Finansiell stabilitet 1/2004

Utskrift

Vedlegg 2: Aktuell forskning i Norges Bank om finansiell stabilitet

Nedenfor presenteres korte sammendrag av artikler om problemstillinger knyttet til finansiell stabilitet som er skrevet av forskere i Norges Bank og publisert i internasjonale tidsskrift med anonym fagfellevurdering i løpet av 2003 og 2004. Konklusjoner og synspunkter som framkommer i slike artikler står for forfatternes regning og kan ikke tillegges Norges Bank.

Estimating switching costs: the case of banking

Her presenteres en empirisk modell for bankadferd når det å bytte bank er forbundet med kostnader for lånekundene. Modellen anvendes på et panel av norske banker for perioden 1991 til 1993. Målsetningen er å estimere størrelsen på byttekostnadene. Byttekostnadene omfatter her alle typer kostnader for kundene ved å bytte bank, herunder tapet av de fordelene kundene regner med å ha bygget opp gjennom et bank/kunde-forhold. Punktestimatet for den gjennomsnittlige byttekostnaden for en låntaker er 4,1 prosent av den aktuelle beholdningen. Det utgjør omtrent en tredjedel av den gjennomsnittlige utlånsrenten i estimeringsperioden. Estimatet er statistisk signifikant. Mer enn en fjerdedel av merverdien for en bank ved å ha en kunde, skyldes eksistensen av disse byttekostnadene. Når en bare ser på bytte mellom de aller største bankene, er ikke lenger estimatet for byttekostnader statistisk signifikant. Rent modellteknisk settes bankenes maksimeringsproblem opp i en flerperiodemodell. Denne modellen inneholder bl.a. kundenes overgangssannsynlighet (sannsynlighet for bytte av bank). Fra denne flerperiodemodellen utledes estimerbare ligninger for bankenes førsteordensbetingelser, markedsandeler (etterspørsel) og kostnadsligninger. Det nye ved dette modelloppsettet er at en kan få fram informasjon om størrelsen på og signifikansen av byttekostnadene fra bankspesifikke aggregerte data som ikke inneholder noen kundespesifikk informasjon.

Banks’ buffer capital: how important is risk?

De fleste banker har en kapitaldekning langt over minstekravet i henhold til gjeldende kapitaldekningsregler (Basel I). Ved hjelp av paneldata for norske banker testes noen sentrale hypoteser om hva som bestemmer denne kapitalbufferen. De viktigste hypotesene er: (i) kredittrisiko, (ii) bufferen som en forsikring mot dårlig inntjening, (iii) konkurranse med andre banker, (iv) disiplin initiert gjennom inspeksjon av bankene, og (v) økonomisk vekst. Kredittrisiko viser seg å ha en negativ eller ikke-signifikant effekt på størrelsen av bufferen. Dette funnet indikerer at innføring av mer risikosensitive kapitaldekningsregler (Basel II) kan påvirke norske bankers adferd. Hypotesen om at bankene bruker bufferen som en forsikring mot dårlig inntjening, får støtte i data.

Scale economies, bank mergers, and electronic payments: A spline function approach

I dette arbeidet demonstreres viktigheten av å bruke en fleksibel spesifikasjon av kostnadsfunksjonen når en skal analysere stordriftsfordeler og estimere kostnadseffekter av bankfusjoner. Den manglende fleksibiliteten ved «translog» kostnadsfunksjoner blir illustrert og resultatene sammenlignet med resultatene fra mer fleksible «spline» og «Fourier» kostnadsfunksjoner. Det gjøres ex ante anslag på den gjennomsnittlige kostnadseffekten av bankfusjoner i Norge mellom 1987 og 1998 ved hjelp av et balansert panel av 130 banker. Som et gjennomsnitt predikerer alle modellene en nedgang i gjennomsnittskostnadene ved fusjoner. Det gjøres også ex post beregninger av endringene i bankenes gjennomsnittskostnader i forbindelse med fusjonene. Prediksjonene gjort med «spline» og «Fourier» modeller er i hovedsak i overensstemmelse med disse ex post beregningene. Totalt sett har de 26 fusjonene som studeres medført lavere gjennomsnittskostnader i bankene. Kostnadsreduksjoner som følge av overgang fra papirbasert til elektronisk basert betalingsformidling, blir også estimert. Disse overskrider kostnadsbesparelsene forbundet med fusjoner.