august 2013

Gratulerer med dagen, UiO!

lør, 31/08/2013 - 17:48 — Ole Petter Ottersen

Mandag 2. september er det 202 år siden kong Frederik 6. ga ordre om at det skulle opprettes et ”fulstændigt Universitet” i Norge. Til alle studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo: Gratulerer med dagen!



Når vi feirer oss selv skal vi tenke vidt og internasjonalt og også feire Universitetet som begrep og idé. Universitetet som institusjon har holdt stand i snart 1000 år – i Europa siden Universitetet i Bologna ble grunnlagt i 1088. Det er nesten bare den katolske kirke som kan skryte av noe lignende. Jeg tør påstå: Mye av hemmeligheten bak universitetets livskraft ligger i at universitetene har maktet å gi spillerom for kreativitet. Historien har vist oss at de største oppdagelser og største fremskritt gjøres når universitetet er myldreplass for den tøylesløse nysgjerrighet.  

Samtidig er universitetene til for både individ og samfunn. Det er legitimt og stimulerende at samfunn og myndigheter, organisasjoner og næringsliv, ønsker mye av oss. Men ønsker og krav må parres med respekt for de kreftene som driver universitet og samfunn fremover. La oss i denne sammenheng minnes innsatsen til tidligere rektor Lucy Smith, som gikk bort i forrige uke. Hennes måte å lede universitetet på utstrålte et dypt og sterkt engasjement for universitetets kjerneverdier og samtidig en åpenhet for ideer om hvordan disse verdiene kunne fremmes i godt samarbeid med samfunnet rundt. I dag er vi glade for at vi for et par år siden kunne hedre vår første og hittil eneste kvinnelige rektor ved å gi hennes navn til en bygning på campus. Administrasjonsbygningen ble omdøpt til Lucy Smiths hus. 

Når vi skal markere vår fødselsdag kan vi konstatere at UiO har mye å være stolt av. I følge Shanghai-rangeringen – en av de internasjonale rangeringene som vi elsker å hate – er vi et av de 20 beste universitetene i Europa. Vi utdanner svært mange flotte kandidater hvert eneste år. Vi bidrar med omtrent en tredel av alle doktorgradene som årlig forsvares her i landet. Faktisk satte vi ny rekord dette vårsemesteret – med 305 avlagte doktorgrader. På vår fødselsdag skal noen av de nye doktorene få overrakt kongens gullmedalje for innsatsen. Og vi skal feire fire prisvinnere som utmerkede representanter for våre fire samfunnsoppdrag – forskning, utdanning, formidling og innovasjon. På toppen av det hele skal vi i dagene som kommer markere 50-årsjubileet for et livskraftig Samfunnsvitenskapelig fakultet. Dette jubileet vil gjøre det klart for alle hvilken stor betydning UiO har hatt på oppbyggingen og utviklingen av det norske samfunn.

Takk til alle for stor innsats. Vi skal feire oss selv – og minnes de som har gått foran oss.

Gratulerer med dagen!

Rektors årsfesttale

 

Hvordan kommunisere forskning

tir, 27/08/2013 - 23:19 — Ole Petter Ottersen

Det er ikke hver dag det lanseres en håndbok i formidling. Men det skjedde i dag. Over 200 hadde meldt seg på et frokostseminar for presentasjonen av Audun Farbrots «Forskningskommunikasjon».

Den store interessen er gledelig. Forskningskommunikasjon får ikke nok oppmerksomhet - verken på institusjonsnivå eller hos den enkelte forsker. Selv om det selvsagt finnes mange hederlige unntak. Jeg er glad for at vårt universitetsstyre i juni gikk inn for opprettelse av et formidlingsprofessorat. Og at vi har fått på plass et kurs i formidling og vitenskapsjournalistikk.

Farbrots bok er akkurat det den gir seg ut for: En praktisk håndbok. Her gis råd og vink, både til kommunikasjonsmedarbeidere og forskere. Hvordan skal man «komme på», hvilke kanaler kan man bruke, hvordan møter man journalister på den mest konstruktive måten? Det er ingen tvil om at denne boka kan gi forskningskommunikasjonen et godt puff og påvirke profesjonalitetsnivået i riktig retning.

En håndbok er ikke sjangeren for å sette forskningskommunikasjon inn i en historisk, filosofisk og psykologisk kontekst. Heller ikke formatet for å gå i dybden på verdigrunnlag og etikk. I mitt innlegg på seminaret i dag foreslo jeg at Farbrot burde komme med en oppfølger der disse elementene gis en hovedrolle. Et slikt bind nummer to kan nettopp bli det som styrker motivasjonen for formidling. Ser man formidling som vitenutveksling er det lettere å forklare at forskeren selv vinner på å formidle. I en symmetrisk samtale vil begge parter lære.

