Finansiell stabilitet 2/2002

Utskrift

6 Finansinstitusjonene

6.1 Resultatutvikling
6.2 Soliditet
6.3 Konkurransesituasjonen

Ramme:
- Risikoprisingen i norske banker

6.1 Resultatutvikling

Svakere resultater

Bankenes resultater har svekket seg ytterligere i år. Samlet resultat før skatt var 0,77 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) i de tre første kvartalene, se tabell 6.1. Vi må helt tilbake til 1992 for å finne svakere resultater i bankene. I samme periode i fjor var resultatet på 1,03 prosent. Svekkelsen skyldes hovedsakelig lavere provisjons­inntekter og inntekter fra verdipapirmarkedene. Høyere utlånstap har også bidratt til resultatnedgangen. Det har vært en økning i antall banker med svake resultater, se figur 6.1. Ved utgangen av tredje kvartal hadde 12 av i alt 144 banker negativt resultat før skatt, mot 7 banker ett år tidligere.

Tabell 6.1     Figur 6.1

Bankenes samlede netto renteinntekter (rentenetto) var om lag uendret sammenlignet med de tre første kvartalene i 2001. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør samlet rentenetto nå i underkant av 2,2 prosent. Det er nærmere ett prosentpoeng lavere enn på midten av 1990-tallet, se figur 6.2. Rentenettoen er i gjennomsnitt størst i de mindre bankene.

Figur 6.2

Den negative utviklingen i verdipapirmarkedene har redusert bankenes inntekter fra andre aktiviteter. Provisjons­inntekter, aksjeutbytte og kursgevinster på verdipapirer var lavere de tre første kvartalene i år enn samme periode i fjor, mens valutakursgevinster økte.

Bankenes samlede driftskostnader i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er marginalt redusert det siste året. Driftskostnadene har imidlertid falt jevnt siden midten av 1990-tallet, noe som indikerer at bankene har blitt mer kostnadseffektive.¹

Den svake utviklingen i deler av foretakssektoren i 2002 har foreløpig gitt relativt små utslag i utlånstapene. Det skyldes blant annet at de fleste foretak var svært solide ved inngangen til året, se kapittel 3. Bankenes bokførte utlånstap økte fra 0,24 prosent av brutto utlån i tredje kvartal 2001 til 0,30 prosent i tredje kvartal i år. Brutto misligholdte lån har også økt.

Lavere egenkapitalavkastning

De svake resultatene har bidratt til å redusere egenkapitalavkastningen i bankene. Egenkapitalavkastningen til finanskonsernene DnB, Nordea Bank Norge og Fokus Bank var på under 9 prosent, mens Gjensidige NOR hadde en avkastning på vel 10 prosent de tre første kvartalene i år. Dette er betydelig lavere enn samme periode i fjor, og også lavere enn flere av de største nordiske finanskonsernene, se figur 6.3.

Figur 6.3

6.2 Soliditet

Bankene fortsatt solide…

Kjernekapitaldekningen til de norske bankene økte samlet sett fra 9,3 prosent ved utgangen av tredje kvartal i fjor til 9,5 prosent samme periode i år. I de åtte største norske finanskonsernene varierte kjernekapitaldekningen fra 6,8 til 8,9 prosent. De største norske finans­konsernene, med unntak av Gjensidige NOR, hadde ved utgangen av tredje kvartal forholdsvis høy kjernekapitaldekning sammenlignet med de øvrige nordiske bankkonsernene (se figur 6.3).

Figur 6.3

Moody’s rating, eller rangering, av finansiell styrke og langsiktig finansiering for et utvalg av nordiske banker er vist i figur 6.4. Rangeringen for finansiell styrke kan betraktes som et mål på hvor sannsynlig det er at banken vil trenge assistanse fra eierne og/eller en tredje part. Rangeringen for langsiktig finansiering søker å reflektere bankens evne til å betjene sine langsiktige gjeldsforpliktelser etter hvert som de forfaller.

Figur 6.4

De største norske bankene er rangert noe lavere enn flere av de største nordiske bankene. Rangeringene indikerer likevel at de er solide og har god eller meget god gjelds­betjeningsevne. De mellomstore norske bankene er rangert betydelig lavere enn de tre største norske bankene både når det gjelder finansiell styrke og langsiktig finansiering. Ifølge rangeringen er imidlertid soliditeten tilfredsstillende og gjeldsbetjeningsevnen god.

I Norge har 70 prosent av de rangerte bankene en rangering som indikerer kun tilfredsstillende eller moderat finansiell styrke. Det er en langt større andel enn i Sverige, Danmark og Finland. Andelen er også større enn i Tyskland, Frankrike, UK og USA, som hadde henholdsvis 66, 60, 58 og 52 prosent av sine rangerte banker i disse gruppene. Norge har imidlertid flere banker over et visst minstemål enn de øvrige nordiske landene. Dette medfører at vi har flere mellomstore banker som er rangerte av de internasjonale kredittvurderingsbyråene, se tabell 6.2.

Tabell 6.2

…men svekket soliditet i livsforsikringsselskapene

Livsforsikringsselskapenes resultat før tildeling til kunder og skatt var de tre første kvartalene i år negativt med 10,7 milliarder kroner, eller -3,6 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for de tre første kvartalene 2001 var -9,5 milliarder kroner og -3,4 prosent. Premieinntektene økte og nettoinntekter fra finansielle eiendeler var mindre negative sammenlignet med de tre første kvartalene i fjor. Men dette ble mer enn oppveid av større forsikringsmessige avsetninger, slik at resultatet ble noe svakere enn for de tre første kvartalene i 2001. Kapitaldekningen økte fra 12,2 til 15,2 prosent fra utgangen av tredje kvartal i fjor til samme periode i år. Det skyldes hovedsakelig lavere beregningsgrunnlag som følge av omallokering fra aksjer med høy risiko til obligasjoner med lavere risiko. Bufferkapitalen er redusert og utgjorde ved utgangen av tredje kvartal bare 2 prosent av forvaltningskapitalen.

Reduksjonen i aksjebeholdningen har bidratt til å redusere sårbarheten for ytterligere nedgang i aksjemarkedene, se ramme i kapittel 2. På den annen side kan det begrense fremtidig avkastning. For at selskapene igjen skal kunne bygge opp aksjebeholdningen kreves en styrking av bufferkapitalen. Ingen livsforsikringsselskaper hadde ved utgangen av oktober dispensasjon eller søkt om dispensasjon fra kapitaldeknings­kravet, men ett selskap har søkt om å få forlenget den midlertidige dispensasjonen fra solvens­marginkravet. Tidligere i år fikk tre selskaper innvilget dispensasjon fra kapitaldekningskravet for tredje kvartal.

Lav markedsrisiko i bankene, men økt kredittrisiko

Norske banker er relativt lite direkte eksponert for utviklingen i verdipapirmarkedene. Deres aksjebeholdning er svært liten, mens beholdningen av obligasjoner og sertifikater er noe større, se tabell 6.3. Beregnet rentefølsomhet for obligasjonsporteføljen indikerer at renterisikoen i bankenes handelsporteføljer er lav.

Tabell 6.3

Bankenes kredittrisiko vurderes som økt det siste halve året, se kapittel 3. Samlet gjeldsbelastning i husholdningene er nå like høy som i årene rett forut for bankkrisen. Foretakenes gjeldsbelastning er også svært høy. Bankene har imidlertid en relativt lav andel utlån til de mest risikoutsatte næringene, se figur 6.5. Enkelte banker kan likevel være sterkt eksponert for disse næringene.

Figur 6.5

God tapståleevne i bankene

Forenklede beregninger gjort i Norges Bank indikerer at bankenes utlånstap kan øke markert over flere år uten at bankenes soliditet når et kritisk nivå, se figur 6.6. Ifølge fremskrivningene vil alle bankene i analysen tåle et engangstap på nær 2½ prosent eller mer av brutto utlån før kapitalbufferen, det vil si differansen mellom godkjent kapital og krav til kapital, tømmes. Bankene vil også tåle et tap på vel 1½ prosent eller mer av brutto utlån hvert år over tre år før kapitalbufferen er brukt opp, forutsatt samme resultatutvikling som i 2002. Ved utgangen av tredje kvartal hadde ingen av bankene i analysen bokførte utlånstap på mer enn 0,6 prosent av brutto utlån. Gjennomsnittlig utlånstap for bankene i analysen var 0,3 prosent.

Figur 6.6

Bankenes finansielle stilling gjør dem godt rustet til å møte en svakere økonomisk utvikling. Vedvarende høy kredittvekst i en situasjon med høy gjeldsbelastning innebærer at det stilles store krav til fremtidig inntektsvekst i husholdninger og foretak for at gjeldsbetjeningsevnen skal kunne opprettholdes. Samspillet mellom den realøkonomiske utviklingen for husholdninger og foretak er viktig. Svakere inntektsutvikling i husholdningene, som fører til lavere etterspørsel, vil kunne medføre tap på foretakslån uten at tapene på boliglån øker nevneverdig. Dersom rentemarginene og inntekter fra andre aktiviteter fortsetter å falle, vil det sette ytterligere press på bankenes inntjening. Samlet sett anser vi bankenes stilling som god, men noe svakere enn i forrige rapport.

6.3 Konkurransesituasjonen

De største bankene dominerer som før

Det har vært små endringer i de små, mellomstore og store bankenes markedsandeler de siste fem årene, se figur 6.7. De tre største bankene står fortsatt for nesten halvparten av utlånene til norske husholdninger og ikke-finansielle foretak. De små og mellomstore bankene har redusert sine markedsandeler marginalt, mens filialer av utenlandske banker har økt sin andel fra 2,9 til 4,5 prosent. Økningen skyldes hovedsakelig Handelsbankens overtakelse av Bergensbanken i 2001. Samlet sett har utenlandskeide filialer og datterbanker økt sin andel av det norske lånemarkedet kraftig etter at Kreditkassen og Fokus ble datterbanker av utenlandsk­eide banker. Ved utgangen av tredje kvartal hadde disse bankene til sammen vel 21 prosent av lånemarkedet i Norge.

Figur 6.7

DnB overtok Skandia Asset Management tidligere i år. Nordea Bank Norge har i stor grad solgt seg ut av ikke-tradisjonell bankvirksomhet. Det gjør at denne banken, i likhet med Fokus Bank, nå er mer innrettet mot tradisjonell bankdrift enn tidligere. Gjensidige NOR ble i september omdannet til aksjeselskap og notert på Oslo Børs. Formålet er blant annet å gjøre det lettere for banken å hente inn ny kapital.

Små endringer i rentemarginene

Rentemarginen til de norske bankene er marginalt redusert det siste året, se figur 6.8. Utlånsmarginen er om lag 0,4 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av andre kvartal i fjor. Dette kan indikere at bankene nå legger større vekt på å prise risikoen knyttet til sine utlån (se egen ramme). Innskudds­marginen er nesten 0,5 prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Enkelte av de mindre norske bankene oppfattes som forholdsvis risikoutsatte i markedet. Det bidrar til relativt dyr pengemarkeds-finansiering. Innskudds­sikringsordningen i Norge innebærer at myndighetene garanterer for innskudd på inntil 2 millioner kroner. Et billigere finansierings­alternativ for banker med dyr pengemarkedsfinansiering kan derfor være å øke innskuddsandelen gjennom å tilby høyere rente på kundeinnskudd. I den grad dette forekommer, kan det ha bidratt til å redusere innskudds­marginene generelt.

Figur 6.8

© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no