Rektors blogg:

Første bud i enhver jubileumsfeiring: Uten innsikt i og et avklart forhold til det man feirer, blir enhver feiring meningsløs. Så også med feiringen av 1814 og grunnloven.  I jubileumsåret vi nå er inne i, ser vi et genuint behov for formidling – ikke bare av det som skjedde i 1814, men av hele vår etterfølgende historie. For grunnloven setter rammen for samfunnsutviklingen etter 1814.

Ikke minst blir det viktig å få fram konfliktlinjene – der det hersker uenighet i historieforståelsen.  Konfliktlinjene kom tydelig frem allerede i de første foredragene i serien av våre jubileumsforelesninger i Gamle festsal . Vi «tjuvstartet» jo vår jubileumsfeiring allerede den 15. februar. Første lørdagsforelesning hadde overskriften «Stor ståhei for ingenting?».  Vi så ansatsen til en diskusjon om en av de mest sentrale problemstillingene: I hvilken grad ble Norge formet av grunnlovsidéene?  Var grunnloven et frø eller kun en ramme for utviklingen av det demokratiske Norge?

Formidling hører med til universitetenes kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag – og dette oppdraget blir spesielt viktig i et jubileumsår. Universitetet skal være høyt og lavt dette året, med formidling i alle kanaler. Vårt jubileumsprogram er fullstappet av formidling og debatter. Ikke minst skal vi i jubileumsåret bringe videre resultatene av alle de forskningsprosjektene som er utført i forkant av jubileet. Universitetet skal bidra til forskningsbasert feiring.   

Det er med formidling som med alt annet: Man bør begynne tidlig for å bli god. Formidling må inn i utdanningen. Nå tilbyr vi et kurs i formidling og vitenskapsjournalistikk. Og under universitetsledelsens besøk ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) i forrige uke ble vi gjort kjent med et nytt og sprekt tiltak innen formidling. Det dreier seg om et historieformidlingsprosjekt som i disse dager legges ut på nett som e-bok (se link under).  

Tekstene i e-boka er skrevet av studenter som har bestått masteremnet HIS4050 – Historieformidling. Tekstene er et utvalg av studentarbeidene fra høsten2013. Men det stopper selvsagt ikke med dette. Universitetslektor John McNicol, emneansvarlig for HIS4050, sier at planen er å  publisere de beste tekstene fra hvert studentkull i semestrene fremover. I tillegg til John McNicol er master i historie Erik Tobias Taube med i redaksjonen for e-boka.

Masteremnet ”Historieformidling” ble undervist første gang vårsemesteret 2012. Det ble opprettet på initiativ av daværende undervisningsleder professor Tor Egil Førland. I løpet av fire semestre har 125 studenter bestått emnet. Emnet har gitt studentene mulighet til å arbeide med sine faglige problemstillinger rettet mot formidling. Studentene har skrevet kronikker og laget podcaster. De har lykkes godt med å få sine formidlingstekster på trykk i media. Gratulerer til initiativtagere, studenter og lærere!

Og tilbake til start: Studentene har også levert tekster til Norgeshistorie på nett. Dette skal jo være universitetets jubileumsgave til det norske samfunnet. Gaven vil bli overlevert i høst. De smakebitene vi har sett, lover godt. Jeg tror dette blir en gave som både giver og mottager kan være stolt av.

Søkelenke i en nettleser: https://itunes.apple.com/no/book/historieformidling/id820879335?l=nb&mt=11

Denne e-boken kan leses av alle med en iPad eller Mac med OS 10.9 eller nyere. Den leses i Apples prg. iBooks. Fra iBooks Store søker du f.eks. etter "IAKH, Historieformidling, John McNicol"

Enklere e-bøker i format tilpasset alle operativsystem (.epub) og e-bok tilpasset Kindle (.mobi) blir snart tilgjengelig på DUO.

Norge trenger flere IT-utdannede

Den 5. og 6. mars åpnes dørene i Ole-Johan Dahls hus for et knippe jenter fra videregående skole som får delta på årets IT-camp. I fjor fikk 44 forventningsfulle jenter plass på IT-campen ved institutt for informatikk. Dette er et gratis tilbud for alle jenter i videregående skole som planlegger å fullføre med generell studiekompetanse, og man trenger ikke å kunne mye om IT fra før.

I løpet av to dager får jentene en smakebit på bredden i informatikkfaget gjennom foredrag, eksperimentering med roboter og lego, 3D-printing og personlige møter med lærere, studenter og tidligere studenter med jobberfaring fra ulike IT-miljø. Mange av jentene setter også stor pris på å treffe andre jenter med interesse og nysgjerrighet for realfag.

