisk engasjement. SAIHs nasjonale kampanje går i år ut på å gjøre norske studenter oppmerksomme på den manglende frihet som mange studenter i andre land har, og hvordan norske studenter kan bidra til å hjelpe dem. Blant annet arbeider SAIH nå med å få i stand en ordning hvor norske læresteder tar i mot studenter som er forhindret fra å fullføre utdanningen sin på grunn av politisk aktivitet i hjemlandet. UiO-ledelsen har i dag skrevet under på et opprop til Utenriksdepartementet hvor vi tilkjennegir vår støtte til prosjektet og ber departementet om å ta ansvar for at det blir opprettet som en fireårig prøveordning i første omgang. UiO er også i gang med å kartlegge hvordan vi skal legge til rette for at utsatte studenter skal kunne få et godt opphold her når det måtte bli aktuelt.
En slik ordning er i tråd med UiOs etiske retningslinjer og perspektiv om det gode universitet. Utvisninger rammer den enkelte student, og demokratiske bevegelser hindres når man avstår fra å bruke sin ytringsfrihet i frykt for ikke å få fullført utdanningen sin. Vi håper og tror at den innsatsen SAIH og norske utdanningsinstitusjoner nå gjør, på sikt vil føre til en styrking av demokratiseringen i de landene de utsatte studentene kommer fra.
For mer enn 50 år siden foreslo Studentparlamentet ved UiO å opprette et eget studentombud. Nå er vi snart i havn!
Stillingen er utlyst. Forrige uke gikk søknadsfristen ut, og det har kommet inn om lag 30 søknader. Vi håper at en godt kvalifisert og engasjert person kan tiltre stillingen 1. mars 2013.
Studentombudets mandat er bredt, men det overordnede ansvaret er å ivareta studentens ve og vel. Misfornøyde studenter kan gå til studentombudet, som barn til barneombudet, som samfunnet til sivilombudsmannen og som UiO-ansatte til verneombudet. Det følger stort ansvar med stillingen, og det stilles store krav til søkerne.
UiO er en stor institusjon, og vi har mange studenter. Av og til kan det være vanskelig å vite sikkert hvilke rettigheter eller plikter man har, og her er jeg overbevist om at et studentombud vil ha stor betydning. Mandatet sier blant annet at ombudet skal «…være en uavhengig bistandsperson, som har som oppgave å gi studentene råd og hjelp i saker der studentene har tatt opp eller ønsker/vurderer å ta opp forhold knyttet til sin studiesituasjon». Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt.
For meg personlig, og for Prorektor Inga Bostad, er det nå en glede å kunne «krysse av» nok et løfte fra vårt program. Som leder for Studentparlamentet ved UiO - Morten Bakke Kristoffersen - så klokt sa til til Universitas forrige uke, er det viktig at man har tatt seg god tid med utformingen av mandatet. Snart kan vi feire at ombudet på plass.
Miljø og bærekraft forholder seg ikke til landegrenser. Det du gjør et sted kan få effekter helt andre steder. Ta eksemplet smarttelefon: Gruvevirksomheten for å utvinne materialene som behøves kan gi lokale miljøeffekter, jakten på sjeldne jordmetaller er global, energibruken til produksjon kan påvirke både lokale forhold og samtidig gi effekter langt borte. Også transporten og bruken av produktene gir miljøeffekter.
UiOs arbeid med miljø og bærekraft går også utover landets grenser. Forskningen er i sin natur grenseoverskridende og UiOs forskere har gjerne nære samarbeidspartnere på andre siden av grensa eller jordkloden.
Samarbeid på tvers av landegrensene preger også arbeidet vårt med å bli et grønt universitet. Det er viktig for oss å lære av andre. Derfor har team fra UiO besøkt en rekke universiteter for å studere hvordan de har bygget opp sine satsinger på miljøbærekraft. Det er viktig å samarbeide om løsninger. Det nyetablerte Nordic Sustainable Campus Network vi har vært med på å etablere, arbeider nå for å knytte tettere bånd, utveksle erfaringer og etablere felles prosjekter som gjør universitetene grønnere. Nettverket vil tilby utdanningstilbud i bærekraft.
I Europa er vi med i nettverket av 44 hovedstadsuniversiteter, UNICA. Mange ledende universiteter er med. Her finner vi initiativer som gir vesentlige bidrag til utveksling av studenter innenfor Erasmusprogrammet og Masterclass-programmer for PhD-veiledere. Nettverket arbeider også for å øke sikkerheten for utsatte forskere fra diktaturer. Mye av arbeidet i UNICA er konsentrert om studentene. UNICAs studentkonferanse arrangeres annethvert år, forrige gang i Roma og nå i oktober her i Oslo. Konferansen i Oslo dreide seg om følgende spørsmål: Hva er The Ideal European University. "Et universitet som tar miljø og bærekraft på alvor" var ett av svarene som studentene ga.
Vår egen prorektor, Inga Bostad, sitter i styret for UNICA. Og det er UiO, ved Jorulf Brøvig Silde, som leder arbeidsgruppen som har etablert UNICA Green Academic Footprint, forkortet UGAF. Det er utarbeidet en felles erklæring -The UNICA Green Pledge -som vektlegger universitetenes ansvar for å bidra til løsninger på verdens miljøproblemer. Erfaringsutveksling, felles prosjekter og studentengasjement er sentrale elementer i det praktiske arbeidet. På UNICAs Generalforsamling ble det lagt fram planer om å etablere en UNICA Green IT School med USIT som viktig bidragsyter. Det arbeides også for å utvikle et studentprogram for grønne ambassadører der både e-læring og felles campusprosjekter vil kunne inngå.
Prosjektene er ennå i en oppstartsfase. Du finner mer på nettsidene www.ugaf.eu
Internasjonalisering handler både om verden, om oss selv som universitet og om samarbeid med andre. UNICA Green Academic Footprint favner alt dette. I vårt internasjonaliseringsår er vi i ferd med å bli et grønnere universitet.
Siste kommentarer
2 dager 1 time siden
5 dager 13 timer siden
1 uke 5 timer siden
1 uke 10 timer siden
2 uker 4 dager siden
4 uker 4 dager siden
7 uker 3 dager siden
8 uker 4 dager siden
16 uker 5 dager siden
18 uker 14 timer siden