Rektors blogg:

På side 219 i bind 4 av historieverket om Universitetet i Oslo 1811 – 2011 står et dystert fotografi. Bildet er litt uskarpt, noe som forsterker uhyggen. Det er tydeligvis tatt fra Abelhaugen og viser hvordan den tyske okkupasjonsmaktens lastebiler ruller inn på Universitetsplassen den 30. november 1943. Studenter omringes og arresteres. Rundt 1200 av dem føres inn i Aulaen, som da ennå luktet av brann etter ildspåsettelsen etter midnatt den 28. samme måned.  Jorunn Sem Fure er den som i bind 4 skriver om universitetet i kamp 1940 - 1945.

Nøyaktig 70 år etter arrestasjonene – den 30. november 2013 – markerte vi det som skjedde med en seremoni i Universitets aula.  Flere av de deporterte studentene – tysklandsstudentene – var til stede med sine familier. Til stede var også mange etterkommere av tysklandsstudenter som har gått bort. Aulaen var fylt til siste sete.  Det var gripende.

Tilbake til 1943: Rundt 650 av de arresterte studentene ble delt inn i to grupper. En gruppe ble sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald, den andre gruppen til SS-skolen St. Andreas ved Sennheim i Elsass. 17 av dem kom aldri hjem. I seremonien i aulaen hedret vi deres minne.

Sist fredag hadde jeg æren av å avduke en minneplakett over Einar Høigård. Høigård, som sammen med Helga Eng grunnla og utviklet Pedagogisk Forskningsinstitutt, mistet sitt liv som følge av den tyske okkupasjonen. I frykt for å avsløre andre motstandsfolk under tortur, tok han sitt liv i tysk fangenskap. Som studentene deltok Høigård i den akademiske motstanden mot okkupasjonsmakten.

Det som skjedde i vårt land for 70 år siden har dessverre paralleller i dagens verden. I mange land er det studenter og akademikere som ser sine friheter truet. Det kan dreie seg om å bli fratatt muligheten til å studere eller muligheten til å undervise, publisere og debattere. Det kan dreie seg om trusler på livet.

Markeringen i helgen minner oss på hvor viktig det er at vi nå – som et fritt land - viser solidaritet over landegrensene. Gjennom nettverket Scholars at Risk gir Universitetet opphold til forskere eller undervisere som opplever at deres arbeid vanskeliggjøres av myndighetene. Ved å gi et tilfluktssted ved vår akademiske institusjon kan vi gi dem stemmen tilbake. Nettverket Students at Risk baserer seg på samme prinsipp.

Det som hendte for 70 år siden minner oss også på det ansvaret vi har for å hegne om de verdiene vårt universitet og vårt demokrati er tuftet på. Jeg ser fram til neste år.  Vi skal da feire vår grunnlov, og samtidig skal Universitetet i Oslo ha sitt Verdiår.  Gjennom debatter og konferanser skal vi reflektere over og synliggjøre de verdiene som er selve fundamentet for vår forskning og utdanning.  En av våre fornemste og viktigste oppgaver er å styrke den demokratiske beredskap og å kunne identifisere og advare mot autoritære strømninger i vårt samfunn og i andre land. Kunnskap, årvåkenhet og engasjement er nødvendig for å sikre og bygge opp under de dyrekjøpte frihetene som så brutalt ble tatt fra oss for 70 år siden.

Talen jeg holdt i Aulaen den 30. november finner du her.