Rektors blogg:

Smart start i lommeformat. Dette er tittelen på Partnerforums vårkonferanse 3. juni på Blindern. Konferansen tar for seg modernisering og effektivisering i statsforvaltningen, et tema som den nye regjeringen har vist et sterkt engasjement for.

Partnerforum er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og statlig forvaltning. Betydningen av dette samarbeidsprosjektet blir spesielt tydelig i et år der vi ikke bare feirer Grunnloven, men også den norske velferdsstaten. Partnerforum er med på å ta vare på denne, gjennom faglig oppdatering, debatt og forskningsformidling.  

På Partnerforums konferanse vil representanter fra forskning og forvaltning diskutere hvordan staten best kan innfri krav om produktivitet og modernisering – i en tid da både velferdsstaten og byråkratiet er under press. Temaet er aktuelt. For Regjeringen har en klar målsetning om at «fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester.» 

Reformene som nå settes i gang tar sikte på å få offentlig forvaltning til å jobbe smartere og til å være mer produktiv og innovativ. Samtidig er det i Norge ikke så kritisk behov for omstilling som det er i de mange europeiske statene som har opplevd flere år med økonomisk krise. I motsetning til mange andre land, har Norge opplevd at produktiviteten har økt, både i det private og i det offentlige.

Ønsket er at man i Norge kan gjennomføre forvaltningsreformer før økonomien gjør det tvingende nødvendig og behovet blir akutt. Reformer skal også møte de utfordringene som ligger i at omgivelser, demografi og teknologi endrer seg i et høyt tempo, og at velferdsstaten må tilpasse seg disse endringene for å være bærekraftig.

Reformer i det offentlige er intet nytt, og endringene har de siste tiårene særlig vært knyttet til implementeringen av New Public Management, både i Norge og i Europa for øvrig. Nå viser en COCOPS-studie av NPM-tilknyttede forvaltningsreformer i 10 europeiske land at slike reformer mislykkes like ofte som de lykkes. Difis undersøkelse av fire norske reformer og to andre studier av norsk forvaltning tyder på det samme. Det er derfor avgjørende viktig å høste erfaringer fra egne og andre lands reformer for å finne ut hva som står i veien, og hvordan vi skal nå målet om en mer effektiv og moderne stat.

Effektivisering i staten kan dreie seg om mye. Det kan være snakk om utvikling og ytelse av tjenester, sektorovergripende samarbeid i forvaltningen, digitalisering og innovasjon, nye arbeidsmåter og endrede miljøer, moderne former for styring og ledelse, utkontraktering av oppgaver, eller kamp mot tidstyver og transaksjonskostnader.  

På alle slike områder er det et mål om høy produktivitet i betydning kostnadseffektivitet. Men samtidig er det minst like viktig å sikre formålstjenlighet, eller tjeneste- og samfunnseffektivitet, om man vil. Å balansere økonomisk rasjonalitet med krav til kvalitet er avgjørende for at offentlige reformer skal være virkningsfulle.

Derfor handler produktivitetsarbeid også om mot, gjennomføringskraft og handlingsrom, noe Lånekassens direktør Marianne Andreassen og finansråd Svein Gjedrem vil snakke om på konferansen.

Andreassen er medlem av Produktivitetskommisjonen som i februar ble oppnevnt av Regjeringen for å komme med forslag som kan øke produktiviteten både i det private og i det offentlige. Kommisjonen er inspirert av lignende kommisjoner og reformarbeid i Danmark og Sverige. Det nordiske perspektivet ivaretas i foredrag av førsteamanuensis Jostein Askim ved Universitetet i Oslo, professor emeritus Jørgen Grønnegård Christensen ved Aarhus universitet og professor Mattias Elg ved Linköpings universitet.

Store samfunnsutfordringer kan kreve omfattende endringer av statens egen organisasjon.  Gjennomføringskraftens dilemma er sjelden så tydelig som i forholdet mellom den politiske ledelse og en lojal, men faglig uavhengig statsforvaltning.

Noen tar til orde for politiserte embetsverk, da departementene uansett går stadig mer i retning av å være politiske sekretariater. Andre mener en hyppig utskifting av toppen av embetsverket vil være en oppskrift på sendrektighet og manglende faglig kritikk.

Det siste momentet kommer tydelig frem i Knut Dahl Jacobsens klassiske beskrivelse av denne spenningen. Han understreker hvor viktig det er at forvaltningen «underordner sine synspunkter gjeldende politiske direktiver, lar faget tjene den politikk myndighetene har knesatt»,  samtidig som det  «er en like sikker forventning at de tjenestemenn som representerer et fag, fritt legger fram sine faglige synsmåter, hvor støtende de enn kan være for de politiske makthavere.»

Alt ligger til rette for spennende diskusjoner.

Vel møtt til Partnerforums vårkonferanse!