desember 2012

Midlertidig ansatte ved universitetene

tor, 20/12/2012 - 12:33 — Ole Petter Ottersen

Så har vi en ny runde med diskusjoner rundt midlertidighet. Aftenposten tar mandag 17. desember opp midlertidighet i staten, og bruker Universitetet i Oslo (UiO) som eksempel. Det påpekes at det er mer midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren enn i samfunnet for øvrig. Men årsakene til dette blir ikke berørt.

Kunnskapsdepartementet og myndighetene må ta inn over seg at den relativt høye andelen midlertidige i universiteter og høyskoler er resultatet av deres egen politikk. Det er et ønske om å utdanne mange doktorgradskandidater i Norge, og disse har midlertidige stillinger i sine utdanningsløp. Bevilgningene til rekrutteringsstillinger til universiteter og høyskoler har i perioden 2005-2013 økt med 70 % (nominelt). Ved UiO har vi nå om lag 1 500 årsverk i slike utdanningsstillinger. Videre er det slik at universitetene må hente inn en stadig større del av sine inntekter som ekstern finansiering via Forskningsrådet eller andre kilder. Dette er også bevisst politikk. Sektorens inntekter fra EU og Forskningsrådet har økt med henholdsvis 96 og 77% nominelt i perioden 2005 – 2013. Til sammenligning har basisbudsjettet for UiO økt med 43% nominelt i samme periode. I de siste årene har det altså vært en vridning av finansieringen fra basisbudsjett til ekstern finansiering. Hadde regjeringen fulgt opp Soria Moria II og sørget for en substansiell styrking av basisbudsjettene så hadde universitetene hatt mulighet til å øke andelen av faste stillinger.

Regjeringen har altså selv en betydelig del av ansvaret for at midlertidigheten er høyere ved våre universiteter og høyskoler enn ellers i samfunnet.

I Aftenposten 18. desember (bildet over) gjøres sammenligninger mellom UiO og enkelte høyskoler. Men en stor utdannings- og forskningsinstitusjon som UiO kan ikke sammenlignes med mindre høyskoler som har færre utdanningsstillinger og færre eksternt finansierte forskningsprosjekt.

Selvsagt har UiO et ansvar for å redusere midlertidighet innenfor de eksisterende politiske og finansielle rammer. Vi er godt i gang med dette. Arbeidet med å redusere midlertidighet er omtalt i mitt blogginnlegg 29. november 2012. Utfordringene er mange, men UiO har lykkes med å redusere midlertidigheten med to prosentpoeng fra 2011 til 2012. Vi er altså på rett vei, men arbeidet vanskeliggjøres når budsjettveksten i stor grad knyttes til økt antall rekrutteringsstillinger og eksterne forskningsmidler. Begge deler er kjærkomment, men bidrar altså isolert sett til økt midlertidighet.

UiO har stor forståelse for at det er en påkjenning å gå ufrivillig i midlertidig stilling. Heller enn ensidig å skyte på institusjonene bør departementet gå i dialog med sektoren om hvordan midlertidigheten kan reduseres gjennom en bedre innretning av forskningsbudsjettene. Vi er klare for et samarbeid om dette.

Levekår blant studenter

søn, 16/12/2012 - 14:36 — Ole Petter Ottersen

Lik rett til utdanning er et av de sentrale prinsippene vår velferdsstat hviler på. Avgjørende for at det er en reell likhet i tilgangen til utdanning er at vi har en studiefinansiering som er god nok. I forrige uke offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå (SSB) en rapport om levekår og økonomiske vilkår for studentene. Denne undersøkelsen avslører interessante trender og utfordringer.

Utviklingen over de siste årene viser entydig at lønnsinntekter utgjør en stadig større del av inntektene til norske studenter. Studiestøtten fra Statens lånekasse sakker akterut og holder ikke tritt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet.

Det mest alvorlige er endringene i boutgiftene. Undersøkelsen viser at disse har økt med 16 prosent fra 2005 til 2010. Faren er stor for at denne utviklingen vil fortsette, siden stadig flere studenter skal inn på et stadig mer presset boligmarked. Resepten er klar: Det må bygges flere studentboliger. Studenter i studentboliger har de laveste boutgiftene. Rimelige studentboliger er en av de viktigste forutsetningene for like muligheter til utdanning.

Jeg er glad for de signalene som er kommet fra Kunnskapsdepartementet i kjølvannet av SSBs rapport: Departementet vil på nyåret se nærmere på rammebetingelsene for oppføring av studentboliger. Det er viktig at dette gjøres. For studentenes bosituasjon seiler nå opp som en av de største utfordringene i norsk høyere utdanning.

Økt samarbeid med India

ons, 12/12/2012 - 12:36 — Ole Petter Ottersen

Helt på tampen av internasjonaliseringsåret befinner jeg meg i Delhi, hvor Norges ambassade, Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) og Kunnskapsdepartementet er vertskap for et møte med indiske myndigheter og institusjonsledere for å diskutere hvordan vårt bilaterale forsknings- og utdanningssamarbeid best kan utvikles i årene som kommer.

