Finansiell stabilitet 1/2003

Utskrift

Banktapene øker, men fortsatt tilfredsstillende utsikter for finansiell stabilitet

Bankenes tap har som ventet økt siste år, men er fortsatt moderate historisk sett. I tiden fremover må vi regne med ytterligere noe økning i tapene. Dette skyldes dels at konkurranseutsatt sektor sliter, men reflekterer også virkningene av en periode med stor fremtidsoptimisme, høy investeringsvekst og høy gjeldsvekst i mange foretak. Etter at konjunkturene snudde har visse investeringer vist seg lite lønnsomme og en del foretak har hatt problemer med å betjene gjelden. En slik utvikling kjenner vi igjen fra tidligere konjunkturbølger både i Norge og andre land. Ikke alle prosjekter som blir startet opp under en konjunkturoppgang viser seg å ha livets rett.

Vil økte tap i bankene føre til en ny bankkrise? Det er lite som tyder på det. Bankenes situasjon i dag er langt bedre enn før bankkrisen tidlig på 1990-tallet. For det første har bankene nå mer egenkapital. Dessuten har erfaringene fra den forrige krisen gitt bedre risikostyring. Vi antar derfor at bankenes tap denne gangen ikke vil øke like mye som på begynnelsen av 1990-tallet - selv med en svakere økonomisk utvikling enn forventet.

Også internasjonalt har bankene vist større risikobevissthet, og tapene har hittil vært relativt små. Det foreligger nå et forslag fra Baselkomiteen til nytt kapitaldekningsregelverk for banker. Det har som siktemål å få bedre samsvar mellom kapitalkravet og risikoen i bankenes virksomhet. Det nye regelverket bør bidra til å befeste den bedrede risikostyringen som bankene har vist de siste ti årene. For norske banker vil det samlede kapitalkravet trolig gå ned som følge av det nye regelverket. Det skyldes den store andel boliglån norske banker har. Boliglån anses som mindre risikable i det nye regelverket og krever derfor mindre kapitaldekning. Gjennom bedre samsvar mellom kapital og risiko og en styrking av bankenes risikostyringssystemer, er det grunn til å tro at omleggingen vil bidra til at det finansielle systemet blir mer robust.

Uroen knyttet til Finance Credit-saken sist høst viste at i enkeltbanker med høy andel kortsiktig finansiering vil usikkerhet om bankens økonomiske stilling raskt skape likviditetsproblemer. Et slikt påtrykk fra markedet vil raskt tvinge gjennom nødvendige tilpasninger. Problemer i enkeltbanker har allerede ført til visse omstruktureringer i banksektoren. Det kan bli flere. Dette representerer imidlertid i dag ingen trussel mot stabiliteten til det finansielle systemet som helhet.

Samlet sett vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende. Den økte risikoen for tap på utlån gjør imidlertid at utsiktene er noe svakere enn i forrige rapport.

Norges Bank har engasjert tre uavhengige fagpersoner til å vurdere rapportene om Finansiell stabilitet i forhold til tilsvarende publikasjoner fra andre lands sentralbanker og komme med forslag til videre-utvikling av rapporten. En slik ekstern evaluering er nyttig og nødvendig for å komme videre i vårt arbeid på dette området. Gruppens rapport er tatt med som et vedlegg til denne rapporten.

Jarle Bergo