Helt siden Botanisk hage ble grunnlagt for 200 år siden, har Tøyen vært en akademisk forpost på Oslos østkant. Området var en gave fra Frederik VI da universitetet ble grunnlagt, og i to omganger har det vært diskutert å legge hele universitetet dit: Først da Frederik VI ønsket universitetet på Tøyen, og hundre år senere, i forbindelse med byggingen av de store museumsbygningene.

Ved begge anledninger ble andre alternativer valgt, og UiOs tyngdepunkt ligger nå på Blindern. Men det betyr ikke at Naturhistorisk museum (NHM) på Tøyen er glemt.

NHM har landets største naturvitenskapelige samlinger, men dagens bygninger er nedslitte og utdaterte og lite egnet som magasiner for samlinger av nasjonal betydning. Dette er grundig beskrevet av Riksrevisjonen.  Behovet for et nytt utstillingsveksthus er også godt kjent.

Flyttingen av Munchmuseet til Bjørvika ga støtet til Tøyenløftet. Hovedmålet er å vitalisere Tøyenområdet gjennom flere tiltak. Styrking av Naturhistorisk museum (NHM) og bygging av et vitensenter står sentralt. Visjonen er en Tøyen Vitenpark. Ved siden av den kommunale satsingen og bidrag fra sponsorer må Staten satse betydelige beløp på et nytt veksthus og rehabilitering av de gamle bygningene. Med utbyggingen av Hersleb videregående skole vil Tøyen stå sentralt i den fremtidige formidlingen av naturfag i Norge. En vesentlig andel av studentene i realfag ved UiO kommer fra Oslo øst, og NHM spiller en viktig rolle i denne rekrutteringen. Nye utstillinger, nytt veksthus og et vitensenter vil bidra til en enda sterkere rekruttering til realfag.

Staten og Kunnskapsdepartementet har et stort ansvar for at Tøyenløftet skal realiseres. Oslo-benken på Stortinget interesserer seg sikkert for denne saken. UiO har bidratt til at viktige deler av samlingene kan lagres forsvarlig på Økern, og UiO vil bidra til rehabilitering av Brøggers hus. Men realiseringen av et nytt veksthus og rehabiliteringen av resten av NHM er avhengig av øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet.

I anledning av museets 200-årsjubileum åpnes en rekke naturhistoriske benker i Botanisk hage. Den 21. mars innvies «Oslo-benken. Hva er da mer naturlig enn å invitere Stortingets Oslo-benk til en fotoseanse?

Politikerne inviteres til en omvisning ved museet og en orientering om planer og muligheter for Tøyen vitenpark. Med oss vil vi ha NHMs nye styreleder Kristin Halvorsen. Temaet er gitt: Hvordan kan vi gå sammen for å løfte Tøyen?

Det er interessant lesning, det John W. Servos byr på i første kapittel av sin bok Physical Chemistry from Ostwald to Pauling, utgitt på Princeton University Press I 1996. I denne historiske gjennomgangen av kjemiens utvikling er en stor del av første kapittel tilegnet kjemikeren Peter Waage og matematikeren Cato Maximilian Guldberg.

Etter å ha omtalt arbeidene til Berthollet og andre skriver Servos:  “Two Norwegians, Cato Guldberg and Peter Waage, consolidated and extended this work on mass action in a series of papers that began to appear in 1864. Friends since youth and linked through marriage to sisters, Guldberg and Waage existed on the periphery of the European scientific community.

….It is not clear how Guldberg and Waage became interested in the problem of chemical affinity, but it is certain that by 1867 they were convinced that chemistry should become, like mechanics, a science of forces and their effects. The first step toward making it such would be the development of a mathematical theory of chemical affinity.”

I morgen, den 11. mars, markerer vi 150-årsdagen for utgivelsen av den første av de artiklene som Servos refererer til i sin bok. Massevirkningsloven, den eneste naturlov oppdaget av nordmenn, har jubileum. I et år der vi feirer at Norges grunnlov er 200 er det også all grunn til å feire at kjemiens grunnlov er 150.  

Første del av programmet 11. mars er et internasjonalt fagsymposium i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi. Andre del er et møte i Gamle festsal der målgruppen er alle som er interessert i kjemi. Vi vil få høre historien om Guldberg og Waages arbeid og om hvordan massevirkningsloven er viktig i moderne forskning og for industri i dagens Norge. Festmøtet er åpent for alle.

Massevirkningsloven er verdt å markere. Som Einar Uggerud skriver i Aftenposten: «Massevirkningsloven danner en bærebjelke for all kjemisk teori—like gyldig i dag som for 150 år siden—og danner grunnlaget for vår tenking enten vi skal fremstille et nytt legemiddel eller lage et batteri.» Massevirkningsloven er også benyttet både i epidemiologi og økologi.

I forbindelse med feiringen av massevirkningslovens 100-årsjubileum innstiftet Norsk Kjemisk Selskap en medalje til minne om Guldberg og Waage. Medaljen er en forskningspris som tildeles norske kjemikere. Den første gikk til Odd Hassel og Erling B. Johnson i 1964. Fem år senere fikk Hassel Nobelprisen i kjemi. Listen over mottagere av Guldberg og Waages medalje viser med all tydelighet at Norge ikke lenger er «on the periphery of the European scientific community».  Guldberg og Waage var selv med på å bringe norsk forskning inn på Europas hovedscene.  De er et festmøte verdt.