Rektors blogg:

Rett før helgen kom regjeringen og samarbeidspartiene fram til en avtale om statsbudsjettet for 2015. Da regjeringen presenterte sitt budsjettforslag tidlig i oktober kalte jeg det en «forsiktig start på langsiktig opptrapping». Etter at forhandlingene på Stortinget er over, kan jeg med glede konstatere at starten på denne opptrappingen har blitt mer ambisiøs og mer i tråd med målene i regjeringserklæringen. Dette fortjener alle partiene ros for, men særlig Venstre og KrF som har vært tydelige pådrivere for en del av endringene i budsjettforslaget.

Budsjettenigheten innebærer en forsterket satsing på høyere utdanning og forskning, gjennom blant annet økte basisbevilgninger til universiteter og høgskoler, flere stipendiatstillinger og flere studentboliger. Ikke minst er det svært gledelig at forslaget om en studieavgift for utenlandske studenter forhåpentligvis er endelig skrinlagt med denne avtalen.

Jeg er overbevist om at samfunnet vil tjene enormt på ikke å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS. Disse studentene bringer med seg verdifull kunnskap og impulser, og bygger tillit mellom Norge og landene som de kommer fra. Vi ønsker mer internasjonalisering i norsk utdanning og forskning – ikke mindre. Hadde forslaget om studieavgift blitt realisert er jeg redd vi ville sett en europeisering av campus, slik erfaringen fra Sverige tilsier. Det ville vært uheldig for norsk forskning og høyere utdanning.    

I lys av målet om økt uttelling og deltakelse i EU-sammenheng er det svært viktig å sikre institusjonene økt handlingsrom gjennom å øke bevilgningene til den resultatbaserte omfordelingen (RBO). At våre politikere ser betydningen av å stimulere institusjonene til å få større innpass på den europeiske forskningsarenaen er avgjørende for at vi skal kunne dyrke frem flere verdensledende miljøer. Flere stipendiatstillinger vil også bidra positivt. Endringen i budsjettet gjør at vi nå kommer nærmere det anbefalte måltallet om 350 nye stipendiatstillinger per år.   

Det er også en del å glede seg over på innovasjonsfeltet. I vår skrev jeg om «Innovasjon på 1-2-3-4» i DN, hvor jeg skisserte fire grep for å fjerne de flaskehalsene som gjør at vi i dag ikke kan høste godt nok fra forskningsinnsatsen i Norge: Det handlet om en styrket satsing på FORNY-programmet, opprettelsen av et pollenfond (pre-seed) for investering i tidlig fase, opprettelsen et såkornfond spesielt rettet mot livsvitenskap og bioteknologi, samt opprettelsen av et samhandlingsråd for forskning og innovasjon sammensatt av representanter på høyt nivå fra de relevante departementene.

På UiOs vegne registrerer jeg med tilfredshet over at vi langt på vei har blitt hørt – og har fått gjennomslag på flere av punktene: Satsingen på FORNY-programmet har blitt ytterligere styrket etter budsjettforhandlingene (selv om det fortsatt er et stykke igjen til en dobling av midlene), og det skal opprettes to ulike fond for å sikre risikovillig kapital til nystartede bedrifter i den krevende oppstartsfasen. I tillegg økes SIVAs inkubatorsatsing.

Jeg håper nå at detaljene knyttet til de ulike fondskonstruksjonene som skal utarbeides vil ivareta de hensynene som ble nevnt i DN-artikkelen. Det er avgjørende at vi får på plass et såkornfond spesielt rettet mot livsvitenskap og bioteknologi. Livsvitenskap og bioteknologi er trolig de områdene der innovasjonspotensialet ved norske forskningsinstitusjoner er størst. Dette vil i så fall bli det tredje ordinære såkornfondet vi får i Norge. Dette passer som hånd i hanske med UiOs etablerte satsing på livsvitenskap – et felt der vi ønsker å spille en ledende rolle internasjonalt. Opprettelsen av et slikt fond passer også med statsbudsjettets tildeling av midler til vårt nye bygg for livsvitenskap.

Det er et meget gledelig signal at det skal etableres en ordning som bidrar med kapital i preseed-fasen. Norge mangler en slik mekanisme i dag. På sikt mener jeg at midlene i en slik ordning bør legges i tilknytning til eksisterende TTO-er og inkubatorer. Jeg er ikke i tvil om at en slik ordning vil bli meget verdifull for kunnskapsmiljøene rundt våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner. 

Jeg forstår at det har vært harde forhandlinger rundt årets budsjett. Da er det hyggelig å kunne konstatere at de har endt opp med en avtale som har brakt kunnskaps-Norge et stykke videre.