Finansiell stabilitet 1/2003

Utskrift

6 Finansinstitusjonene

Rammer:
- Bankenes kredittrisiko ved lån til næringslivet
- Bankkriser i Norge har kommet etter perioder med høy gjeldsvekst

Svekkelse av bankenes resultater

Svake verdipapirmarkeder og økte utlånstap bidro til svekkede resultater i bankene i 2002 og første kvartal 2003, se tabell 6.1. Tapene er fortsatt moderate historisk sett, men utviklingen er negativ. Det har vært en økning i utlånstapene i de fleste næringer, men tap på utlån til Finance Credit og enkelte oppdrettsselskaper har vært spesielt høye. Dette har resultert i en kraftig økning i andelen banker med svakt eller negativt resultat de siste to årene, se figur 6.1. I første kvartal 2003 hadde 12 banker (8 prosent av bankene) negativt resultat, mot 5 banker (3 prosent av bankene) i første kvartal 2002.

Tabell 6.1     Figur 6.1

Det er hovedsakelig enkelte små og/eller nyetablerte banker som har bokført store tap og svake resultater. De bokførte tapene var spesielt høye i fjerde kvartal 2002, se figur 6.2. Denne utviklingen førte til økte finansieringskostnader og omstruktureringer i noen banker. Nordlandsbanken har blitt kjøpt opp av DnB. Mindre sparebanker som Enebakk Sparebank og Flora Bremanger Sparebank har opphørt som selvstendige enheter.

Figur 6.2

Flere mellomstore banker som deltar i SpareBank 1-samarbeidet har bokført store tap på Finance Credit-engasjementer. I tillegg har underskudd i SpareBank 1 Gruppen AS bidratt til fall i posten "andre driftsinntekter" i selskapets eierbanker. Dette har bidratt til en kraftig reduksjon i resultatene til de mellomstore bankene. Unntaket er Fokus Bank, som fikk en resultatforbedring i 2002. En viktig årsak var store tilbakeføringer av tidligere spesifiserte tapsavsetninger.

Økningen i tapene i de tre største bankene har i stor grad vært knyttet til oppdrettsnæringen. I motsetning til i de små og mellomstore bankene, økte utlånstapene ytterligere i første kvartal 2003. Andre driftsinntekter falt som følge av den negative utviklingen i verdipapirmarkedene. Den samlede virkningen var en markert nedgang i resultatene, se figur 6.3.

Figur 6.3

Til tross for svakere resultater, har kjernekapitaldekningen i gjennomsnitt holdt seg oppe (tabell 6.1). Kjernekapitaldekningen har vært om lag uendret i de tre største bankene. Det har imidlertid vært en økning i andelen banker med kjernekapitaldekning mellom 10 og 15 prosent, mens andelen banker med høyere kjernekapitaldekning har falt, se figur 6.4. Det er de små bankene som har stått for denne forskyvningen nedover.

Tabell 6.1     Figur 6.4

Økning i utlånstapene i de fleste næringer

Brutto mislighold i næringsmarkedet økte fra 0,7 til 1,2 prosent av brutto utlån fra utgangen av 2001 til utgangen av 2002. Misligholdsandelen gikk noe ned i første kvartal 2003, se figur 6.5. Dette kan blant annet skyldes høye konstaterte tap i dette kvartalet. Misligholdene i personmarkedet har vært om lag uendret.

Figur 6.5

En nærmere fordeling av bankenes næringslån etter sektor viser at en betydelig del av bankenes eksponeringer er mot foretak innen eiendomsdrift og tjenesteyting. Utlån til de to sektorene utgjorde til sammen 54 prosent av totale næringslån i 2002, se figur 6.6. Bankenes eksponeringer mot eiendomssektoren har økt de senere årene. Fortsatt taper bankene forholdsvis lite på disse utlånene, men tapene har økt markert fra det negative nivået i 1997, da den generelle økonomiske veksten var meget sterk, se figur 6.7. Bankenes tap på utlån til foretak innen tjenesteyting utgjorde 2,4 prosent av utlånene til denne sektoren i 2002, opp fra minus 0,2 prosent i 1997. Tap på utlån til foretak i flere andre sektorer har økt fra 2001 til 2002. Utviklingen innen fiskeopprett er mest negativ, men bankene har i gjennomsnitt små lån til denne sektoren. Tapene til industrien økte markert i 2002.

Figur 6.6     Figur 6.7

Hva er årsaken til tapsøkningen?

Årsaken til at de bokførte tapene økte markert i 2002, er trolig todelt. For det første kan den generelle svekkelsen innen konkurranseutsatt sektor bidra til å forklare økningen i bokførte tap på utlån til industrien. For det andre øker normalt gjeldsbetjeningsproblemene i næringslivet etter en periode med høye realinvesteringer, store fusjoner og oppkjøp og sterk vilje til å påta seg risiko (se omtale i kapittel 3). I den grad slike investeringer har vært finansiert med banklån, påvirkes også bankene. Slike forhold kan bidra til å forklare økningen i bokførte tap på utlån til foretak innen blant annet forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift og fiskeoppdrett.

Det er enkelte mindre banker som har opplevd størst økning i bokførte tap. Dette kan skyldes at disse har økt sine næringslån kraftig uten kanskje å ha tatt tilstrekkelig hensyn til den tilhørende risikoen.