Tanken med IT-campen er å rekruttere flere jenter til å studere informatikk. Det er et stort behov for flere kvinner i IT-bransjen. Men det er vel så viktig for instituttet at jentene faktisk vet hva de kan søke på, noe som gir større sannsynlighet for at de havner i riktig fagmiljø og fullfører studiene sine.

Jentene er nå i mindretall på alle kurs og programmer ved institutt for informatikk. Blant de som starter opp, er jenteandelen bare 24-25 prosent, og frafallet er for høyt. Få jenter henger med helt til masterstudier. Instituttet er opptatt av å synliggjøre at informasjonsteknologi rommer mye mer enn programmering og systemutvikling. Bredden innenfor faget gir karriereveier innenfor medisin, helse, forskning, design, ledelse og mye annet.

Søknadsfristen er 26. februar, og vi oppfordrer særlig tredjeklassinger til å søke. Det er gratis å delta, og det er en unik og uforpliktende mulighet til å finne ut mer om våre studieprogrammer innen informatikk.

For dem som ikke blir plukket ut i år, kan hele skoleklasser avtale skolebesøk ved instituttet, besøke UiO på Åpen dag 13. mars eller ta kontakt med en av instituttets studieveiledere.

Bruk alle informasjonskanaler som finnes, også uformelle samtaler med venner, søsken, familie eller andre, når du skal velge utdanning. Søk om plass på IT-campen i dag, så er du bedre rustet til å ta et veloverveid valg den 15. april.

Samarbeidet vårt med skolen er viktig. For det er på tide å bryte ned grensene mellom skole og universitet. Disse grensene har vært for skarpe. Overgangen fra elev til student er ofte ganske så utfordrende. Det tar tid å lære seg hva et universitet er og hva det betyr å studere. Og det kan vise seg at valget av fag ikke var det riktige. Et tettere samspill mellom skole og universitet kan bidra til å redusere frafall, styrke motivasjonen og øke treffsikkerheten i valg av studium.

I morgen braker det løs. Etter to års ganske intenst arbeid og møter i tre verdensdeler lanserer vi rapporten fra vår Lancet-UiO-kommisjon om global helse. Dette skjer i Gamle Festsal kl 12 i morgen – altså på tirsdag 11. februar. Lanseringen streames på kommisjonens sider. Rapporten kommer ut som eget hefte i The Lancet og har fått tittelen The Political Origins of Health Inequity: Prospects for change.

                                                                                                                           Rapporten handler om politikkområdene utenfor det globale helsesystemet – om hvordan beslutninger som tas i disse politikkområdene påvirker helsen.  Om hvordan spekulering i matvarepriser og markedsføring av usunn mat bidrar til sult og feilernæring, overvekt og diabetes. Om hvordan krisepakker sys sammen og handelsavtaler inngås uten at det tas hensyn til konsekvenser for helse. Om hvordan mektige transnasjonale selskaper kan innskrenke nasjonalstatenes muligheter til å forebygge sykdom. Helse kommer altfor ofte i skyggen av økonomiske mål.

Så kan man si at dette er velkjent og at det er slik det alltid vil være i en verden som søker etter økonomisk vekst. Kommisjonen er av en annen oppfatning og hevder at helseulikheter er uakseptable dersom de kan unngås eller reduseres
gjennom politiske tiltak. Politikere kan velge å legge helse inn i bunnlinjen når handelsavtaler inngås og når politikk utformes, når krisepakker sys sammen og når reguleringsmekanismer diskuteres. For det er helse i alle politikkområder.

Selveste Adam Smith påpekte farene ved ensidig dyrking av markedskreftene. Kalle Moene skriver: “I wish to demonstrate how Smith considered unequal power, unequal opportunities, and unequal pay to be closely related, and how these disparities have devastating effects on the utilization of human
resources and on economic development. Smith's commitment to progress
through equity, I claim, is the real moral sentiment of Wealth of Nations.” (''The Moral Sentiments of Wealth of Nations'', the Adam Smith Review, vol 6, 2011)

De store helseulikhetene vi ser i verden i dag, drives og videreføres av politiske faktorer som kommer i tillegg til de forskjellene som skyldes biomedisinske faktorer og biologisk variasjon. Det er disse politiske determinantene for helse som vil bli debattert ved lanseringen i morgen. Det er disse politiske determinantene vi må angripe for at en større del av verdens befolkning skal kunne ta del i den enorme utviklingen som har skjedd innen forebygging og behandling i løpet av den siste generasjon.                                                                                                                                                                                Les også gjerne min artikkel i World Health Summit: "Global Governance for Health" og kronikk i Aftenposten tirsdag 11. februar.