Rektors blogg:

Det medisinske fakultet feirer sitt 200-årsjubileum i år. Og i dag markerte fakultetet sin nye studieplan for profesjonsstudiet i medisin. Planen bærer overskriften «Oslo 2014». Den skal erstatte «Oslo 96» - den studieplanen som har virket i snart tjue år.

«Oslo 96» - som fremdeles skal følge flere årskull studenter før den fases ut – har vært et godt rammeverk for utdanningen ved Det medisinske fakultet. Da «Oslo 96» ble introdusert, representerte den et klart brudd med tidligere tenkning og hadde mange nye elementer som medisinerstudenter har nytt godt av. Blant disse var et 9. semester på engelsk, tilrettelagt for utveksling.

Faglig fornying er et «must» for et moderne universitet, og nå er altså tiden kommet for å revidere utdanningen ved Det medisinske fakultet. Den nye planen tar opp i seg den teknologiske, demografiske og medisinske utviklingen som har skjedd de siste tiårene og har et stort innslag av nye læringsformer, e-læring og ferdighetstrening. Det skal innføres elektive perioder som skal kunne gi rom for fordypning. Og jeg noterer meg at det legges opp til en mentorordning for alle studentene. Mentorene skal støtte studentene og skal gi tilbakemeldinger. Ordningen er ment å skape et forum for refleksjon om erfaringene man gjør seg som medisinstudent. Dette er utmerket, og helt i tråd med universitetets ambisjoner om tettere oppfølging av våre studenter.

Da jeg holdt min gratulasjonstale ved Det medisinske fakultet i dag, minnet jeg de nye studentene om de store utfordringene de vil stå overfor i et samfunn som er mye mer sammenvevd enn før. Ebolainfeksjoner i Afrika kan spre seg til andre hjørner av verden, og diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer rammer alle land. Det samme gjør endringer i klima- og miljø. Medisinen er blitt global. Folkehelse er blitt global helse. Medisinen må ha et internasjonalt perspektiv - ikke først og fremst fordi vi selv kan bli rammet av det som skjer andre steder i verden, men fordi vi alle må dele og føle på det ansvaret det er å være medlem av det samme globale samfunn.

Derfor min spissformulering til de nye studentene: Du er ikke «fullbefaren» som lege før du har vært utenfor vår egen nasjonale dørstokk! Benytt de mulighetene for utveksling som gis til alle studenter ved vårt universitet.

Så det var med lettelse jeg fant at det semesteret som har fungert så godt i utvekslingen av medisinstudenter i forrige studieplan, ikke er «fornyet bort» i Oslo 2014. Det som var 9. semester i Oslo 96, er blitt til Modul 6 i Oslo 2014. Men innhold og opplegg er stort sett uendret. Kanskje kan kommende medisinstudenter også få alternative muligheter til å reise ut, i de elektive periodene som er øremerket for faglig fordypning? Uansett: Alt tyder på at Det medisinske fakultet fortsatt vil lede an i internasjonaliseringen. Så viktig, og så riktig i et fag der perspektivene er blitt globale.  

Medisinutdanningen har en formidabel oppgave. Den skal forberede legene på at sykdommer ikke bare dreier seg om biologi og teknologi, men om mennesker. Den skal forberede legene på en verden og et samfunn der det fremdeles er enorme ulikheter i helse og der hensynet til helse ofte underordnes andre mål – ikke minst økonomiske. Ja, helse er biologi, men også økonomi og politikk – og det å bli sett og hørt som menneske.  

Jeg er ikke i tvil om at den nye studieplanen vil forberede studentene på dette ansvaret. Gratulasjoner til fakultetet, alle lærerne og de som på kort tid har utarbeidet den nye planen. Til de nye medisin- og tannlegestudentene: Lykke til med nytt studieopplegg! Jeg er sikker på at dere vil merke at dere er tatt opp ved en utdanning som er sterkt etterspurt og av aller høyeste kvalitet.