Jeg mener at man i all tenkning rundt forskningskommunikasjon bør vektlegge betydningen for meningsdannelsen i det offentlige rom – og for opprettholdelsen av den opplyste debattarena som er selve forutsetningen for et levende demokrati. Jürgen Habermas argumenterer sterkt for denne måten å se formidling på. Kanskje kan vi få en interessant diskusjon om deliberativ kommunikasjon i Farbrots neste bok?

En hvordan bør følges av et hvorfor.

Students: Welcome to the first Global Citizen lecture

man, 19/08/2013 - 20:54 — Ole Petter Ottersen

To all students, and to the new students in particular: Welcome to the first Global Citizen lecture of this fall semester. The lecture will be given in the Science Library in Vilhelm Bjerknes’ hus on Blindern campus, August 22, 04:15-05:30 PM. In his lecture, Professor Bernt Hagtvet will deal with a topic that is both timely and important and that should engage every global citizen: “Democracy and the Menace of Terrorism: What are the Responsibilities of the University?”

This lecture and the forthcoming ones in this series are open for all.

In this early part of the 21st century we are facing a number of challenges that know no geographical borders. These challenges include man-made climate changes, inequities in distribution of wealth and health, economic and social fallouts of the financial crisis, declining water and energy resources, shrinking biodiversity, and threats to democracy. Many of these topics have been dealt with in earlier lectures of the Global Citizen series.

A core mission of the universities is to engage in understanding and tackling the global challenges ahead. The complexity of these challenges is without precedence. They can be met only by drawing on the broad range of scientific disciplines that universities uniquely muster, and by looking beyond the narrow geographical and time horizons that typically constrain contemporary politics. The responsibility for our joint future weighs heavily on the universities. Through generating and disseminating knowledge we must define it as part of our mission to help safeguard the social, environmental, and financial sustainability of the global community, and to uphold democracy.

The Global Citizen lectures are meant to instil awareness of the fact that we live in an interconnected world, a world where our destinies are intertwined and where we need to see ourselves as responsible members of a global community. I invite you all to attend the Global Citizen lectures and to take part in the debates about the global challenges.

Over til norsk:

Forelesningsrekken springer ut av en erkjennelse av at globale utfordringer krever løsninger som forener det lokale med det globale. I lokal sammenheng er det verdt å minne om at vi står overfor et stortingsvalg. I andre deler av verden ville mange ofret mye for retten til å stemme på hvilke politikere som skal styre landet. I Norge har vi fallende valgoppslutning. På Blindern studerer nærmere 30 000 studenter og det er anledning til å forhåndsstemme i Frederikkebygningen. Jeg vil minne om at det er de som stemmer som bestemmer.

Universitetet i Oslo blant Europas 20 beste

fre, 16/08/2013 - 14:44 — Ole Petter Ottersen

Så er rangeringene over oss igjen. Jeg er skeptisk til verdien av slike rangeringer, og dette sier jeg uansett om det går opp eller ned.

Men vi kan ikke ignorere disse rangeringene. Politikerne ser på dem. Avisene skriver om dem. Og de som søker seg til universitetene, tar hensyn til dem.

I går ble Shanghai-rangeringen offentliggjort. Universitetet i Oslo holder stand blant de beste 20 i Europa. Vi deler nå nittendeplassen med University of Geneva. Vi er nr. 69 blant verdens over ti tusen universiteter – to plasser ned fra i fjor. Bra – men ikke helt der Strategi 2020 sier at vi bør være. Ambisjonene er høyere.

Nå er to plasser fra eller til en helt marginal endring. Men kan den fortelle oss noe?

Blant alle indikatorene som brukes, er det publiseringsfrekvensen som gjør forskjellen denne gang.

Vi har økt vår publiseringsfrekvens siden i fjor og har flere artikler i Science og Nature. Selv om vi gjør det bedre enn i fjor går vi altså marginalt ned. Andre universiteter øker enda mer. King’s college og University of Bristol har hatt en større økning i publiseringsaktivitet enn det vi har hatt. Nå har de gått forbi.

Selv om tallene er små er dette en illustrasjon av det jeg har hevdet på et mer generelt grunnlag: Det hjelper ikke å ta to skritt frem her i Norge når andre løper. Satsingen her i Norge må styrkes, og politikerne må ta innover seg at vi har en økende global konkurranse om talenter og ekspertise. Norsk forsknings- og utdanningspolitikk må i større grad enn nå utformes i en internasjonal kontekst og med referanse til det som skjer på den internasjonale arenaen.

