Finansiell stabilitet 2/2002
1 Sammendrag
Fallet i aksjemarkedet og svakere vekstutsikter gjør at utsiktene
for finansiell stabilitet internasjonalt vurderes som svakere enn i vår.
Norsk økonomi vil på en del områder bli berørt av
den svakere utviklingen internasjonalt, men veksten i husholdningenes etterspørsel
ventes å fortsette. Samlet gjeldsvekst i Norge er fortsatt høy.
Den nåværende høye veksten i utlån til husholdningene
kan ikke opprettholdes over tid. Foretakenes gjeldsbelastning er høy,
men gjeldsveksten er mer moderat enn i husholdningene. Bankenes inntjening er
svekket, men soliditeten er fortsatt god. Samlet sett vurderes utsiktene for
finansiell stabilitet som tilfredsstillende, men svakere enn for et halvt år
siden.
Figur 1.1
Kraftig aksjekursfall internasjonalt
Kursfallet på verdens aksjemarkeder det siste halve året gjenspeiler
at utsiktene for verdensøkonomien er svekket. I tillegg har flere regnskapsskandaler
bidratt til økt usikkerhet om amerikanske selskapers faktiske inntjening.
I Europa har aksjekursene falt noe mer enn i USA. Telekomselskapene i Europa
har slitt tungt etter høye investeringer i neste generasjons mobilnett.
I finansiell sektor er det i første rekke livsforsikringsselskaper og
pensjonskasser som har investert mye i aksjer. Disse selskapenes salg for å
redusere risikoen har presset aksjekursene ytterligere nedover. Det norske aksjemarkedet
har falt om lag like mye som det europeiske markedet det siste halve året.
Større usikkerhet internasjonalt
Nedgangen i aksjemarkedet har i varierende grad svekket finansinstitusjoners,
husholdningers og foretaks finansielle stilling. Usikkerheten om den fremtidige
utviklingen i de internasjonale aksjemarkedene er for tiden stor. Hvilke følger
fallet i aksjemarkedet vil få for konjunkturutviklingen, er usikkert.
Det internasjonale finansielle systemets evne til å tåle sjokk vil
blant annet avhenge av om det finnes tilstrekkelige buffere mot tap. Systemet
har taklet forstyrrelsene de seneste årene på en god måte,
men fallet i aksjemarkedene i det siste har redusert reservene.
Fortsatt høy gjeldsvekst i norsk økonomi
Nedgangen i aksjemarkedene, svakere internasjonale vekstutsikter og økt
rente har i liten grad bremset norske aktørers vilje til å gjeldssette
seg. Veksten i samlet gjeld til Fastlands-Norge har vært omtrent uendret
siden forrige rapport. Husholdningene har opprettholdt en svært høy
gjeldsvekst. Den er mer moderat i foretakene.
Figur 1.2
Økende gjeldsbelastning i husholdningene
Gjeldsveksten i husholdningene har i flere år vært langt sterkere
enn inntektsveksten. Gjeldsbelastningen har økt raskt. Den nominelle
renten og realrenten har vært relativ høy de siste årene,
men høy inntektsvekst over flere år, trolig kombinert med forventninger
om en fortsatt god kjøpekraftsutvikling i årene fremover, har bidratt
til den høye låneetterspørselen fra husholdningene.
Økende boligpriser har trolig også medvirket. Realboligprisen
er nå 25 prosent høyere enn det tidligere toppnivået i 1987.
Sett i forhold til inntektsutviklingen er imidlertid boligprisene fortsatt noe
lavere. Boligprisveksten har avtatt noe i det siste uten at det har resultert
i lavere gjeldsvekst. Tall fra Kredittilsynet viser en klar økning i
andelen boliglån som er større enn panteverdien av boligen. Samlet
sett kan dette tyde på at husholdninger i økende grad benytter
seg av høye boligverdier som sikkerhet ved opptak av lån til andre
formål.
Husholdningenes samlede nettofinansformue sank markert i andre kvartal i år.
Netto finansformuen på 365 milliarder kroner blir betydelig negativ hvis
forsikringskravene trekkes fra.
Figur 1.3
Bankene har i dag en vesentlig høyere andel av sine utlån knyttet
til husholdninger med høy rentebelastning enn tidligere. Store deler
av disse utlånene er igjen gitt til husholdninger med lave og midlere
inntekter. Dette er nytt i forhold til tiden før bankkrisen. Da var andelen
av slike risikoutsatte lån til husholdninger med lave og midlere inntekter
vesentlig lavere. Samlet sett vurderes kredittrisikoen ved lån til husholdninger
som moderat, og noe økt fra forrige rapport.
