Finansiell stabilitet 1/2004

Utskrift

Sammendrag

Konjunkturoppgang og redusert sårbarhet internasjonalt

Veksten i verdensøkonomien har tatt seg opp, og inntjeningen i børsnoterte selskaper har økt siden forrige rapport. Aksjekursene på de største markedene har svingt en del i år, men siden bunnen i mars i fjor har de steget mellom 40 og 50 prosent. Den finansielle stillingen til finansinstitusjoner, foretak og husholdninger er styrket, selv om verdien av både aksje- og obligasjonsbeholdningene er noe redusert den siste tiden. Banknæringene i mange land har oppnådd gode resultater. Samlet sett er sårbarheten i det internasjonale finansielle systemet redusert. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til konsekvensene for finansmarkedene av de store ubalansene i USAs økonomi og av en ventet økning i rentenivået internasjonalt.

Figur 1

Bedre resultater i norske banker

Norges Banks styringsrente er satt ned med 0,75 prosentpoeng siden forrige rapport og med 5,25 prosentpoeng siden desember 2002. Økt økonomisk vekst, blant annet som følge av lavere rente, og oppgang i aksjemarkedene har bidratt positivt til norske bankers resultater. Bankenes verdipapirinntekter har økt markert, og bokførte tap på utlån har falt. I tillegg har bankene redusert sine driftskostnader. Rentefallet har på den annen side bidratt til å redusere deres netto renteinntekter. Bankenes resultater økte fra 2002 til 2003, og framgangen fortsatte i første kvartal i år. Resultatet i 2003 var likevel svakere enn i perioden 1993-2001.

Figur 2

Fortsatt høy kredittvekst i husholdningene

Kredittveksten er noe dempet siden forrige rapport. Det er økende forskjell mellom foretak og husholdninger. Foretakenes gjeld har falt. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskt og langt raskere enn deres inntekt. Den kraftige verdistigningen på boliger de siste årene er en viktig forklaring. Boligprisene er høye historisk sett, og etter et fall i fjor vår økte de kraftig i andre halvår. Veksten i boligprisene har imidlertid avtatt de siste månedene.

Rentenedgangen har gjort det lettere for husholdningene å betjene den raskt voksende gjelden. Samtidig har også husholdningenes finansielle formue steget. Gjeld og formue er imidlertid ulikt fordelt blant husholdningene. Gjeldsveksten gjør derfor husholdningene mer sårbare for økonomiske forstyrrelser.

Figur 3

Bedre utsikter for foretakene

Rentefall og økt økonomisk vekst har styrket foretakenes gjeldsbetjeningsevne. Foretakenes lønnsomhet bedret seg fra 2002 til 2003 som følge av økt omsetning, effektivisering, lavere rentekostnader og svakere kronekurs. Antall konkurser har falt siden toppen i andre kvartal i fjor. Målt etter omsetningsverdi ble konkurstoppen nådd i andre halvår 2002.

Eiendomsnæringen er den næringen bankene har mest utlån til. Foretak som leier ut kontorlokaler har de siste årene vært utsatt som følge av fallende leieinntekter og eiendomsverdier. Andre typer eiendomsforetak oppnår bedre inntjening. For foretakene sett under ett vurderer vi den finansielle utsattheten som moderat og noe lavere enn for et halvt år siden.

Figur 4

Uendret likviditetsrisiko

Bankene har økt sin andel stabil finansiering noe siden forrige rapport. Økt obligasjonsgjeld har mer enn kompensert for lavere andel finansiering fra kundeinnskudd. Med dagens lave rentenivå vil andelen av bankenes finansiering fra kundeinnskudd trolig fortsette å falle. For små og mellomstore banker kan det være en utfordring å skaffe alternativ konkurransedyktig langsiktig finansiering. For bankene samlet sett vurderes likviditetsrisikoen som relativt lav og om lag uendret siden forrige rapport.

Figur 5

God tapståleevne i bankene

Med en økonomisk utvikling i 2004-06 som presentert i Inflasjonsrapport 1/2004, vil bankene ha god evne til å opprettholde en kapital over lovens minstekrav selv med forholdsvis svake resultater før tap. Det skal et kraftig økonomisk tilbakeslag til før kapitalen kommer ned på lovens minstekrav. Høy vekst i boliglån har bidratt til å svekke bankenes egenkapitalandel de siste årene. Fordi boliglån har lav risikovekt i beregningen av bankenes kapitalkrav, er deres kjernekapitaldekning likevel om lag uendret.

Tilfredsstillende utsikter for finansiell stabilitet

Lavere rentebelastning og økt økonomisk vekst har bidratt til å styrke gjeldsbetjeningsevnen i husholdninger og foretak. Samtidig vokser husholdningenes gjeld fortsatt raskt. Dette gjør husholdningene mer sårbare for framtidige økonomiske forstyrrelser. Foretakene fortsetter å bygge ned gjeld. Økende kapasitetsutnyttelse i økonomien må forventes å føre til ny investeringsvekst. Da vil trolig også foretakene øke sin gjeld.

Samlet sett er utsiktene for finansiell stabilitet på kort sikt tilfredsstillende og noe bedre enn for et halvt år siden. Økt sårbarhet i husholdningene er imidlertid et usikkerhetsmoment for den økonomiske utviklingen.

Figur 6