Finansiell stabilitet 1/2003

5 Operasjonell risiko

Rapportforside

Ramme:
- Baselkomiteens arbeid med operasjonell risiko

I løpet av de siste årene har Norges Bank og den norske banknæringen gjennomført flere tiltak for å redusere likviditets- og kredittrisikoen i det norske betalingssystemet.3 Under normale omstendigheter er derfor kreditt- og likviditetsrisikoen knyttet til innenlandske betalinger begrenset. Videre vil kredittrisikoen knyttet til oppgjør av bankenes valutaposisjoner bli redusert når den norske kronen blir inkludert i det internasjonale valutaoppgjørssystemet CLS.4 Episoder med driftsavbrudd viser imidlertid at operasjonell risiko fortsatt representerer en viktig type risiko i betalingssystemet.

Eksempler på operasjonell svikt i betalingssystemet

Flere hendelser de siste årene viser at betalingssystemene er sårbare for operasjonell svikt. I Norge inntraff en driftsstans i EDB Fellesdata 2. august 2001. Drifts­stansen medførte store pro­blemer i forhold til minibanker, deknings­kontroll, nettbank, konto­informasjon, konto­fon og bedrifts­terminaler. Avregnings- og oppgjørssystemet for en rekke små og mellomstore spare­banker ble også rammet. Hendelsen berørte 114 sparebanker og anslags­vis én million brukere. Driftsstansen ble ikke fullstendig rettet opp før 9. august. I dette tilfellet lot transaksjonsdata seg rekonstruere, noe som bidro til å begrense de økonomiske konse­kvensene av driftsstansen. Konsekvensene for bankenes kunder ble dessuten begrenset ved at de berørte bankene kunne tilby tjenester gjennom sitt filialnett. Driftsstansen i EDB Fellesdata må likevel anses som et eksempel på en betydelig operasjonell svikt.

I Sverige sviktet Nordbankens datasystem 27. desember 2000, og feilen ble ikke fullstendig rettet opp før 3. januar 2001. Systemet fungerte delvis i denne perioden, slik at skadevirkningene ble begrenset. Enkelte kunderettede betalingsløsninger ble imidlertid rammet. Kortbetalinger og uttak fra minibanker lot seg i noen tilfeller ikke gjennomføre, og banken kunne ikke lenger gjennomføre girobetalinger som normalt. For å begrense ulempene for kundene ble uttaksgrensene for kredittkort økt, og det ble mulig å foreta girobetalinger hos andre banker uten ekstra kostnader. Driftsstansen i Nordbanken fikk derfor ikke alvorlige konsekvenser.

I Danmark sviktet Danske Banks IT-systemer 10. mars 2003, og systemene var ikke tilbake i normal drift før 17. mars. Driftsavviket rammet bankens systemer for valuta-, aksje-, obligasjons- og pengemarkedshandel, og nettbanken var bare delvis operativ. Mest merkbart for vanlige kunder var det at betalinger til og fra banken ble forsinket, noe som blant annet førte til forsinkelse av enkelte lønnsutbetalinger. Andre private banker hjalp imidlertid til med å få gjennomført utbetalinger av lønn, slik at forsinkelsen ble begrenset. Driftsavviket i Danske Bank fikk også konsekvenser for Fokus Bank i Norge, som er en datterbank av Danske Bank. Filialer og datterbanker i andre land ble også berørt. Avviket i Danske Bank er dermed et eksempel på at operasjonelle problemer kan spre seg mellom land.

Ved driftsavvik i en enkelt bank kan likviditeten i banksystemet samle seg opp hos denne banken, fordi banken mottar betalinger uten at den klarer å sende betalinger selv. I tilfellet med Nordbanken oppstod ikke dette problemet, fordi reserveløsninger gjorde det mulig å avvikle alle bankens transaksjoner. Svikten i Danske Banks systemer førte til at betalinger fra banken ble betydelig forsinket, og dette skapte usikkerhet om likviditeten til de andre bankene. Danmarks Nationalbank tilførte derfor markedet fem milliarder danske kroner som ekstra likviditet. Videre overførte Danske Bank likviditet til de andre danske bankene basert på prognoser, og tilsvarende overføringer ble gjort av Fokus Bank og Danske Banks filial i Norge. En slik håndtering av situasjonen hindret at svikten i Danske Bank fikk uheldige konsekvenser for likviditeten i pengemarkedet i Danmark og Norge.

Arbeidet med å begrense operasjonell risiko i det norske betalingssystemet

Banknæringens etablering av en felles infrastruktur og bankenes utkontraktering av IT-virksomhet kan ha økt betalingssystemets sårbarhet for driftsavvik. Både tilsynsmyndighetene og banknæringen arbeider derfor systematisk for å redusere den operasjonelle risikoen i betalingssystemet.

I tillegg til disse tiltakene har Kredittilsynet i henhold til kredittilsynsloven et generelt ansvar for å føre tilsyn med finansnæringen. Norges Bank og Kredittilsynet har utformet et opplegg for felles tilsyn med de konsesjonsbelagte interbanksystemene.

Arbeidet med å bedre driftsstabiliteten har gitt resultater, men det oppstår fremdeles enkelte avvik. Figur 5.1 og 5.2 viser en markert økning i en beregnet konsekvensindeks for avvikene i første kvartal 2003. Dette skyldes i hovedsak problemene i Danske Bank, som hadde virkning på Fokus Bank og Danske Banks filial i Norge. Kravene til driftsstabilitet vil øke, blant annet som følge av at den norske kronen skal inkluderes i CLS. Det har derfor stor betydning at arbeidet med å bedre drifts­stabiliteten bidrar til at avvikene blir ytterligere redusert.

Figur 5.1     Figur 5.2

Baselkomiteens arbeid med operasjonell risiko

Baselkomiteen for banktilsyn har hatt et sterkt fokus på operasjonell risiko de senere årene. Komiteen skal fastsette eksplisitte krav til kapitaldekning for operasjonell risiko i det nye regelverket for kapitaldekning (Basel II), og den har utarbeidet 10 anbefalinger for hvordan banker bør håndtere sin operasjonelle risiko.1 Komiteen legger blant annet vekt på at styret og ledelsen i bankene utarbeider strategier for og holder seg orientert om operasjonell risiko, at det blir etablert en kultur for å begrense slik risiko, at det blir etablert effektive rutiner for rapportering, og at det blir utarbeidet beredskapsplaner. I anbefalingene blir det presisert at operasjonell risiko skal håndteres som en egen risikokategori, og at den skal omfatte hele bankens virksomhet.

For å kunne sette kapitalkrav for operasjonell risiko trenger komiteen blant annet informasjon om hvor store tap bankene kan forvente på grunn av slik risiko. Et viktig ledd i komiteens arbeid har derfor vært å hente inn informasjon om hvor mange og hvor store tap bankene har hatt knyttet til operasjonell svikt, hvordan tapene fordeler seg på ulike foretningsområder, hva som forårsaker tapene (svindel, teknisk svikt osv.), og i hvilken grad tapene blir kompensert ved forsikringsutbetalinger eller på annen måte. I mars 2003 publiserte komiteen en rapport som viser de foreløpige resultatene av dette arbeidet.2 Rapporten viser blant annet at bankene som leverte data (89 banker) hadde mer enn 47 000 tap knyttet til operasjonell risiko som oversteg £ 10 000 i løpet av 2001. Om lag to prosent av disse tapene var på mer enn £ 1 000 000. Dette er den andre undersøkelsen komiteen har foretatt av bankenes operasjonelle risiko, men komiteen presiserer at metodene for måling av slik risiko fremdeles er i en tidlig fase hos en rekke banker. Rapporten må derfor betraktes som en beskrivelse av de innsamlede dataene, og ikke som en kvantifisering av den operasjonelle risikoen på et generelt nivå.

I henhold til det foreliggende Basel II-forslaget vil den enkelte bank kunne beregne sitt kapitalkrav knyttet til operasjonell risiko ut fra tre ulike tilnærminger. De fleste norske banker vil trolig benytte den enkleste tilnærmingen, hvor kapitalkravet blir satt ut fra størrelsen på brutto inntekt. I en mer avansert versjon av denne tilnærmingen blir kapitalkravet satt ut fra brutto inntekten på ulike forretningsområder. Med denne metoden vil bankenes kapitalkrav bli mer følsomt for bankenes risikoprofil. Gjennomsnittlig kapitalkrav for operasjonell risiko vil trolig utgjøre om lag 12 prosent av bankenes totale kapitalkrav ved bruk av de to enkleste tilnærmingene. Den mest avanserte tilnærmingen åpner for at bankene kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. Det er ikke satt en nedre grense for kapitaldekning knyttet til denne tilnærmingen, men systemene og metodene som blir benyttet for å beregne kapitalkravet, må godkjennes av myndighetene.



Norges Bank, Bankplassen 2, PB 1179 Sentrum, 0107 Oslo, tlf (+47) 22 31 60 00
Sist oppdatert 20.05.2003