Indias raske økonomiske vekst og økte internasjonale betydning ligger til grunn for at mange land prioriterer India i sitt internasjonale arbeid. I UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2014 er India ett av seks prioriterte land. UiOs Strategiske Plan 2020 framhever betydningen av forskning på de store globale utfordringene – en prioritering som deles av ledende indiske utdanningsinstitusjoner.

UiOs samarbeid med India er pr. i dag relativt begrenset og mobiliteten er lav. Tallene er spesielt lave for studenter som drar til India på delstudier. Men det er et potensial for økt utveksling. Det er interessant å merke seg at blant UiOs PhD-kandidater med utenlandsk statsborgerskap i 2012, er inderne den tredje største gruppen. Tilfanget av PhD-studenter kan legge et godt grunnlag for fremtidige kontakter og samarbeid.

UiOs sentre og tverrfakultære satsninger er svært aktuelle for videreutviklingen av samarbeidet med India, og flere er allerede i gang med prosjekter og prosjektsøknader med indiske partnere. Jeg oppfordrer alle UiOs miljøer til å dra nytte av eksisterende finansieringsmekanismer for samarbeid med India, slik som NORHED og Forskningsrådets programmer INDNOR, JOINTINDNOR og Yggdrasil. Kunnskapsdepartementet signaliserte på møtet i dag at nye finansieringsmekanismer er på trappene. Vi bør også benytte vårt medlemskap i Nordic Centre in India til å få et bedre fotfeste i en av verdens raskest voksende økonomier – og et av verdens mest spennende land.

Symposium om dødsstraff

man, 10/12/2012 - 08:20 — Ole Petter Ottersen

I helgen arrangerte Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet et internasjonalt symposium om dødsstraff. Åpningen av symposiet den 8. desember falt sammen med 180-årsdagen for Bjørnstjerne Bjørnsons fødsel.

Vår nobelprisvinner i litteratur engasjerte seg sterkt mot dødsstraff både i skrift og tale. Kanskje bidro det til Bjørnsons engasjement at han som ung gutt måtte overvære en henrettelse i hjembygda. Har vi kommet så mye lenger siden den gang? Også i dag skjer det offentlige henrettelser der barn er til stede, slik det ble dokumentert på symposiet i innlegg om situasjonen i Iran.

Mange stater har avskaffet dødsstraff. Men ifølge Amnesty International er det fremdeles 58 stater som har beholdt denne formen for straff og som har utført henrettelser i løpet av de siste ti årene. Via forskning, formidling og debatt kan universitetene spille en viktig rolle i kampen mot dødsstraff. Internasjonale møter er også viktige, slik som helgens symposium som Lill Scherdin og Institutt for kriminologi og rettssosiologi har tatt initiativet til. I min tale ved åpningen av symposiet understreket jeg at dødsstraff er i direkte motstrid til de verdiene vi bekjenner oss til som forskere og akademikere.

Menneskerettigheter sto også sentralt ved to arrangementer tidligere I forrige uke.

Den 6. desember ble den iranske studentdagen markert flere steder i Norge, også her ved UiO. Markeringen var i solidaritet med den iranske studentbevegelsen for menneskerettigheter og demokrati og med alle de studentene som blir forfulgt, mister studieretten eller kastes i fengsel på grunn av politiske meninger, ytringer eller tro. En av studentene som er dømt til 9 års fengsel i Iran er studentlederen Majid Tavakoli som ble arrestert da han holdt tale på studentdagen for fire år siden. Majid Tavakoli ble tildelt studentenes fredspris for 2013, en pris som deles ut annet hvert år i Trondheim til studenter som fremmer menneskerettigheter med fredelige midler. Årets markering var en hyllest til studenter som Majid.

Den 7. desember åpnet jubileumskonferansen til Norsk Senter for Menneskerettigheter (SMR). Denne konferansen hadde tittelen “GROUP AUTONOMY AND ITS CRITICS – HUMAN RIGHTS PERSPECTIVES”. Nok en gang kan vi gratulere SMR med at de ved sitt 25-årsjubileum står fram som et viktig forskningssenter med en tydelig internasjonal profil.

-------------------------

Åpningstale på symposiet (engelsk)

IHR: Bedre støttetjeneste for eksternt finansierte prosjekter

tor, 06/12/2012 - 17:05 — Ole Petter Ottersen

Et sentralt mål for Internt handlingsrom (IHR) er å styrke forskning og undervisning. Dette skal dels gjøres gjennom å overføre økonomiske ressurser til primærvirksomheten, dels ved å lage bedre støttetjenester rundt forskningen og undervisningen. Gladsaken i denne bloggen er at støttetjenestene rundt eksternt finansierte prosjekter er i ferd med å bli mye bedre.