Som jeg nylig påpekte i et debattinnlegg i Aftenposten: Det er nå et ganske unikt mulighetsrom for en økt investering i forskning og høyere utdanning her i Norge. Fremveksten av en rekke teknologier sammen med nye former for energi og kommunikasjon vil på sikt føre til en omforming av næringsliv og produksjon. Ved smart bruk av disse teknologiene kan vi gi produktene et høyt kunnskapsinnhold. Her kan selv høykostlandet Norge være med. Men forutsetningen er at våre høyere utdanningsinstitusjoner kan realisere sine ambisjoner om å etablere nye forskningsnære utdanningsløp, med høy kvalitet, god studentoppfølging og et klart blikk for næringsutvikling.

Den nåværende finansieringsmodellen gir ikke institusjonene nødvendig handlingsrom for å utnytte de mulighetene som nå foreligger. Dette var en av konklusjonene til Handlingsromsutvalget. Dessverre er dette utvalgets konklusjoner ikke fulgt opp. Det er synd. Det nye utvalget som nå er nedsatt for å gjennomgå finansieringsmodellen, bør ta Handlingsromsutvalgets rapport frem fra arkivet. Og redde den fra en ufortjent glemsel.

Velkommen til våre nye studenter

lør, 10/08/2013 - 17:43 — Ole Petter Ottersen

Til alle våre nye studenter: Hjertelig velkommen til Universitetet i Oslo. Nær 17000 søkere – nesten en tredjedel av et årskull i Norge – konkurrerte i år om å komme inn på Universitetet i Oslo. Dere klarte det. Dere har nå muligheter til å utvikle dere på et universitet som er rangert blant de tjue beste i Europa.

To our students from abroad: Your contribution to our academic community is invaluable. Our ambition is that our classrooms should be truly international and that the learning environment should be inspired and reinvigorated by the views and experiences that you bring with you from your own country and culture. Contribute to the debates, contribute in class, and contribute to the social events that add color to life outside the classroom. Help strengthen our university by leaving your imprint on campus.

Overgangen fra skole til universitet er stor og ikke alltid like lett. Erfaringsmessig er det en god del studenter som strever med å komme inn i et godt sosialt nettverk når de begynner å studere. Våre faddere – over 1000 i tallet – gjør en kjempejobb for å lette overgangen til en ny virkelighet. Men dere kan alle hjelpe til. Vær inkluderende, snakk med studenten ved siden av deg. Alle har et ansvar for at Universitetet i Oslo markerer seg som et universitet med et godt læringsmiljø.

Og så har vi boligsituasjonen som i høst er like vanskelig som i de foregående år. Ved studiestart er det fremdeles mange studenter som leter etter et sted å bo. Nå pleier det å ordne seg for de fleste etter hvert. Likevel - vi trenger flere studentboliger, og særlig i Oslo der boligmarkedet er under stort press. Studentboliger bør bli en sak i valgkampen. Her kan dere selv hjelpe til. Det er nå langt over 200 000 studenter i Norge. Står studentene sammen så vil stemmen høres.

Til slutt: Husk at det å studere er noe helt annet enn å gå på skole:

If one seeks the root of the term “to study”, one finds that the term likely originates from a very old Proto-Indo-European word meaning “to push, stick, knock or beat”. The etymology of the word thus tells us that at a university, knowledge is to be acquired through your own efforts. The university is a place where you are supposed be active in seeking out the knowledge you need, a place where you are supposed to struggle and strive in order to excel. Literally, to succeed, you need to knock on the doors, push your teachers and fellow students, and spend time in the libraries.

Velkommen til Universitetet i Oslo. Welcome to an international campus.

--------------------

Velkomsttale til nye studenter 12. august 2013.

Welcoming speech for new students August 12th 2013

Ti år med kvalitetsreform og hundre år med stemmerett. Kronikk i Dagsavisen 12. august

Mulighetsvinduet er nå. Debattinnlegg i Dagens Næringsliv 23. juli. 

Bekymringsmelding for studentboliger. Kronikk i Aftenposten sammen med rektor ved HiOA 12. april.

Forskningens uavhengighet må det ikke tukles med

tor, 08/08/2013 - 19:49 — Ole Petter Ottersen

Arbeidsdepartementet vil ikke ha evalueringsrapporten om milliardprosjektet «Raskere tilbake» kan aviser og NRK fortelle oss i dag. Departementet vil trekke seg ut av prosjektet, unnlate å betale for en konklusjon og vil ikke ha noe med en eventuell publisering å gjøre. Begrunnelsen skal være at prosjektet er forsinket. Forskerne på sin side melder at de synes dette er leit og at resultatene bør gjøres kjent for befolkningen.

