Rektors blogg:

I dag var det åpen høring i Stortinget om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015 – 2024. Som leder av Universitets- og Høgskolerådet fikk jeg anledning til å kommentere denne planen.

Det er oppsiktsvekkende at Langtidsplanen har fått så liten oppmerksomhet i norsk offentlighet. Planen ble lagt fram av regjeringen i oktober i fjor, og skal behandles av Stortinget nå i januar. Langtidsplanen er en nyskaping i norsk politikk og kan komme til å markere et tidsskille. Vi har en gyllen anledning til å innlede en blomstringstid i norsk forskning. Fjorårets nobelpris viser at det nytter å satse.  

Forskning er i sitt vesen en langsiktig prosess som trives best der rammene er stabile og finansieringen forutsigbar. Typisk for vellykkede grunnforskningsprosjekter er at de bygges sten på sten over mange år. Gjennombruddene kommer ikke på bestilling, men etter lang tids målrettet innsats. Som Odyssevs må politikerne binde seg til masten for å holde stø kurs der fristelsen er stor for stadig å prioritere nytt med illusjon om kortsiktig gevinst. En langtidsplan - med prioriteringer som skal ligge fast over ti år - har potensialet i seg til å skape en bedre grobunn for norsk forskning. Det er derfor jeg – og mange med meg – har ønsket en slik plan. Vi har lenge sett på Nasjonal Transportplan som en mulig modell. Nå får vi en langtidsplan for vår intellektuelle infrastruktur.

Langtidsplanen skal bidra til å styrke vår konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Tre ambisiøse mål! Planen slår fast at investeringene i forskning og utvikling skal utgjøre 3% av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2030.  

Planen er gjennomgående meget god. Men for å gjøre Langtidsplanen til det banebrytende dokumentet det har potensial til å bli, må den styrkes på seks viktige punkter:

1. I følge tittelen er Langtidsplanen en plan ikke bare for forskning, men også for høyere utdanning. Dette er det ikke lett å lese seg til. Høyere utdanning må få en bredere omtale, og det må anvises hvordan man kan styrke koblingen mellom utdanning og forskning – et mål som er eksplisitt formulert i den siste forskningsmeldingen. Det er universitetene og høgskolene som har ansvaret for denne koblingen, og det er kun der denne koblingen kan skje. Institusjonene må få det handlingsrommet som trengs, og Langtidsplanen må vise hvordan. Det er tverrpolitisk enighet om at kvaliteten i utdanningen må styrkes. Resepten er å knytte utdanningen til eksellent forskning.
2. Det er avgjørende at planen i sin endelige form legger mer vekt på betydningen av – og egenverdien av - humaniora og samfunnsvitenskap. Disse fagene er avgjørende for å forstå de endringene som vårt eget samfunn og verden rundt oss er inne i, og for å takle de store samfunnsutfordringene som Langtidsplanen så fortjenstfullt er opptatt av. Det er også stort behov for forskning på utdanningsløpet i Norge – fra barnehager til doktorgrad.    
3. Det er nødvendig med en bredere omtale av bygg og infrastruktur.  To bygg er eksplisitt nevnt, og dette er utmerket. Men det trengs også en plan for å håndtere etterslepet i vedlikehold.
4. Langtidsplanen foreslår en opptrapping med 500 nye stipendiatstillinger i perioden 2015- 2018. Dette er for lite ambisiøst. En arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet i 2012 konkluderte at «Den nødvendige årlige veksten i stipendiatstillinger er mellom 340-400 nye stillinger årlig i perioden frem mot 2020.»
5.  I den endelige planen bør det legges inn enda sterkere insentiver for deltakelse i Horisont 2020, samt forbedrede virkemidler for internasjonalt samarbeid og forskermobilitet. Regjeringen har gitt en marsjordre til universitetene og høgskolene: Vi skal øke innhentingen av EU-midler med 60 %. Dette lar seg ikke gjøre uten sterkere insentivering.
6. Langtidsplanen må sette klare mål for finansiering av forskerinitierte prosjekter.  Den gledelige økningen vi har sett i det siste, må fortsette.

Med en styrking på disse punktene kan Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bli et av de viktigste dokumentene i norsk forskningspolitikk.

-------------

Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert handlingsrommet 
i universitets- og høyskolesektoren (pdf)

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning