Finansiell stabilitet 1/2003

Utskrift

5 Operasjonell risiko

Ramme:
- Baselkomiteens arbeid med operasjonell risiko

I løpet av de siste årene har Norges Bank og den norske banknæringen gjennomført flere tiltak for å redusere likviditets- og kredittrisikoen i det norske betalingssystemet.³ Under normale omstendigheter er derfor kreditt- og likviditetsrisikoen knyttet til innenlandske betalinger begrenset. Videre vil kredittrisikoen knyttet til oppgjør av bankenes valutaposisjoner bli redusert når den norske kronen blir inkludert i det internasjonale valutaoppgjørssystemet CLS.⁴ Episoder med driftsavbrudd viser imidlertid at operasjonell risiko fortsatt representerer en viktig type risiko i betalingssystemet.

Eksempler på operasjonell svikt i betalingssystemet

Flere hendelser de siste årene viser at betalingssystemene er sårbare for operasjonell svikt. I Norge inntraff en driftsstans i EDB Fellesdata 2. august 2001. Drifts­stansen medførte store pro­blemer i forhold til minibanker, deknings­kontroll, nettbank, konto­informasjon, konto­fon og bedrifts­terminaler. Avregnings- og oppgjørssystemet for en rekke små og mellomstore spare­banker ble også rammet. Hendelsen berørte 114 sparebanker og anslags­vis én million brukere. Driftsstansen ble ikke fullstendig rettet opp før 9. august. I dette tilfellet lot transaksjonsdata seg rekonstruere, noe som bidro til å begrense de økonomiske konse­kvensene av driftsstansen. Konsekvensene for bankenes kunder ble dessuten begrenset ved at de berørte bankene kunne tilby tjenester gjennom sitt filialnett. Driftsstansen i EDB Fellesdata må likevel anses som et eksempel på en betydelig operasjonell svikt.

I Sverige sviktet Nordbankens datasystem 27. desember 2000, og feilen ble ikke fullstendig rettet opp før 3. januar 2001. Systemet fungerte delvis i denne perioden, slik at skadevirkningene ble begrenset. Enkelte kunderettede betalingsløsninger ble imidlertid rammet. Kortbetalinger og uttak fra minibanker lot seg i noen tilfeller ikke gjennomføre, og banken kunne ikke lenger gjennomføre girobetalinger som normalt. For å begrense ulempene for kundene ble uttaksgrensene for kredittkort økt, og det ble mulig å foreta girobetalinger hos andre banker uten ekstra kostnader. Driftsstansen i Nordbanken fikk derfor ikke alvorlige konsekvenser.

I Danmark sviktet Danske Banks IT-systemer 10. mars 2003, og systemene var ikke tilbake i normal drift før 17. mars. Driftsavviket rammet bankens systemer for valuta-, aksje-, obligasjons- og pengemarkedshandel, og nettbanken var bare delvis operativ. Mest merkbart for vanlige kunder var det at betalinger til og fra banken ble forsinket, noe som blant annet førte til forsinkelse av enkelte lønnsutbetalinger. Andre private banker hjalp imidlertid til med å få gjennomført utbetalinger av lønn, slik at forsinkelsen ble begrenset. Driftsavviket i Danske Bank fikk også konsekvenser for Fokus Bank i Norge, som er en datterbank av Danske Bank. Filialer og datterbanker i andre land ble også berørt. Avviket i Danske Bank er dermed et eksempel på at operasjonelle problemer kan spre seg mellom land.

Ved driftsavvik i en enkelt bank kan likviditeten i banksystemet samle seg opp hos denne banken, fordi banken mottar betalinger uten at den klarer å sende betalinger selv. I tilfellet med Nordbanken oppstod ikke dette problemet, fordi reserveløsninger gjorde det mulig å avvikle alle bankens transaksjoner. Svikten i Danske Banks systemer førte til at betalinger fra banken ble betydelig forsinket, og dette skapte usikkerhet om likviditeten til de andre bankene. Danmarks Nationalbank tilførte derfor markedet fem milliarder danske kroner som ekstra likviditet. Videre overførte Danske Bank likviditet til de andre danske bankene basert på prognoser, og tilsvarende overføringer ble gjort av Fokus Bank og Danske Banks filial i Norge. En slik håndtering av situasjonen hindret at svikten i Danske Bank fikk uheldige konsekvenser for likviditeten i pengemarkedet i Danmark og Norge.

Arbeidet med å begrense operasjonell risiko i det norske betalingssystemet

Banknæringens etablering av en felles infrastruktur og bankenes utkontraktering av IT-virksomhet kan ha økt betalingssystemets sårbarhet for driftsavvik. Både tilsynsmyndighetene og banknæringen arbeider derfor systematisk for å redusere den operasjonelle risikoen i betalingssystemet.

• Norges Bank fører i henhold til lov om betalingssystemer tilsyn med de konsesjonsbelagte interbanksystemene. Loven åpner for at Norges Bank kan stille krav om endringer hvis systemene ikke er organisert slik at de ivaretar hensynet til driftsstabilitet.
• Driftsavvik i betalingssystemet blir fortløpende registrert og kategorisert av driftsstedet for NICS⁵ (BBS), og gjennomgått i bankenes fellesorganer. Oppfølgingen skal heve bevisstheten om avvikenes årsaker og konsekvenser.
• Sentrale aktører i betalingssystemet gjennomfører jevnlig felles beredskapsøvelser. Dersom svakheter blir avdekket under slike øvelser, skal beredskapsrutiner og eventuelt tekniske løsninger bli oppgradert. I tillegg til dette har de enkelte aktørene ansvar for å gjennomføre slike øvelser for sin egen virksomhet.
• NICS Operatørkontor har innført en sertifisering av banker med oppgjør i Norges Bank. Sertifiseringen krever blant annet beredskapsrutiner for avvikssituasjoner. Informasjonen skal attesteres av bankens øverste ledelse og eventuell intern revisjon.
• Norges Banks har etablert et beredskapsutvalg for finansiell infrastruktur (BFI). BFI blir ledet av Norges Bank, og utvalgets hovedoppgaver er: i) å komme fram til og koordinere tiltak for å forebygge og løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan skape problemer i den finansielle infrastrukturen, og ii) å foreslå nødvendig koordinering av beredskapssaker innen finansiell sektor.

I tillegg til disse tiltakene har Kredittilsynet i henhold til kredittilsynsloven et generelt ansvar for å føre tilsyn med finansnæringen. Norges Bank og Kredittilsynet har utformet et opplegg for felles tilsyn med de konsesjonsbelagte interbanksystemene.

Arbeidet med å bedre driftsstabiliteten har gitt resultater, men det oppstår fremdeles enkelte avvik. Figur 5.1 og 5.2 viser en markert økning i en beregnet konsekvensindeks for avvikene i første kvartal 2003. Dette skyldes i hovedsak problemene i Danske Bank, som hadde virkning på Fokus Bank og Danske Banks filial i Norge. Kravene til driftsstabilitet vil øke, blant annet som følge av at den norske kronen skal inkluderes i CLS. Det har derfor stor betydning at arbeidet med å bedre drifts­stabiliteten bidrar til at avvikene blir ytterligere redusert.

Figur 5.1     Figur 5.2