mai 2013

UiO og Japan

For første gang er det "Science Week" i Tokyo. Her er forskere fra UiO og andre norske universiteter. Her er Kunnskapsdepartementet sterkt representert. Og her finner vi forskere fra de ledende institusjonene i Japan, med Universitetet i Tokyo som den klare ener.

Ganske selvsagt var det Universitetet i Tokyo som var vertskap for hovedarrangementet, med forelesning av Japans Kavli-prisvinner Sumio Iijima og med påfølgende Kavli-symposium. Dette var en viktig begivenhet for våre forskere innen Kavli-temaene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Muligheter ble åpnet for å styrke Japan-samarbeidet, ikke minst til Kavli Institute for the Physics and Mathematics of the Universe.

På vegne av UiO undertegnet jeg en intensjonsavtale om samarbeid med Universitetet i Tokyo. Jeg var invitert til å holde et foredrag under tittelen Global Minded Education. Våre Global Citizen-forelesninger og tenkningen rundt disse sto sentralt. Hvordan man skal vektlegge de globale utfordringene i utdanningen er et viktig spørsmål også i Japan. Bærekraft og Brundtlandkommisjonens rapport var gjennomgangstemaer i debatten. Vår tidligere statsminister ble også henvist til en rekke ganger i diskusjonene om likestilling. Her har Japan store utfordringer, for å si det mildt. Det er meget få kvinner i professorstillinger ved Universitetet i Tokyo og ved andre universiteter i Japan.

Japan er et satsingsland i vår Handlingsplan for internasjonalisering. Det er brede kontaktflater mot Japan i UiOs fagmiljøer, og mange UiO-studenter reiser til Japan for å lære språket.

Selv har jeg hatt et tett forskningssamarbeid med Japan over mange år. Jeg har gode erfaringer med dette samarbeidet og anbefaler de som ser muligheter i Japan til å benytte seg av disse. Nå utlyser SIU et nytt UTFORSK-program som vil kunne knytte utdanningssamarbeidet tettere til pågående forskningssamarbeid. Japan er blant landene som inngår i denne nye satsingen. Grip sjansen!

Essay-konkurranse om innovasjon

I UiOs innovasjonsår 2013 har vi allerede sett en rekke tiltak som har løftet universitetets innovasjonsoppdrag høyere på agendaen. Rektors utfordring var ett av disse. Dette initiativet utløste mye innovativ tenkning blant studentene rundt nye løsninger for å forbedre luftkvaliteten i Oslo, gjøre transport mer miljøvennlig og effektivisere avfallshåndtering.

Nå har 50-årsjubilanten Det samfunnsvitenskapelige fakultetet lansert et nytt initiativ. I samarbeid med Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) har fakultetet utlyst en essay-konkurranse om innovasjonsstudier. Målgruppen er masterstudenter i hele Europa. Selvsagt forventes det at våre egne studenter markerer seg i denne konkurransen! Den fagspesifikke rangeringen som ble publisert forrige uke bekrefter at vårt SV-fakultetet har fagmiljøer som hevder seg blant de beste på vårt kontinent. Førsteprisen er 4000 Euro. Og mye ære!

Studier av innovasjon er viktige, ikke minst for vårt eget land som har et høyt kostnadsnivå og som står foran store omstillinger i arbeidslivet. På hjemmesiden for konkurransen fremheves det at temaene for essayene skal ha et samfunnsvitenskapelig blikk på innovasjonsprosesser. Deltakerne oppfordres til å ta utgangspunkt i en konkret innovasjonsprosess og til å beskrive de ulike trinnene fra ide, gjennom prosess, utforming, politiske implikasjoner og til resultat. I utlysningsteksten understrekes det at man ikke bare er ute etter suksess-historiene. Det inviteres også til bidrag om mislykkede innovasjoner og om negative konsekvenser av innovasjoner. Kritisk refleksjon er viktig.
 
jeg synes dette initiativet er spennende og håper at fagmiljøene vil gjøre sine masterstudenter oppmerksomme på essaykonkurransen. Frist for levering til essaykonkurransen er 30. september 2013. For mer informasjon, se Senter for teknologi, innovasjon og kulturs hjemmesider.

Seminar om universitetenes globale ansvar

Jeg håper å se mange av dere i Sophus Lies auditorium kl 13.00-16.30 tirsdag 14. mai. Da er det seminar med tittelen The University's Global Social Responsibility.

Det forventes mye av universitetene i dag. Og det med rette. Verdenssamfunnet har nå utfordringer som menneskeheten aldri før har sett. Det dreier seg om klima, energi, helse, fattigdom, konflikter og demografi. Mer enn noen gang trengs det forskning og utdanning over den store faglige bredden som bare universiteter kan tilby. Utfordringene kjenner ingen landegrenser. Derfor må universitetene danne og utdanne kandidater som kan delta aktivt og kompetent i et globalt samfunn. Universitetene får et globalt ansvar. Bærekraft blir et nøkkelord.

Seminaret er aktuelt i en tid der universitetenes rolle diskuteres, som i Morgenbladet i dag. Bestillingen til universitetene må ikke bli for snever. Ja visst skal universitetene bidra til utvikling av fremtidens næringsliv. Men like viktig er det at universitetene sikrer rammene rundt dette næringslivet og bidrar til utviklingen av samfunnet i stort. Universitetene skal danne og utdanne til et arbeidsmarked men også til kompetent deltagelse i et vitalt og åpent demokrati og i et stadig mer sammenvevd verdenssamfunn. Universitetene skal se på verden med et kritisk blikk, varsle når det er nødvendig, og bidra til å sikre kvaliteten på de institusjonene som samfunnet er avhengig av.

Seminaret tirsdag 14. mai er et eksempel på at universiteter tenker internasjonalt. Fredrik Härén kommer for å riste litt i oppfatningene om hva utviklingsland egentlig er. SAIH, som vi arrangerer seminaret med, skal snakke om hvordan innovasjon kan bidra til demokratisk utvikling. Og sist, men ikke minst, skal utviklingsminister Heikki Holmås presentere myndighetenes forventninger til universitetenes bidrag. Seminaret avsluttes med debatten: Sharing knowledge and ideas – The University as Innovative Partner AND/OR Critical Watchdog. For kan man egentlig være begge deler? Arrangementet inngår i Global Citizen-forelesningene. Etter seminaret vil du kanskje dra videre til the Oslo Summit? Jeg håper å se mange av dere i Sophus Lies auditorium kl 13.00-16.30 tirsdag 14. mai!

Til slutt; en liten påminner om Partnership for Change-konferansen 15. og 16. mai.

UiOs fagmiljøer gjør det godt

Så er rangeringene over oss igjen. Og nok en gang må jeg fortelle mediene at internasjonale rangeringer har store metodeutfordringer.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-universiteter-best-i-hist...

Rangeringen som ble publisert denne uken er imidlertid mer presis enn de rangeringene som sammenligner universitet med universitet. I QS World University Rankings by Subject 2013 gjøres sammenligninger innenfor utvalgte fag. Da er sammenligningsgrunnlaget bedre. Det dreier seg om 30 fag og nær 3000 universiteter.

Ifølge rangeringen har UiO flere fag blant verdens topp 50: Medier og kommunikasjon (plass nr. 32 i verden), historie (nr. 41), geografi (nr. 40), pedagogikk (nr. 42) og statsvitenskap / internasjonal politikk (nr. 48). Seks andre fag oppnår plasseringer mellom 51-100. plass i verden. Dette gjelder medisin, geologi, lingvistikk, filosofi, psykologi og sosiologi.

I alle slike rangeringer må man se nøye på hvilke metoder som er benyttet. Den aktuelle rangeringen støtter seg til databanker som viser hvor ofte forskerne siteres – dvs. hvor synlig fagmiljøet er på den internasjonale arena. I tillegg benyttes omdømmeundersøkelser blant akademikere og arbeidsgivere.

Rangeringen er ment å gi fremtidige studenter et grunnlag for valg av studiested. Som det sies på rangeringens hjemmeside: “Comparisons between universities on a subject basis can be much more useful for them than global university league tables that try to encapsulate entire institutions in a single score.”

En fordel med fagrangeringer er at de trekker fram universiteter som gjør det godt i avgrensede fagområder uten å nå fram i hele bredden. Til forskjell fra andre universitetsrangeringer vil fagspesifikke rangeringer kunne stimulere universitetene til å utvikle de nisjene de allerede er gode på. De kan fremme mangfold heller enn ensretting.

Rangeringer – også de fagspesifikke – må vurderes med sunn skepsis og metodekritikk. Likevel vil jeg gratulere de fagmiljøene som nå markerer seg blant de beste i verden. Vårt langsiktige arbeid for utdanningskvalitet og faglig prioritering begynner å bære frukt.

Hele rangeringen finnes her:

http://www.topuniversities.com/subject-rankings

Her er sammenligningen mellom norske universiteter:

http://www.topuniversities.com/sites/qs.topuni/files/Norway.pdf

Og her er mitt siste debattinnlegg i Dagbladet om universitetsrangeringer og ambisjoner:

http://www.dagbladet.no/2013/05/03/kultur/debatt/debattinnlegg/uio/unive...

Studentombudet godt i gang

Jeg har tidligere blogget om Studentombudet ved UiO. Som det første universitet i Norge, ansatte vi i desember i fjor Marianne Høva Rustberggard i denne uavhengige stillingen.

Studentombudet er nå på plass i nytt kontor i første etasje i Kristian Ottosens hus på Blindern, samme inngang som FDVU-prosjektet. Siden studentombudet er uavhengig i sitt virke var det viktig at kontoret fikk egen inngang og et kontor som legger til rette for konfidensielle samtaler. Trefftider blir tirsdag og torsdag mellom kl. 13 og 15 eller etter avtale. Ombudet kan nås på e-post studentombudet@uio.no eller på telefon 452 98 992.

Den første tiden med Studentombud har vist at det er et behov for en slik uavhengig funksjon. Marianne har fortalt at etter bare noen måneder jobber hun allerede med et mangfold av saker.

I tillegg til å installere seg på nytt kontor og arbeide med relevante oppgaver, er Studentombudet nå i gang med en presentasjonsrunde for fakulteter og studenter. Noen av dere har allerede møtt henne, mens andre straks vil. Jeg oppfordrer alle til å ta godt imot Marianne! Hun representerer en viktig funksjon ved Universitetet i Oslo.

Studentombudet er det første i sitt slag i Norge. Det er derfor viktig å bygge opp et nettverk utenfor Norges grenser, i første omgang innen Norden. Men inspirasjonen kommer også fra USA og Australia, hvor studentombud har en lenger tradisjon enn her i Norge.

Om du vil vite mer om Studentombudet, oppfordrer jeg til å ta en titt på nettsiden. Er du student og mener at rettighetene dine ikke er blitt ivaretatt: Ta kontakt med Studentombudet. Det er studentene hun er her for!