Finansiell stabilitet 2/2004
Sammendrag
Høy vekst internasjonalt har styrket det finansielle systemet
Sterkere økonomisk vekst, lav inflasjon og et meget lavt rentenivå har styrket finansiell stabilitet globalt siden forrige rapport. Den økonomiske oppgangen i de fleste regionene har redusert tapene og økt fortjenesten i banker og hos andre aktører i finansiell sektor. Finansiell sektors evne til å absorbere økonomiske sjokk er styrket. Husholdninger og foretak nyter godt av økte inntekter og lave renter.
Det er usikkert hvor lenge den sterke økonomiske veksten vil vare. Aksjekursene i de største markedene har ikke steget det siste halve året til tross for at veksten har tiltatt. Nedgangen i det langsiktige rentenivået de siste månedene kan tyde på at forventningene til veksten framover er redusert. På lengre sikt kan den sterke veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld i mange land være et usikkerhetsmoment for den økonomiske utviklingen.
Figur 1
Kraftig fall i norske bankers utlånstap
Norske banker har bedre resultater enn på flere år. Det har sammenheng med svært lave renter og at den økonomiske veksten har tatt seg markert opp. Utlånstapene har falt kraftig. Men også økte inntekter fra verdipapirhandel og andre tjenester, samt lavere driftskostnader, har bidratt til å bedre resultatene.
Figur 2
Vedvarende høy kredittvekst i husholdningene
Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskt og raskere enn deres inntekt. Gjeld i forhold til disponibel inntekt er nå om lag like høy som ved begynnelsen av 1990-tallet. Lave renter bidrar imidlertid til svært lav rentebelastning. Husholdningenes formue har økt mer enn gjelden det siste året slik at husholdningenes netto formue har økt. Dette skiller seg fra utviklingen i perioden før forrige bankkrise da den sterke gjeldsveksten delvis finansierte konsum og sparingen falt.
Gjeld og formue er skjevt fordelt mellom inntektsklasser. De med lavere inntekt har økt sin gjeld mest i forhold til inntekt siden slutten av 1980-tallet. De har samtidig hatt en nedgang i de finansielle reservene (fordringer i forhold til gjeld).
Figur 3
Bedret lønnsomhet i foretakene
Mer moderat lønnsvekst, sterk produktivitetsvekst, lave renter og en markert konjunkturoppgang bedrer foretakenes lønnsomhet. Antall konkurser fortsetter å falle. Lave investeringer og god evne til egenfinansiering har ført til at foretakene det siste året har hatt en svært lav og til tider negativ gjeldsvekst. De siste månedene har gjelden økt igjen. De predikerte konkurssannsynlighetene falt fra 2002 til 2003. Bedringen var sterkest i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, som begge er næringer med mye banklån.
Markedet for næringseiendom har bedret seg. Leieprisene for kontorbygg ser ut til å ha flatet ut, mens økningen i arealledigheten har stanset opp. Omsetningsprisene på kontor- og forretningslokaler har også økt ytterligere.
Figur 4
Bankene mer utsatt for utviklingen i husholdningene
Andelen av bankenes utlån som er lån til husholdninger har økt kraftig de siste årene, mens andelen utlån til foretak har falt tilsvarende. I hovedsak skyldes dette konjunkturutviklingen. Tilpasninger til et nytt kapitaldekningsregelverk (Basel II) hvor det differensieres etter risiko i større grad enn i dag, kan også ha spilt inn. Lån med sikkerhet i bolig vil få redusert risikovekt i det nye regelverket. Det kan ha ført til at bankene ønsker mer av denne type utlån. Også lån til små og mellomstore bedrifter vil få redusert risikovekt i det nye kapitaldekningsregelverket. Denne endringen kan neppe begrunnes i den faktiske usikkerheten ved slike lån, jamfør analyser av den historiske risikoen ved lån til små og mellomstore bedrifter, se ramme side 30.
Figur 5
Fortsatt relativt lav likviditetsrisiko
Bankenes finansiering er lite endret siden forrige rapport. Til tross for et lavt rentenivå utgjør innskudd fra husholdninger og foretak en forholdsvis stabil andel av brutto utlån. Sparebankene (unntatt DnB NOR) har økt sine obligasjonslån. Dette har økt deres stabile finansiering. Likviditetsrisikoen vurderes fortsatt som relativt lav.
Figur 6
Bankene står på kort sikt overfor lavere risiko samlet sett
De gode resultatene gjør at bankene kan styrke sin finansielle stilling. Lav rente fører til at husholdningene har lav rentebelastning til tross for høy gjeldsvekst. Risikoen for økte tap på utlån til husholdningene vurderes derfor som relativt lav på kort sikt. Den gode utviklingen i foretakssektoren gjør at kredittrisikoen ved lån til foretakene vurderes som relativt lav og noe lavere enn for et halvt år siden. Markedsrisikoen og likviditetsrisikoen som bankene står overfor vurderes også som uendret og relativ lav. Samlet sett gir dette gode utsikter for bankene framover. På denne bakgrunnen vurderes utsiktene for finansiell stabilitet på kort sikt som tilfredsstillende og noe bedre enn for et halvt år siden.
Husholdningenes vedvarende høye gjeldsopptak er et usikkerhetsmoment for den økonomiske utviklingen på noen års sikt. Når renten er så unormalt lav som nå, kan det være en særlig utfordring for låntakere å vurdere egen evne til å betjene lån over tid. Tilsvarende stiller en slik rente større krav til bankenes vurdering av kredittverdighet.