Fortsatt økt gjeldsbelastning i foretakene
Foretakenes samlede gjeldsbelastning er høy etter sterk opplåning
i mange år. De siste årene har svekket lønnsomhet redusert
gjeldsbetjeningsevnen. Tolvmånedersveksten i foretakenes gjeld avtok i
løpet av 2001 og har det siste halve året vært stabil på
omkring 7-9 prosent. Det er imidlertid store sektorvise forskjeller. Foretak
i konkurranseutsatte næringer har redusert gjeldsveksten kraftig, og tolvmånedersveksten
var ved utgangen av august nær null. Foretak i skjermede næringer
har på den annen side opprettholdt en forholdsvis høy gjeldsvekst.
Figur 1.4
Det kraftige aksjekursfallet hittil i 2002 kan tyde på at aktørene
i verdipapirmarkedene forventer svekket inntjening i foretakene. Sammen med
en svært høy gjeldsbelastning kan svekket inn-tjening medføre
at flere foretak får betalingsproblemer i tiden fremover. Foretak i konkurranseutsatt
sektor er mest utsatt. Foretak i skjermet sektor vil ikke bli påvirket
i samme grad.
Både omfanget av antall konkurser og foretakenes brutto misligholdte
banklån økte markert i de tre første kvartalene i 2002 i
forhold til samme periode året før. For begge disse indikatorene
er nivåene likevel fortsatt lave sammenliknet med første halvdel
av 1990-tallet. Kredittrisikoen ved lån til foretakene er høyere
enn for et halvt år siden, og den må nå karakteriseres som
relativt høy for lån til konkurranseutsatte foretak, men fortsatt
moderat for foretak i skjermede næringer.
En viss økning i likviditetsrisikoen i bankene
Den langvarige nedgangen i bankenes innskuddsdekning stanset noe opp i begynnelsen
av 2002. I løpet av tredje kvartal ble imidlertid innskuddsdekningen
igjen redusert og var ved utgangen av september lavere enn noensinne. Bankenes
opplåning i penge- og kapitalmarkedene har blitt noe redusert det siste
halve året. Det siste halve året har renten på langsiktig
finansiering økt mindre enn renten på kortsiktig finansiering.
Mens de små og mellomstore bankene har tilpasset seg denne utviklingen
ved å øke sin obligasjonsfinansiering, har de tre største
bankene redusert andelen obligasjonsfinansiering i sin portefølje. Dette
vil isolert sett bidra til å øke likviditetsrisikoen i disse bankene.
Samlet sett vurderes likviditetsrisikoen i bankene fortsatt som relativt lav,
men noe økt i forhold til forrige rapport.
Figur 1.5
Svekkede resultater i bankene, men fortsatt god soliditet
Bankenes resultater var betydelig svakere i de tre første kvartalene
i år enn i samme periode i fjor. Dette skyldes hovedsakelig lavere provisjonsinntekter
og inntekter fra verdipapirmarkedene. I tillegg har utlånstapene og andelen
misligholdte lån økt noe. Til tross for svakere resultater økte
kapitaldekningen i bankene samlet sett i samme periode. Ved utgangen av tredje
kvartal var kjernekapitaldekningen til bankene samlet sett 9,5 prosent, mens
den for de åtte største finanskonsernene varierte mellom 6,8 og
8,9 prosent. Egenkapitalavkastningen i de største norske finanskonsernene
var lavere i de tre første kvartalene i år enn i tilsvarende periode
i fjor, og lavere enn i de største nordiske finanskonsernene.
Figur 1.6
Fortsatt tilfredsstillende stabilitet
Bankene er godt rustet til å møte en eventuelt svakere økonomisk
utvikling. Norske banker er typiske utlånsbanker og dermed sterkt eksponerte
overfor kredittrisiko. Den nåværende sterke veksten i utlån
til husholdningene kan ikke opprettholdes over tid. Den økte konsentrasjonen
av gjeld i husholdninger med høy rentebelastning og lave inntekter utgjør
en ny usikkerhetsfaktor i forhold til perioden før bankkrisen. Selv om
økningen i de direkte tapene på lån til husholdningene trolig
vil være relativt begrenset, vil svakere inntektsutvikling i husholdningene
eller fall i formuesverdier redusere deres etterspørsel. Dette vil
igjen kunne svekke foretakenes økonomi og medføre tap for bankene.
Samlet sett vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende,
men svakere enn for et halvt år siden.
Figur 1.7
© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no