Rektors blogg:

Med kunnskap skal landet bygges. Ja, dette er overskriften på debatten i Arendal kultur- og rådhus i dag, tirsdag 12. august. Debatten arrangeres av Arendalsuka, som profilerer seg som en viktig møteplass for debatt og utforming av politikk.

Programmet forteller oss at følgende vil delta i debatten: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant Trond Giske (AP), partileder Trine Skei Grande (V), partileder Audun Lysbakken (SV), leder Utdanningsforbundet Ragnhild Lied og leder elevorganisasjonen Benjamin Myrstad. Pluss undertegnede.

Flott at Arendalsuka nå er kommet for å bli, og flott at utdanning og forskning står på programmet sammen med en hel rekke andre viktige temaer.

Det er jo ganske så selvsagt at fremtidens Norge må bygges på kunnskap – til det beste for både samfunn og individ. Et høyt kunnskapsinnhold i varer og tjenester er et «must» når utfordringen er å opprettholde internasjonal konkurransekraft i et velferdssamfunn med høyt kostnadsnivå. Og kunnskap er samfunnets viktigste sikkerhetsnett. Vi har vært gjennom en sommer der presse og publikum har løpt til våre forskere for bedre å fatte hvorfor vårt lille hjørne av verden brått er utsett som mål for internasjonal terror. Våre forskere hjelper oss til å forstå bakgrunnen for de tragiske krigshandlingene på Gazastripen og til å peke på mulige løsninger. Og universitetene etterspørres når det søkes svar på hvordan vi kan takle de store utfordringene innen klima, miljø, energi, ressursfordeling og helse. Alle disse utfordringene krever utdanning og forskning av høy kvalitet.

La oss ta et langt skritt tilbake, til året 1814. For 200 år siden hadde våre grunnlovsfedre et klart syn på hvor viktig universitetet var. Det skulle gjøre selvstendigheten varig. Det måtte kunne utdanne embetsmenn, støtte opp om demokratiets institusjoner, og det skulle være fullstendig og ikke bare rettet inn mot datidens næringsliv. Nicolai Wergeland – Henrik Wergelands far – foreslo til og med at det skulle tas inn i grunnloven at «Det Norske Universitet skal opholdes og bringes til dets muelige Fuldkommenhed, ..»

Med sin nyvunne selvstendighet var Norge i en spesiell situasjon i 1814: Det var et presserende behov for utdanning og kunnskap. Min påstand er at 200 år senere – i 2014 – er Norge i samme situasjon: Det er et presserende behov for utdanning og forskning av høyeste kvalitet. Vi står foran en omlegging av vår økonomi, og vi er eksponert for et stadig mer utfordrende globalt «marked» som jakter på de samme talentene, studentene og forskningsressursene som vi. Våre utdanningsinstitusjoner må ha en attraktivitet som kompenserer for vår plassering i Europas språklige og geografiske utkant. Dette krever innsats fra institusjonene selv og fra våre myndigheter.   

Det er derfor på sin plass at regjeringserklæringen flagger ambisjoner som bringer tankene tilbake til  ambisjonene våre grunnlovsfedre hadde for to sekler siden.

Etter snart ett år i posisjon er tiden nå kommet for å debattere hvordan regjeringserklæringens høye ambisjoner skal realiseres. I denne prosessen kreves en god dialog mellom myndighetene og våre universiteter og høgskoler. For det som virkelig skiller dagens situasjon fra den vi hadde i 1814, er hvor raskt forskningen endrer seg og hvor komplekse de spørsmålene er som forskningen må svare på. I dag må strategien utformes i nærkontakt med forskningsfronten. Universitetene og høgskolene må få handlingsrom – politisk og økonomisk – til å stå fram som strategiske aktører.

Universitets- og høgskolesektoren vil selv diskutere spørsmål rundt kvalitet og struktur og arrangerer en større arbeidssamling om disse temaene tirsdag neste uke. Jeg regner med at samlingen vil munne ut i gode innspill til regjeringens videre arbeid.   

Når grepene skal tas av regjering og institusjoner, må vi være treffsikre og modige. Ikke minst trenger vi de kritiske blikkene utenfra. Det er derfor Universitetet i Oslo har opprettet et internasjonalt strategisk råd, ledet av Esko Aho, tidligere statsminister i Finland. I går la dette rådet fram sin første rapport etter flere møter med universitetet, Forskningsrådet, departement og andre aktører og interessenter i det norske forsknings- og utdanningslandskapet. Rådet kommer med en rekke anbefalinger som er relevante for hele sektoren og våre myndigheter. Anbefalingene skal nå diskuteres i universitetsstyret og internt.

Det strategiske rådet fremhever særlig sterkt behovet for tverrfaglighet, både i forskning og utdanning. Denne anbefalingen er i samsvar med de ambisjonene som ligger i vår egen strategiplan, Strategi 2020. Mye kan gjøres på institusjonelt nivå. UiOs styre har nettopp opprettet en ny tverrfaglig satsing – Unpacking the Nordic model - med utgangspunkt i Det humanistiske fakultet. Men behovet for mer tverrfaglighet i forskningen utfordrer det norske finansieringssystemet der tverrfaglig forskning har lett for å falle mellom de departementale stoler. Dagbladet skriver på lederplass 4. august om «systemsvikt i forskningen» og refererer til hvor vanskelig det er å prioritere finansiering av forskning av temaer «som går på tvers av det akademiske kontorlandskapet, og som ikke ligger innenfor departementale forskningspotter». Forskning på terror, totalitære ideologier og ekstremisme nevnes som eksempler på slike tema. Det trengs en bedre koordinering av forskningspolitikken - en klar oppgave for regjeringens nyopprettede forskningspolitiske utvalg. Dette er så topptungt som mulig, med statsministeren og samtlige statsråder som medlemmer. Universitets- og høgskolerådet har lenge ønsket seg et slikt utvalg. Og står nå klar med innspill.

Jeg kommer tilbake til vårt strategiske råds anbefalinger i debatten i kveld. For vår forsknings- og utdanningspolitikk må utformes i et globalt perspektiv, med et kritisk blikk utenfra og med øye for de spesielle forutsetningene vi har her i Norge. 

Kronikk i Aftenposten: Kritisk blikk for kvalitet (11. august 2014)