Finansiell stabilitet 2/2004
Lave utlånstap gir gode resultater i bankene
1
Den økonomiske utviklingen det siste året har vært gunstig for finansiell sektor. En uvanlig kombinasjon av god økonomisk vekst og et svært lavt rentenivå har styrket husholdningenes og foretakenes evne til å betjene gjeld.
Inntjeningen i norske foretak er for tiden god. Investeringene øker. Gjelden er i ferd med å øke etter en periode med svak og til dels negativ vekst. Kredittrisikoen knyttet til bankenes lån til foretakene vurderes som relativt lav.
Husholdningene fortsetter å øke sin gjeld i samme takt som tidligere. Også boligprisene har økt raskt. Sterk vekst i finansformuen, lav rente og konjunkturoppgang gjør at kredittrisikoen ved lån fra bankene til husholdningene vurderes som relativt lav på kort sikt.
Husholdningenes vedvarende høye gjeldsopptak er et usikkerhetsmoment på noen års sikt. Husholdningenes finansielle stilling ser god ut fordi boligformuen og finansformuen har steget mer enn gjelden siden tidlig på 1990-tallet. Men det er risiko for at boligpriser og kurser på finansielle aktiva kan komme til å falle. Dessuten er gjelds- og formuesøkningen skjevt fordelt mellom inntekts- og aldersklasser. De med lavere inntekt har økt gjeldsbelastningen mest siden slutten av 1980-tallet, og de har samtidig redusert de finansielle reservene.
2
Det finansielle systemet er nå mer robust enn på lenge. Utlånstapene i bankene har falt til et svært lavt nivå og inntjeningen er bedre enn på flere år. Bankene har bedre innsikt i hvilken risiko de tar og deres risikostyring er langt bedre enn den var før bankkrisen. Med fleksibel inflasjonsstyring i pengepolitikken og med mer stabile inflasjonsforventninger er det mindre risiko for at realrenten og arbeidsledigheten vil være høy samtidig, slik de var for 12-15 år siden. Faren for krise i vårt finansielle system synes nå å være liten.
Myndighetene må likevel være forberedt på at det kan oppstå nye krisesituasjoner. Norges Banks viktigste virkemiddel i en finansiell krise er at vi kan tilføre ekstraordinær likviditet til en enkelt bank eller banksystemet som helhet. Om og hvordan dette virkemiddelet vil bli brukt, vil avhenge av den konkrete krisesituasjonen. Enkelte hovedprinsipper for ekstraordinær likviditetsstøtte bør imidlertid ligge fast. Det er viktig at disse er kjent for å unngå at banker baserer sin risikotaking på en antagelse om at sentralbanken uansett vil tre støttende til ved likviditetsproblemer.
Prinsippene som Norges Banks hovedstyre har trukket opp for tilførsel av ekstraordinær likviditet, er gjengitt i en egen ramme i denne rapporten. En nødvendig forutsetning for slik ekstraordinær tilførsel er at funksjonsmåten til selve det finansielle systemet er truet.
Svein Gjedrem