Mange av disse påstandene ble imøtegått i Politisk kvarter i dag tidlig, og bildet synes å være mer nyansert enn slik det fremstod i enkelte aviser. Men uansett: Det trengs en grundig utredning for å få rede på hva som faktisk har skjedd. Samfunnet har krav på visshet om at forskningsresultater ikke undertrykkes av våre myndigheter. Det skulle være unødvendig å minne om at det i statens egne retningslinjer slås fast at ansatte ved norske forskningsinstitusjoner har «rett og plikt til å gjøre forskningsresultatene kjent også dersom de strider mot vedtatt politikk». Forsinkelser kan ikke være grunn god nok til å stoppe eller kutte finansieringen av et prosjekt. Forskning er i sin natur uforutsigbar og forsinkelser kan skje i de beste prosjekter.

Jeg har i en tidligere blogg uttalt meg om Oslo kommune som angivelig ønsket å endre på innholdet i en forskningsrapport. Jeg minnet da om viktigheten av å holde fast på prinsippet om forskningens uavhengighet. Det er et ufravikelig krav at forskning må være uavhengig i den forstand at konklusjonene ikke skal påvirkes eller sensureres av oppdragsgivere eller myndigheter. Tilliten til forskningen er uløselig knyttet til dens uavhengighet. Viktige politiske beslutninger fattes på grunnlag av forskning og da er det avgjørende at forskningsresultatene blir publisert og at det ikke kan sås tvil om at konklusjonene er forskernes og forskernes alene. Det dreier seg faktisk om et helt sentralt prinsipp for et fungerende demokrati.

Universitetene har spilt en fremtredende rolle i å bygge det norske demokrati og velferdssamfunn. Nå er det en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra til at de institusjonene vi har vært med å bygge opp, faktisk fungerer når de blir satt på prøve. Det er her universitetenes samfunnskritiske rolle kommer inn for fullt. Våre forskere må si fra dersom de ser tegn til forvitring i de institusjonene og den forvaltningen som utgjør samfunnets grunnmur. Det er nok å minne om Gjørv-rapportens konklusjoner. Med universitetenes dype innsikt i samfunnets institusjoner og maktstruktur følger en forpliktelse som vi må ta alvorlig også i tiden som kommer. Men denne forpliktelsen uthules dersom vi ikke kan være trygg på at forskningsresultatene kommer frem dit de skal.

Så vi har krav på å få vite hvordan våre myndigheter har håndtert prosjektet «Raskere tilbake».

---------------------
Faksimile av oppslag i Aftenposten (NTB-melding til venstre)

Studentenes levekår - en utfordring for valgkampen

tir, 06/08/2013 - 13:13 — Ole Petter Ottersen

Valgkampen er i gang og det gjelder å få viktige utdanningspolitiske saker på agendaen. Som jeg skrev i en tidligere blogg: Studentboliger er en slik sak. Den fortjener å bli debattert slik at vi ser hvordan de forskjellige politiske partiene slutter opp om det som lenge har vært et grunnleggende prinsipp i Norge: Lik rett til utdanning. Prinsippet om at det er interesse, innsats og ferdigheter som skal avgjøre utdanningsveien og ikke den enkeltes økonomi.

Mangelen på studentboliger utfordrer dette grunnleggende prinsippet.

Årets desiderte høydepunkt for meg er å ta imot alle de nye studentene på Universitetsplassen i august. Om knapt en uke står det over 5000 nye og forventningsfulle studenter og hører på min velkomsttale. Mange av dem har ennå ikke funnet seg bolig. Andre har måttet ta til takke med svært dyre boliger på et overopphetet, privat boligmarked. Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse påpeker at hele 74% av studielånet går med til boligformål. Og seks av ti studenter arbeider i dag ved siden av studiet. Mange gjør nok dette fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til, og ikke primært fordi de søker verdifull arbeidserfaring. Den like retten til utdanning som vi roser oss av å ha i Norge, er under press. Og fulltidsstudenten er snart en utrydningstruet art.


Den 12. august vil jeg si til de nye studentene på universitetsplassen at det å studere er en svært aktiv prosess. På et universitet skal man strekke seg etter kunnskap. Som student skal man utforske yttergrensene for sin intellektuelle yteevne. Ja, jeg vil si dette, men med en bismak. For det å konsentrere seg fullt og helt for et studium krever tid, rom og ro. Og da hjelper det lite at boligprisene går oppover samtidig som studielånet går nedover. Støtten fra lånekassen tilsvarer nå 1,1 ganger grunnbeløpet i Folketrygden – ned fra 1,4 for ti år siden.

Jeg har meget store ambisjoner for Universitetet i Oslo. Vi kan ikke leve opp til disse ambisjonene uten at våre studenter yter maksimalt. I dette perspektivet er bosituasjon og lånekasse viktige faktorer. To faktorer som våre politikere kan gjøre noe med.

Så jeg vil utfordre våre politikere i denne valgkampen. Hvor mange nye studentboliger vil dere bygge i løpet av de neste fire årene? Det dreier seg om intet mindre enn å utnytte kraften i yngrebølgen – til det beste for samfunn og individ.