Finansiell stabilitet 2/2002
Noe svakere utsikter
Verdien av verdens aksjer har falt med over 40 prosent siden toppunktet tidlig
i 2000. Formuesreduksjonen hos foretak, husholdninger og finansinstitusjoner
er betydelig. Med unntak av de japanske bankene, som lenge har slitt med store
misligholdte lån, har det internasjonale finansielle systemet likevel
vært ganske solid i denne perioden. Det siste tiåret har de internasjonale
bankene spredt risikoen bedre og innført nye systemer for å styre
risikoen. Mer av kreditten er formidlet utenom bankene og nye finansielle derivater
har økt muligheten for å håndtere risiko. Det har vært
få tegn til finansiell panikk. Viljen til å ta risiko er nå
betydelig redusert etter overoptimismen på slutten av 1990-årene.
En større vegring mot risiko er nok sunt, men pendelen kan også
svinge for langt.
I Norge har særlig livsforsikringsselskap og pensjonskasser redusert
risikotakingen. Livsforsikringsselskapene har redusert aksjeandelen i sine porteføljer
og omplassert til obligasjoner. Det norske obligasjonsmarkedet er lite og har
få utstedere med høy kredittkvalitet. De norske selskapene har
derfor i betydelig grad plassert midlene hos solide utenlandske låntakere.
Det har i stor utstrekning skjedd gjennom det såkalte eurokroneobligasjonsmarkedet,
et marked for kroneobligasjoner utenfor Norge. Hittil i år er det utstedt
eurokroneobligasjoner for vel 40 milliarder kroner.
Et velfungerende obligasjonsmarked kan bidra til at risiko blir spredt bedre.
I Norge vil et større obligasjonsmarked redusere den store konsentrasjonen
av kredittrisiko vi i dag har i banksystemet. Stortinget har nylig vedtatt endringer
i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. Den nye loven åpner
for verdipapirisering og utstedelse av særskilt sikre obligasjoner, og
vil gjøre det mer attraktivt for bankene å finansiere utlån
med obligasjonslån. Det bør kunne gi en stimulans til det norske
obligasjonsmarkedet.
Verdipapirmarkedene er helt avhengige av åpenhet og at informasjonen
er lik og tilgjengelig for alle. Dersom aktørene handler på grunnlag
av feil informasjon, kan risikoen økes i stedet for å reduseres.
Regnskaps- og revisjonsskandalene i USA har allerede ført til tiltak
fra myndighetene som skal øke påliteligheten til den informasjonen
som kommer. Finance Credit-saken i Norge viser hvordan risikoen i finansmarkedene
øker når mange handler på grunnlag av feil og mangelfull
informasjon.
Nedgang i aksjemarkedet, svakere utsikter for vekst ute og økt rente
i Norge har så langt i liten grad hemmet norske låntakeres vilje
til å sette seg i gjeld. Særlig husholdningene låner mye.
På grunn av sin soliditet er de norske bankene godt rustet til å
møte en eventuell svakere økonomisk utvikling.
Samlet sett vurderer vi utsiktene for stabiliteten i vårt finansielle
system som tilfredsstillende. Men blant annet på grunn av økningen
i gjeldsbelastningen i husholdninger og foretak, er utsiktene etter vårt
syn nå svakere enn de fortonte seg for et halvt år siden.
Svein Gjedrem
© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no