Rektors blogg:

Min kronikk «Innovasjon på 1-2-3-4» som stod på trykk 14. mai i DN har skapt debatt. Det er bra. Mine forslag til hvordan innovasjonstakten kan økes er blitt godt mottatt.

Men Vincent Fleischer, direktør for strategi og kommunikasjon i Innovasjon Norge, synes analysen skurrer. Han mener vi bruker for mye penger på forskningsresultater ingen vil ha og at universitetene må «ha mot til å velge bort forskning til fordel for områder med større potensial for nyskapning i næringslivet».

Med dette er vi tilbake i debatten om forskningens nytteverdi. En debatt som er like årviss som  vårtegnene.

Universitetene har mange samfunnsoppdrag og vi skal ivareta dem alle. Selvsagt skal vår forskning fremme dagens næringsliv og utvikling av nytt. Fjoråret – 2013 – var UiOs innovasjonsår der vi inviterte til debatt og nytenkning om hvordan vi kunne bli enda bedre til å håndtere vårt fjerde samfunnsoppdrag. Fjoråret ble samtidig et rekordår for UiO når det gjelder antall kommersialiseringer og innleverte idéer. Inven2 er den første TTO i Norge som bryter grensen på 30 kommersialiseringer på et kalenderår.

Selvsagt er det rom for å bli enda bedre. Og det skal vi bli. Fleischers oppskrift ville ha vært interessant dersom vi hadde kunnet se inn i krystallkulen. Men forskningens natur er slik at dens relevans ikke blir tydelig før i ettertid. Spesielt gjelder dette den gjennombruddsforskningen som skaper nytt næringsliv.   

I en av sine berømte taler fortalte Steve Jobs om sitt kurs i kalligrafi. Aldri hadde han trodd at kunnskap om skrift og skrifttyper ville komme til nytte. Men denne kunnskapen kom til å bli avgjørende for utviklingen av en av de store suksesser i moderne tid – Macintosh computer. Så for å sitere Jobs selv: Man kan ikke se sammenhengen hvis man ser fremover. Sammenhengen er der først når man ser seg tilbake.

Tirsdag forrige uke ble en rapport for norsk bioøkonomi lagt frem i forskningsparken. Rapporten har fått navnet Bioverdi og ble sammen med en rekke anbefalinger overlevert statssekretær i Næringsdepartement, Lars Jacob Hiim. Universitetene står sentralt i denne rapporten som viser potensialet i et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia. Odd Magne Rødseth, adm. direktør i Aquagen, kunne fortelle om hvordan norsk forskning hadde muliggjort enorme innsparinger i norsk oppdrettsnæring. Kunnskap fra langsiktig forskning ble tatt i bruk for å hindre sykdom i oppdrettslaks. Forskningen var i utgangspunktet ikke rettet inn mot næringslivets behov.  Den kunne lett ha endt i Fleischers skuff for unyttig forskning.

For å gå lengre tilbake i tid – til et eksempel som er kjent for de fleste: Fysikeren Kristian Birkelands eksperimenter med en elektrisk kanon hadde i utgangspunktet intet med kunstgjødsel å gjøre. Men da eksperimentet slo feil og en kortslutning oppsto hadde man den lysbuen som trengtes for å fiksere nitrogen fra luften. Grunnlaget var lagt for Norsk Hydro, senere Yara.

Historien har vist at de gjennombruddene som gir nytt næringsliv kommer tilfeldig og ikke på bestilling. Det er ingen gitt å definere hvilke forskningsresultater ingen vil ha - i hvert fall hvis man tenker i det langsiktige perspektivet som universitetene er satt til å ivareta.  Det er den tøylesløse nysgjerrigheten – kanalisert gjennnom frie, forskerinitierte prosjekter – som er den viktigste drivkraften for forskning som endrer samfunnet.  Det er denne drivkraften universitetene skal forvalte til det beste for samfunn og individ.

Etter å ha vært gjennom en lengre debatt om humanioras nytteverdi er det interessant å registrere at næringslivet i økende grad etterspør humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse når nye avtaler skal inngås.  Vi må forstå hva som skjer når nye teknologier, innovasjoner og produkter møter samfunn og individ. Slik forståelse er nødvendig for å gi bærekraft til nytt næringsliv. Og næringslivet innser at den kulturelle og språklige forståelsen på tvers av landegrensene er med på å holde markedene sammen.

I sitt debattinnlegg i DN inviterer Vincent Fleischer til en diskusjon om hvordan vi kan få flere gode gründere ut av forskningen. Jeg blir gjerne med på denne diskusjonen.  UiO kan bidra ved å sette studentene i sentrum, ved å rekruttere flere talenter utenfra og å bygge opp under sine egne, ved å stimulere til kvalitet og ved å sikre at flere idéer kommer inn i et effektivt og godt finansiert innovasjonsløp. Jeg ser fram til møtet med Innovasjon Norge.

-------------

Innovasjon på 1-2-3-4 (kronikk DN 14. mai)
Analysen skurrer (tilsvar DN 20. mai)
Universiteter og næringsliv (Tilsvar DN 20. mai) 

Innovasjonsrekord i 2013 (Rektors blogg 4. januar)

Kapitaltørke bremser nyskapning (innlegg i Aftenposten 10. september 2013)