Rektors blogg:

Universitetet deler årlig ut UiOs menneskerettighetspris. I år går prisen til den italienske forfatteren og journalisten Fabrizio Gatti for hans reportasjer og bøker om migrasjon i Europa.

Migrasjon byr på både humanitære, økonomiske og sosiale utfordringer.  Det er ikke bare de dårlige økonomiske forholdene i mange land som er årsakene til dette. Fremtidens klimaendringer vil mest sannsynlig medføre at mange mennesker må søke til andre land for å kunne overleve og få et trygt og verdig liv.

De menneskerettslige forholdene rundt store folkeforflytninger har hittil vært viet lite oppmerksomhet. Det har Gatti gjort noe med. På hans reiser gjennom Sahara, i båt over Middelhavet og ved grensepasseringer mellom Tyrkia og Hellas har Gatti sett drømmen om Europa gjennom migrantenes øyne.

UiOs menneskerettighetspris - Lisl og Leo Eitingers fond - ble opprettet i 1984, 45 år etter at Leo Eitinger kom til Norge som flyktning.  Under 2. verdenskrig ble han deportert til tilintetgjørelsesleirene Auschwitz og Buchenwald og var en av de få som overlevde.

Leo Eitinger ble senere professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo, og ledet Universitetets psykiatriske klinikk på Blindern. Eitinger er blant annet kjent for sine vitenskapelige arbeider knyttet til psykiske senskader hos de som var utsatt for forfølgelser. Han kjempet for menneskers rettigheter, og særlig jødenes, krigsfangenes og krigsveteranenes saker var viktige for ham.

Det er første gang vi tildeler UiOs menneskerettighetsprisen til en journalist. Fabrizio Gatti har opptrådt som spesialutsending for den italienske avisen L´Espresso og publisert en rekke artikler om migrasjon til Europa, men også om hvordan illegale innvandrere blir utnyttet i Italias landbruk i byen Puglia.

Gatti anvender den journalistiske metoden, «wallraffing» etter metodens mest kjente representant, journalisten Günther Wallraff.  Metoden er omdiskutert, men den har effektivt satt søkelyset på et viktig og økende problem.

Gatti har infiltrert en rekke sosiale miljøer i sitt arbeid og har reist med smuglertransport gjennom Sahara, blitt med i båt til Lampedusa og forsøkt grensepassering over Evros mellom Tyrkia og Hellas. Tre ganger er han blitt internert i oppsamlingsleirer som «ulovlig innvandrer».

I boken "Bilal – med de papirløse til festning Europa", har han på avgjørende vis bidratt til å sette migrasjon på den menneskerettslige dagsorden.  Der beskriver han hvordan han – under dekknavnet Bilal – reiste som papirløs innvandrer gjennom store deler av Afrika.

Boken innleder med at Gatti sitter på flyet til Dakar, der han nettopp har opplevd at en mann på rundt tretti år forsøker å utsette sin egen uttransportering. Han vil heller i fengsel enn å dra tilbake dit han kommer fra. Det eneste som hindrer ham fra å bli værende i Europa er et lite stykke papir, med et passfoto, litt blekk og et stempel.

For boken ble Gatti tildelt den prestisjefylte italienske Terzaniprisen. Dette er en bok som vekker følelser og gir innblikk i de skjulte sidene av Europa i det tjueførste århundret. Gatti kommer selv fra en migrantfamilie. På spørsmål fra Le Monde om hva denne reisen har gjort med ham svarer Gatti at når man har sett den skjulte siden av sitt eget hjemland, ditt kontinent eller deg selv, blir livet aldri det samme igjen.

VI må ikke lukke øynene for det som skjer i Middelhavet, vi må erkjenne det tragiske som  faktisk skjer ved EUs grenseoverganger i det tjueførste århundret. Jeg vil gratulere Fabrizio Gatti på det varmeste og gleder meg til å overrekke ham prisen i Gamle festsal, torsdag 27. november kl. 18.

Mer informasjon om prisutdelingen og påmelding til arrangementet finner du HER