Den økonomiske håndteringen av eksternt finansierte prosjekter har vært utsatt for mye kritikk. Det har vært vanskelig for prosjektlederne å få oversikt over økonomien i prosjektene, det har vært behov for å føre skyggeregnskap, og manglende oversikt har ført til forsiktighet og underforbruk i flere prosjekter.

Alt i alt har problemene ført til at en del forskere har kviet seg for å ta på seg rollen som prosjektleder for store prosjekter.

Dette er veldig uheldig ved en institusjon som baserer sin drift på betydelige eksterne inntekter og som har som ambisjon å øke disse.

IHR har kartlagt dagens arbeidsprosesser med barrierer og flaskehalser gjennom intervjuer med prosjektledere og administrative medarbeidere fra alle fakulteter. I tillegg har Økonomi- og planavdelingen (ØPA) redegjort for den gjeldende økonomimodellen og involverte systemer og rapporter.

Kartleggingen har dokumentert mangel på både pålitelige, økonomiske data og rapporteringer i prosjektperioden og avslutningsfasen. I tillegg opplever mange at det er vanskelig å følge bevilgninger og forbruk som går over flere år.

Å få på plass et overordnet styringsverktøy for forskningsprosjekter vil ta noe tid. Dette betyr imidlertid ikke at forskerne skal måtte leve med dårlig økonomistyring av prosjektene mens vi venter på en heldekkende løsning. I høst piloteres det løsninger på MN, Med og SV. Løsningene tar utgangspunkt i dagens systemer og det lages plattformer som vil gi forskerne enklere, mer oversiktlige og ikke minst mer pålitelige økonomirapporter. Dersom piloten er vellykket vil hele UiO kunne ta i bruk disse forbedrede rapportene i løpet av 2013. Dette prosjektet viser med all tydelighet hvordan IHR-prosjektet kommer forskningen og de vitenskapelig ansatte til gode.

Av Ragnhild Hennum og Ole Petter Ottersen

Internasjonaliseringsåret går mot slutten

tir, 04/12/2012 - 00:14 — Ole Petter Ottersen

I morgen samles SAB – Strategic Advisory Board – for første gang. Jeg har allerede skrevet om dette internasjonale, strategiske rådet som skal se UiO med friske øyne. Jeg er glad for at SAB nå er på plass, og jeg kan ikke tenke meg en mer passende måte å avslutte UiOs internasjonaliseringsår på. Nå får vi en faglig vurdering av hvor vi står på den internasjonale arenaen – et korrektiv til det bildet som skapes av endimensjonale universitetsrangeringer og internasjonale konsulentbyråer.

Jeg håper at deres som følger min blogg har merket en internasjonal vind over campus i 2012. Gjennom arrangementer og nye initiativer har vi forsøkt å få fram hva god internasjonalisering betyr for den enkelte student og ansatt, for vår institusjon og for vår nasjon. Forelesningsrekken Global Citizens (som vil bli ført videre neste år) er en nyskapning som skal minne oss alle om at vi ikke bare skal utdanne for et globalt arbeidsmarked, men at vi har et ansvar som går utover vårt lands grenser. Professor Hans Rosling fikk æren av å sparke denne forelesningsrekken i gang, og køen for å høre ham snakke strakte seg – bokstavelig talt – tvers over campus. Dette var et syn som gleder mitt hjerte, selv om jeg føler med alle som ikke fikk plass. Det er godt å registrere at både studenter og ansatte viser et stort engasjement i de store globale utfordringene innenfor så forskjellige områder som klima, helse, ressursfordeling og kulturell kompleksitet.

To av målene med internasjonaliseringsåret har vært å profilere UiO utenfor Norges grenser og å etablere «hubs» i utlandet. I september besøkte jeg Berkeley i anledning åpningen av Peder Sather Centre. Senteret skal være et brohode for forskning og utdanning, og er et samarbeid mellom University of California Berkeley, åtte norske universiteter og Norges Forskningsråd. Vi har også invitert utenlandske studenter og ansatte til vår egen campus, slik vi gjorde da vi arrangerte Unica-konferansen i oktober.

Oktober var også måneden for UiO-festivalen, som selvfølgelig hadde internasjonalisering som overordnet tema. Temaer så forskjellige som finanskrise, det amerikanske presidentvalget, grenseoverskridende kriminalitet og programmering med «smarte baller» trakk fulle hus. Det gjorde også mat fra Mela-festivalen, konsert med Donkeyboy og barneuniversitet. Neste festival kommer til våren. Temaet blir innovasjon, i tråd med hovedsatsingen vår for 2013.

2012 nærmer seg slutten, og med det vårt Internasjonaliseringsår. Men arbeidet for å løfte UiO opp som et internasjonalt forskningsuniversitet fortsetter. 2012 har vært starten på en offensiv for en styrket internasjonalisering. Det er mange grunner til at Norge bør bli «verdensmestre i internasjonalisering». Det er nok å nevne at 99% av kunnskapsproduksjonen skjer utenfor vårt lands grenser. Disse 99% må vi få tak i. Gjennom effektiv internasjonalisering.