Finansiell stabilitet 1/2003

Utskrift

1 Sammendrag

Flere konkurser og økte banktap

Den svakere utviklingen i norsk økonomi har bidratt til en sterk økning i antall konkurser i 2002 og første del av 2003. Konkurranseutsatt sektor har større problemer enn skjermet sektor. Konkursutviklingen i enkelte næringer må blant annet sees i lys av styrken i den forutgående investeringsoppgangen. Oppgangskonjunkturer med tilhørende høy investeringsvekst fører ofte med seg feilinvesteringer som kommer til syne når konjunkturene snur.

Figur 1.1

Svak makroøkonomisk utvikling og fall i verdipapirmarkedene førte til en klar svekkelse av bankenes resultater fra 2001 til 2002. Bankenes bokførte tap har økt kraftig, og kom opp i 0,6 prosent av brutto utlån i 2002. Dette er et moderat nivå historisk sett, men utviklingen er negativ. Tapene på utlån til Finance Credit og enkelte oppdrettsselskaper har vært spesielt høye. Økt mislighold av lån i næringsmarkedet kan tyde på en generell svekkelse i kvaliteten på bankenes porteføljer av utlån til næringslivet. Tapene har veid særlig tungt for enkelte små og mellomstore banker. Til tross for nedgangen i bankenes resultater er deres kjernekapitaldekning om lag uendret.

Blant annet Finance Credit-saken bidro i fjor høst til dyrere og vanskeligere tilgang på finansiering for enkelte små og mellomstore banker. Erfaring har vist at mindre banker med lav innskuddsdekning kan være særlig utsatte for likviditetsproblemer hvis kapitaldekningen ikke er klart over minstekravene. Samlet sett har imidlertid bankene økt sin andel av stabil finansiering siden forrige rapport. Innskuddsdekningen har økt noe. Dette bidrar til å redusere risikoen for likviditetsproblemer.

Figur 1.2

Husholdningenes gjeldsbelastning øker fortsatt kraftig

Svakere vekst og vekstutsikter har bare ført til en moderat nedgang i gjeldsveksten til publikum totalt sett. Særlig husholdningenes gjeldsvekst holder seg høy med en årsvekst på nær 11 prosent i mars i år. Boligprisveksten har avtatt de siste årene og er nå nær null eller svakt negativ. Når kredittveksten likevel holder seg så høy, kan det dels skyldes den langvarige forutgående sterke boligprisveksten og at antall omsatte boliger fortsatt er på et høyt nivå. Mange av de bolighandlene som nå avtales bidrar til at gjelden øker for de deltagende partene samlet. I tillegg gir høy boligformue husholdningene muligheter til å låne med sikkerhet i bolig for andre formål enn boligkjøp.

Figur 1.3

Svakere utsikter både internasjonalt og i Norge

Prognoser for den økonomiske veksten både i Norge og internasjonalt er nedjustert den siste tiden. Internasjonalt har viljen til å ta risiko vært lav, og foretakene holder tilbake nyinvesteringer som kan skape ny vekst. Med unntak av i Japan og Tyskland synes bankene i de fleste industriland likevel å klare seg bra. Dette kan tyde på at de ved hjelp av bedrede risikostyringssystemer klarte å unngå mange dårlige engasjementer under den forutgående oppgangen. Selv om prognosene for veksten er nedjustert, vitner de siste måneders oppgang i aksjemarkedene internasjonalt om økt optimisme blant markedsaktørene.

Figur 1.4

I Norge vil rentenedgangen siden i fjor høst styrke foretakenes gjeldsbetjeningsevne og isolert sett bidra til å redusere veksten i konkursene. Likevel må en med fortsatt svak økonomisk vekst forvente høye konkurstall og noe økte banktap i tiden fremover. Brutto misligholdte lån til næringsmarkedet har økt markert gjennom 2002. Under forrige bankkrise kom en betydelig andel av bankenes tap på utlån til næringseiendomsforetak. Tapene på slike utlån er forholdsvis små i dag. Lavere leie- og eiendomspriser og høyere arealledighet kan tyde på at tapene i denne sektoren vil kunne øke i tiden fremover.

Samlet sett er kredittrisikoen ved lån til foretak i konkurranseutsatt sektor uendret og relativt høy. Kredittrisikoen knyttet til utlån til næringseiendom har økt, spesielt til foretak som driver med utleie av kontorlokaler. Kredittrisikoen ved lån til øvrige foretak i skjermet sektor har også økt, men risikoen ligger fortsatt på et moderat nivå.

Figur 1.5

Nedgangen i renten vil også redusere rentebelastningen for husholdningssektoren samlet sett. Den høye og voksende gjelden gjør imidlertid at husholdningene er sårbare for en økning i renten eller arbeidsledigheten. Dagens situasjon der gjelden vokser langt sterkere enn inntektene, kan ikke opprettholdes over tid. Det er også store forskjeller i den finansielle stillingen til ulike grupper av husholdninger. Samlet sett er kredittrisikoen ved lån til husholdninger moderat, men noe høyere enn i forrige rapport.

Relativt god tapståleevne i bankene…

Bankenes evne til å motstå et alvorlig økonomisk sjokk avhenger blant annet av inntjeningen før tap. Våre beregninger viser at med en økonomisk utvikling fremover som presentert i Inflasjonsrapport 1/03, vil bankene ha god evne til å opprettholde en positiv bufferkapital (kapital over lovens minstekrav) selv med forholdsvis svake resultater før tap. Det skal et relativt kraftig økonomisk tilbakeslag til før bufferkapitalen tømmes dersom resultatene før tap opprettholdes på 2002-nivå.

Figur 1.6

…og utsiktene for finansiell stabilitet er fortsatt tilfredsstillende

Bankene er derfor rimelig godt rustet til å møte en svakere makroøkonomisk utvikling. Den økte risikoen for tap på utlån er i all vesentlig grad knyttet til foretakene. Husholdningenes sårbarhet har økt på grunn av den kraftige gjeldsoppbyggingen. Dersom husholdningene ser seg nødt til å redusere sin høye gjeld, vil foretakene kunne oppleve omsetningssvikt. Samlet sett vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende, men noe svakere enn for et halvt år siden.