Internasjonal sammenligning

Utviklingen i banker i andre land gir en målestokk for utviklingen i norske banker. Tabell 6.2 viser at utviklingen i banker i nærliggende land har mye til felles med utviklingen i norske banker.⁶ I hovedtrekk har inntektene fra verdipapirmarkedene falt og utlånstapene økt. Denne utviklingen reflekterer svekkelsen i internasjonal økonomi. Danske banker er spesielle i den forstand at de hadde en nedgang i utlånstapene i 2002. Det kan skyldes en tilbakeføring av store tapsavsetninger som ble gjort året før. Tyske banker hadde de høyeste utlånstapene i 2002, etter mer enn en fordobling fra 2000. Resultatet av disse utviklingstrekkene er en betydelig nedgang i egenkapitalavkastningen i alle land, bortsett fra Danmark. Nedgangen er spesielt dramatisk i Tyskland. Kjernekapitaldekningen har likevel holdt seg på om lag samme nivå i de tre årene.

Tabell 6.2

De største bankene står godt rustet til å møte en makroøkonomisk forverring

Norske banker har en kapitaldekning som i gjennomsnitt ligger godt over lovens minstekrav. De har derfor en god bufferkapital. Det er vanskelig å vurdere hvor mye bankene kan tåle å tape før bufferkapitalen tømmes. Dette skyldes at kapitaldekningen avhenger av mange forhold. For å vurdere bankenes tapståleevne over en treårsperiode har vi foretatt beregninger basert på noen forenklede forutsetninger. Vi tar utgangspunkt i de åtte største bankkonsernenes 2002-regnskaper. Det forutsettes at disse bankene ikke henter inn ny egen- eller tilleggskapital, at balansestørrelsen og -sammensetningen ikke endres, og at bankene ikke deler ut utbytte.

Våre beregninger viser at den mest solide av de åtte største bankene - med resultat før tap lik 2002-resultatet - vil tåle et gjennomsnittlig tap over tre år på 2,6 prosent av brutto utlån, se figur 6.8. Dersom resultatet før tap er lik null i de tre årene, vil den mest solide banken kun tåle et gjennomsnittlig tap på 1 prosent av brutto utlån. Den minst solide banken vil tåle et gjennomsnittlig tap over tre år på henholdsvis 1,6 og 0,8 prosent av brutto utlån med de to resultatforutsetningene.

Figur 6.8

Risikoen for en bred soliditetskrise i norske banker kan vurderes ved å sammenligne bankenes tapståleevne med størrelsen på utlånstapene i en situasjon med en kraftig makroøkonomisk svekkelse, dvs. et stresstestscenario: Det antas her at arbeidsledigheten er 1 prosentpoeng høyere i 2003 og 2 prosentpoeng høyere i 2004 og 2005 enn i referansebanen i Inflasjonsrapport 1/03. Videre settes årsveksten i boligprisene til null prosent i 2003 og minus 10 prosent i både 2004 og 2005. Med dette scenarioet øker utlånstapene markert, og gjennomsnittlig årlig tap utgjør om lag 2,6 prosent av brutto utlån i 2005, se figur 6.9. Økningen i tapene reflekterer økte gjelds-betjeningsproblemer i husholdninger og foretak på grunn av økt arbeidsledighet og lavere inntjening, samt fall i panteverdier.

Figur 6.9

Til sammenligning øker de gjennomsnittlige årlige utlånstapene til i overkant av 1 prosent av brutto utlån i 2005 i referansebanen i Inflasjonsrapport 1/03, hovedsakelig som følge av en noe lavere inntjening i foretakene, svak økning i arbeidsledigheten og svakere boligprisvekst enn før.

Disse forenklede beregningene viser at de største bankkonsernene har en rimelig god evne til å motstå fremtidige utlånstap før bufferkapitalen tømmes. I tilfellet med en svært negativ makroøkonomisk utvikling og lav inntjening i bankene over flere år, vil det bli behov for å bedre kapitaldekningen. Dette kan for eksempel skje ved endret tilpasning av utlånsporteføljen eller ved tilførsel av ny kapital.

Situasjonen i livsforsikringsselskapene

Livsforsikringsselskapenes evne til å motstå tap ble ytterligere svekket i 2002. Bufferkapitalen har falt jevnt fra 11,1 prosent av forvaltningskapitalen i 1999 til 3,4 prosent ved siste årsskifte. Det samlede resultatet i bransjen bedret seg fra året før, mye på grunn av økte finansinntekter. Resultatet var likevel negativt.

Verdifall og nedsalg har ført til at livselskapenes aksjebeholdninger er sterkt redusert, se tabell 6.3. Selskapene er derfor lite utsatt for ytterligere fall i aksjemarkedet. De vil imidlertid heller ikke få særlig del i en eventuell oppgang på kort sikt. Samtidig har beholdningene av obligasjoner klassifisert som ”holdt til forfall” økt kraftig. Disse utgjorde 31 prosent av forvaltningskapitalen ved årsskiftet. Nær 70 prosent av disse obligasjonene har forfall etter 2005. Aktuelle problemstillinger omkring fallet i aksjemarkedene og konsekvenser for livselskapene er belyst i en ramme i kapittel 2.

Tabell 6.3

Utviklingen fremover

Bankenes utlånstap vil trolig fortsette å øke noe fremover, selv om rentenedgangen vil bidra til å styrke gjeldsbetjeningsevnen til låntakerne. Økningen i tapene reflekterer svak utvikling innen deler av konkurranseutsatt sektor og at et tidligere høyt investeringsnivå innen deler av næringslivet kan materialisere seg i økte gjeldsbetjenings­problemer. Banksektoren som helhet ventes imidlertid å være i stand til å opprettholde sin soliditet, selv med en ytterligere svekkelse av den makroøkonomiske utviklingen. Det er samtidig grunn til å vente en ytterligere forverring av soliditeten i enkelte mindre banker som har hatt en ekspansiv utlånsstrategi, og som kanskje ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til den tilhørende risikoen. Dette kan føre til ytterligere omstruktureringer i banksektoren.