Finansiell stabilitet 2/2004

Utskrift

Vedlegg 2: Annet publisert materiale fra Norges Bank om finansiell stabilitet

Nedenfor presenteres korte sammendrag av artikler og bøker om problemstillinger knyttet til finansiell stabilitet som er skrevet av forskere og ansatte i Norges Bank og utgitt i bankens ulike publikasjoner i løpet av 2004. Konklusjoner og synspunkter som framkommer i signerte artikler står for forfatternes regning og kan ikke tillegges Norges Bank.

Aggregate bankruptcy probabilities and their role in explaining banks’ loan losses
Norges Bank Working Paper 2004/2
Forfatter: Olga Andreeva

Her gjøres beregninger av bankenes kredittrisiko ved utlån til aksjeselskaper ved å knytte risikoen for konkurs i det enkelte foretak opp mot bankenes utlånsportefølje. Et resultat er at den aggregerte konkurssannsynligheten for foretakene kan fungere som proxy for bankenes risiko ved utlån og deres utlånstap i perioden 1988-2001.

The Norwegian Banking Crisis
Norges Bank Occasional Paper 33
Redigert av Thorvald G. Moe, Jon A. Solheim and Bent Vale

Det er ti år siden den norske bankkrisen var over. Denne publikasjonen gir en bred framstilling av bankkrisen på engelsk, noe som til nå har manglet. Publikasjonen inneholder seks kapitler og to appendikser, skrevet av forskjellige forfattere. Hver artikkel kan leses uavhengig av de andre.

Norske finansmarkeder - pengepolitikk og finansiell stabilitet
Norges Bank Skriftsserie 34

Skriftserie 34 gir en samlet oversikt over norske finansmarkeder, det pengepolitiske styringssystemet i Norge og Norges Banks arbeid med stabilitet i det finansielle systemet.

Historical Monetary Statistics for Norway 1819 - 2003
Norges Bank Occasional Paper 35

Publikasjonen presenterer detaljert dokumentasjon av Norges Banks database over sentrale monetære størrelser med historiske data tilbake til 1819 for enkelte størrelser. Den gir også en beskrivelse av historiske utviklingstrekk. Alle data er offentlig tilgjengelig i form av regneark på Norges Banks internettsider.

Continuous Linked Settlement – valuta for pengene
Penger og Kreditt 1/2004
Forfattere: Ingrid Andresen og Bjørn Bakke

Valutaoppgjørssystemet CLS ble satt i drift høsten 2002 for oppgjør av handler i verdens syv største valutaer, og inkluderer fra høsten 2003 også norske kroner. CLS introduserer «payment versus payment» i valutaoppgjøret og fjerner dermed kredittrisikoen knyttet til valutahandler. I artikkelen redegjøres det for bakgrunnen for etableringen, hvordan systemet fungerer og dets betydning for finansiell stabilitet. Erfaringene så langt og mulig videre utvikling tas også opp.

Hva påvirker gjeldsveksten i husholdningene?
Penger og Kreditt 2/2004
Forfattere: Dag Henning Jacobsen og Bjørn E. Naug

Husholdningenes gjeld har økt med 10–11 prosent per år siden 2000. Artikkelen analyserer faktorer bak den sterke gjeldsveksten med utgangspunkt i en empirisk modell. Den viser at gjeldsøkningen særlig har sammenheng med utviklingen i boligmarkedet og med rentenedgangen siden desember 2002. Selv om boligprisene flater ut etter å ha økt, vil det i lang tid være boliger som selges til en høyere pris enn sist de ble omsatt. En økning i boligprisene vil derfor bidra til gjeldsvekst i en lang periode.

Håndtering av finansielle kriser i grensekryssende banker
Penger og Kreditt 3/2004
Forfattere: Henrik Borchgrevink og Thorvald Grung Moe

Erfaringer fra tidligere bankkriser viser at myndighetene må ha beredskap for å håndtere finansielle kriser. Ved eventuelle kriser i grensekryssende banker står man overfor nye utfordringer. Blant annet kan interessekonflikter mellom myndighetene i ulike land hindre effektive løsninger. Det arbeides med å avklare hvordan ansvar og roller når det gjelder tilsyn og krisehåndtering kan tilpasses de nye utfordringene. Noen av de lanserte forslagene til framtidige løsninger skisseres.

Hvor godt treffer kredittrisikomodeller for norske foretak?
Penger og Kreditt 3/2004
Forfatter: Bjørne Dyre H. Syversten

I Norges Banks analyser av stabiliteten i det finansielle systemet er risikoen for at foretak misligholder lån eller går konkurs, viktig. Sentralbanken bruker ulike kredittrisikomodeller i sine analyser. Her sammenlignes treffsikkerheten til en regnskapsbasert kredittrisikomodell (Norges Banks SEBRA-modell) og en markedsbasert kredittrisikomodell (Moody’s KMV-modell for ikke-børsnoterte selskaper), basert på konkursdata for norske foretak. Begge modellene er gode til å peke ut konkurskandidater, med noe høyere treffandel for SEBRA-modellen.

Om langsiktige referanserenter i det norske obligasjonsmarkedet
Penger og Kreditt 3/2004
Forfattere: Ketil Johan Rakkestad og Jesper Bull Hein

Tradisjonelt har statspapirer vært anvendt som referanse for langsiktige renter, men i dag anvendes også markedet for renteswapper. I artikkelen fokuseres det på faktorer som har betydning for variasjoner i forskjellen mellom rentene i disse markedene i Norge. En økonometrisk analyse viser at i perioden 1997–2003 samvarierte denne renteforskjellen med differansen mellom kortsiktige pengemarkeds- og statsrenter, med kursutviklingen i aksjemarkedet og med emisjoner av eurokroneobligasjoner.