Rektors blogg:

«Landets største bygg å undervise i.» Dette var overskriften i et flott oppslag i Aftenposten om det nye bygget for livsvitenskap, kjemi og farmasi som skal bygges i Gaustadbekkdalen. Bygget er viktig, men enda viktigere er den aktiviteten dette bygget skal huse. Det er denne aktiviteten som skal sikre oss internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap.

Over 60.000 kvadratmeter skal tas i bruk, og det vil bli mye undervisning i dette bygget, slik Aftenposten melder.  Undervisningen vil bli tett koblet til forskning og innovasjon. Vi vet at livsvitenskap har et stort potensial for næringsutvikling. I Sverige sysselsetter livsvitenskapsnæringen over 40 000 mennesker og eksporterer for mer enn 90 milliarder SEK hvert år. Denne næringen er en del av den fremvoksende bioøkonomien som blir et stadig viktigere og grønnere alternativ til fossilbasert økonomi.  

Vi behøver ikke dra til Sverige for å se potensialet. I fjor ble det nye legemidlet Xofigo godkjent av FDA. Dette er et middel mot prostatakreft og er utviklet fra Kjemisk institutt og Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet. Den nye medisinen har skapt nærmere 60 nye arbeidsplasser på Kjeller der legemidlet produseres og nesten 100 arbeidsplasser i Algeta i Norge. Algeta er kjøpt opp av Bayer for 17,6 milliarder kroner. Suksessen har inspirert utenlandske investorer til nye investeringer i norsk biotek.

Forslag til statsbudsjett for 2015 ga oss en skikkelig gladmelding: Vårt livsvitenskapssenter ligger inne med en prosjekteringsbevilgning på 58 millioner kroner. Gjennom livsvitenskapssatsingen ønsker vi å  gi Norge en lederposisjon innen dette feltet. Bygget skal skape den aller beste rammen rundt den forskningen som trengs for å gi innpass i internasjonale forskningsnettverk og EUs Horisont 2020.  Og det skal være et sted der bioteknologi og andre muliggjørende teknologier kobles på nye og innovative måter. Nettopp slik den nye langtidsplanen for forskning legger opp til.

Livsvitenskap søker å forstå livsprosesser ved å trekke på kunnskap fra biologi, fysikk, kjemi, farmasi, matematikk, statistikk, informatikk og en rekke teknologifag. Vår satsing på livsvitenskap har et faglig spenn fra molekyler til samfunn og skal generere kunnskap om liv og sykdom og vellykket aldring. Med aldringen av vår befolkning blir disse kunnskapsfeltene svært sentrale i årene som kommer. Her kan du lese mer om hva vi kan bruke livsvitenskap.

Etterskrift:

Vi skriver 2014. I år er det 70 år siden boken «What is life» kom ut. Boken er skrevet av Erwin Schrödinger - en av de mest betydelige fysikerne i forrige århundre og godt kjent i Norge gjennom TV-programmet Schrödingers katt. Schrödinger hadde den visjonen vi nå prøver å realisere i vår satsing på livsvitenskap. Han ville forstå liv og livsprosesser ved å trekke inn kunnskap fra flere fagfelt inklusive fysikk, matematikk og kjemi. Dette var meget ambisiøst på Schrödingers tid. Men fullt mulig nå. Forutsetningen er at de forskjellige disiplinene snakker sammen og integreres gjennom reell tverrfaglighet. Biologi, biomedisin og farmasi må gå inn i et stadig mer intimt samarbeid med fysikk, kjemi, matematikk, informatikk og teknologifag. Det er nettopp dette samarbeidet som er fundamentet for livsvitenskapen.

Schrödinger forstod utmerket godt hvor utfordrende det er å tenke og samarbeide på tvers av disiplingrenser. Det er disse utfordringene vi skal diskutere I “tverrfaglighetsåret” 2015, og det er disse utfordringene vi skal takle og la oss inspirere av i vår satsing på livsvitenskap. I jubileumsåret for Schrödingers «What is life» bør vi ta oss tid til å gå tilbake forordet i denne boken. For dette forordet har mye å fortelle oss den dag i dag:  

“A scientist is supposed to have a complete and thorough knowledge, at first hand, of some subjects and, therefore, is usually expected not to write on any topic of which he is not a master. This is regarded as a matter of noblesse oblige. For the present purpose I beg to renounce the noblesse, if any, and to be freed of the ensuing obligation. My excuse is as follows: We have inherited from our forefathers the keen longing for unified, all-embracing knowledge. The very name given to the highest institutions of learning reminds us, that from antiquity and throughout many centuries the universal aspect has been the only one to be given full credit. But the spread, both in and width and depth, of the multifarious branches of knowledge during the last hundred odd years has confronted us with a queer dilemma. We feel clearly that we are only now beginning to acquire reliable material for welding together the sum total of all that is known into a whole; but, on the other hand, it has become next to impossible for a single mind fully to command more than a small specialized portion of it. I can see no other escape from this dilemma (lest our true aim be lost forever) than that some of us should venture to embark on a synthesis of facts and theories, albeit with second-hand and incomplete knowledge of some of them -and at the risk of making fools of ourselves.”

Kronikk: Forskning på harde livet (Aftenposten 19.12.2011)

VEV: Vinnerutkastet av arkitektskonkurransen