Rektors blogg:

Ja visst har jeg blogget om denne utstillingen allerede. Men etter å ha «tjuvtittet» før åpningen den 16. mai så vil jeg hevde at utstillingen «Ja, vi elsker frihet» er flere blogger verdt. Så la denne bloggen bli en oppfordring til alle: Denne utstillingen må du ikke gå glipp av.  

Så hvorfor er akkurat denne utstillingen så viktig?

La oss spole tilbake til den store folkefesten på Eidsvoll i går.

Det enkle, men likevel så vanskelige spørsmålet i vårt jubileumsår er: Hva er det vi egentlig feirer? Jeg er glad for at frihet var et gjennomgangstema slik jeg opplevde arrangementet i går. Frihet i alle avskygninger av ordet.

Et blikk på verdenskartet i dag minner oss om at den friheten vi har her hjemme, på langt nær er alle forunt. Mine siste utenlandsreiser har tatt meg til mange steder der ytringsfriheten er under press. Der individets frihet innsnevres. Vi er slett ikke på stødig kurs mot en verden der menneskerettighetene råder.

Det er når friheten settes under press at vi virkelig forstår. Det er med frihet som med helse. Vi vet ikke helt hva det er før vi mister det.

Derfor er det et godt grep at en av utstillingens sektorer tar oss tilbake til de fem krigsårene da grunnlov, selvstendighet og frihet var satt til side. «Minus fem» er det treffende navnet på denne delen av utstillingen.  Det dreide seg ikke bare om okkupasjon av land. Det dreide seg om okkupasjon av historien – og derved av vår identitet. Også i dagens verden ser vi hvordan historien okkuperes av regimer som går i gal retning.  

En annen av de åtte sektorene i utstillingen - Den tunge bagasjen – får oss til å reflektere over frihetens pris – bokstavelig og overført. Den tunge bagasjen er Gullskatten som sikret Norges selvstendighet. Gullmyntene og gullbarrene hadde en lang og farlig ferd gjennom Norge da krigen startet. Rett foran nesen på tyskerne klarte bankfunksjonærer og frivillige å frakte nesten 50 tonn gull ut av landet. Gullet skulle sikre den norske eksil-regjeringen økonomisk handlingsfrihet i London.  Gullmyntene stilles nå ut for første gang.

Ja, frihet er noe av det mest dyrebare vi har. Få er de tingene vi er villige til å ofre livet for. Også vår egen historie har vist at frihet er en av disse.

(forts. under bildet)

I sin tale i går minnet Stortingspresidenten oss om at friheten ikke er noe vi fikk. «Den er noe vi kjempet oss til.» Så hvilken innsats skal vi gjøre når kampen er vunnet og friheten står sterkere enn noen gang?

Kanskje den viktigste innsatsen er å prøve å forstå hva frihet er. Kun ved å forstå hva frihet er kan vi bli i stand til å verne den. Demokrati og frihet krever en årvåkenhet som setter oss i stand til å identifisere autoritære strømninger. I dette perspektivet er den viktig, den innsatsen Kulturhistorisk museum gjør ved å arrangere en utstilling om frihet.   

Jeg nøler ikke med å si at «Ja, vi elsker frihet» er et av UiOs mest betydningsfulle bidrag til Grunnlovsjubileet.

Utstillingen er altså åpen for publikum fra 17. mai. Fotokunstner Lill-Ann Chepstow-Lusty og numismatiker Svein Gullbekk har kuratert utstillingen. Blant våre mange samarbeidspartnere er Forsvarsmuseet, Norges Bank, Nasjonalbiblioteket, HL-senteret og Fritt Ord. Vi takker dem alle.

Oppmerksomheten denne utstillingen har fått i mediene skyldes at deler av utstillingen har blitt oppfattet som provoserende. Kanskje er det helt avgjørende å provosere når målet er å skape debatt og stimulere til refleksjon om frihet og frihetens grenser.

I forbindelse med utstillingen har Svein Gullbekk tatt initiativet til en antologi. Denne er nettopp utgitt under samme tittel som utstillingen. I mitt kapittel i denne antologien skriver jeg om den sterke  opplevelsen jeg hadde da jeg som svært ung leste «In the first circle» av Aleksandr Solzhenitsyn. Akademikerne og teknikerne i denne første sirkel hadde relativt gode arbeidsforhold, men levde i et moralsk dilemma. De måtte hjelpe et undertrykkende regime. De kunne ikke kjempe for den kollektive frihet fordi deres individuelle frihet til å ytre seg var tatt fra dem.  Ikke tilfeldig at tittelen henviser til Dantes Divina Commedia.

Tilbake til 1814.

Grunnlovsfedrene var opptatt av at Universitetet skulle bidra til å gjøre selvstendigheten varig. De ville nok ha tatt seg tid til å besøke Kulturhistorisk museum, hadde de levd i dag.

---------

Åpen bokfest og utstilling i anledning antologien "Ja, vi elsker frihet".

Denne bloggteksten er basert på talen jeg holdt under den offisielle åpningen av utstillingen den 16. mai 2014.