Finansiell stabilitet 2/2002

Utskrift

1 Sammendrag

Fallet i aksjemarkedet og svakere vekstutsikter gjør at utsiktene for finansiell stabilitet internasjonalt vurderes som svakere enn i vår. Norsk økonomi vil på en del områder bli berørt av den svakere utviklingen internasjonalt, men veksten i husholdningenes etterspørsel ventes å fortsette. Samlet gjeldsvekst i Norge er fortsatt høy. Den nåværende høye veksten i utlån til husholdningene kan ikke opprettholdes over tid. Foretakenes gjeldsbelastning er høy, men gjeldsveksten er mer moderat enn i husholdningene. Bankenes inntjening er svekket, men soliditeten er fortsatt god. Samlet sett vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende, men svakere enn for et halvt år siden.

Figur 1.1

Kraftig aksjekursfall internasjonalt

Kursfallet på verdens aksjemarkeder det siste halve året gjenspeiler at utsiktene for verdensøkonomien er svekket. I tillegg har flere regnskapsskandaler bidratt til økt usikkerhet om amerikanske selskapers faktiske inntjening. I Europa har aksjekursene falt noe mer enn i USA. Telekomselskapene i Europa har slitt tungt etter høye investeringer i neste generasjons mobilnett. I finansiell sektor er det i første rekke livsforsikringsselskaper og pensjonskasser som har investert mye i aksjer. Disse selskapenes salg for å redusere risikoen har presset aksjekursene ytterligere nedover. Det norske aksjemarkedet har falt om lag like mye som det europeiske markedet det siste halve året.

Større usikkerhet internasjonalt

Nedgangen i aksjemarkedet har i varierende grad svekket finansinstitusjoners, husholdningers og foretaks finansielle stilling. Usikkerheten om den fremtidige utviklingen i de internasjonale aksjemarkedene er for tiden stor. Hvilke følger fallet i aksjemarkedet vil få for konjunkturutviklingen, er usikkert. Det internasjonale finansielle systemets evne til å tåle sjokk vil blant annet avhenge av om det finnes tilstrekkelige buffere mot tap. Systemet har taklet forstyrrelsene de seneste årene på en god måte, men fallet i aksjemarkedene i det siste har redusert reservene.

Fortsatt høy gjeldsvekst i norsk økonomi

Nedgangen i aksjemarkedene, svakere internasjonale vekstutsikter og økt rente har i liten grad bremset norske aktørers vilje til å gjeldssette seg. Veksten i samlet gjeld til Fastlands-Norge har vært omtrent uendret siden forrige rapport. Husholdningene har opprettholdt en svært høy gjeldsvekst. Den er mer moderat i foretakene.

Figur 1.2

Økende gjeldsbelastning i husholdningene

Gjeldsveksten i husholdningene har i flere år vært langt sterkere enn inntektsveksten. Gjeldsbelastningen har økt raskt. Den nominelle renten og realrenten har vært relativ høy de siste årene, men høy inntektsvekst over flere år, trolig kombinert med forventninger om en fortsatt god kjøpekraftsutvikling i årene fremover, har bidratt til den høye låneetterspørselen fra husholdningene.

Økende boligpriser har trolig også medvirket. Realboligprisen er nå 25 prosent høyere enn det tidligere toppnivået i 1987. Sett i forhold til inntektsutviklingen er imidlertid boligprisene fortsatt noe lavere. Boligpris­veksten har avtatt noe i det siste uten at det har resultert i lavere gjeldsvekst. Tall fra Kredittilsynet viser en klar økning i andelen boliglån som er større enn panteverdien av boligen. Samlet sett kan dette tyde på at husholdninger i økende grad benytter seg av høye boligverdier som sikkerhet ved opptak av lån til andre formål.

Husholdningenes samlede nettofinansformue sank markert i andre kvartal i år. Netto finansformuen på 365 milliarder kroner blir betydelig negativ hvis forsikringskravene trekkes fra.

Figur 1.3

Bankene har i dag en vesentlig høyere andel av sine utlån knyttet til husholdninger med høy rentebelastning enn tidligere. Store deler av disse utlånene er igjen gitt til husholdninger med lave og midlere inntekter. Dette er nytt i forhold til tiden før bankkrisen. Da var andelen av slike risikoutsatte lån til husholdninger med lave og midlere inntekter vesentlig lavere. Samlet sett vurderes kredittrisikoen ved lån til husholdninger som moderat, og noe økt fra forrige rapport.

Fortsatt økt gjeldsbelastning i foretakene

Foretakenes samlede gjeldsbelastning er høy etter sterk opplåning i mange år. De siste årene har svekket lønnsomhet redusert gjeldsbetjeningsevnen. Tolvmånedersveksten i foretakenes gjeld avtok i løpet av 2001 og har det siste halve året vært stabil på omkring 7-9 prosent. Det er imidlertid store sektorvise forskjeller. Foretak i konkurranseutsatte næringer har redusert gjeldsveksten kraftig, og tolvmånedersveksten var ved utgangen av august nær null. Foretak i skjermede næringer har på den annen side opprettholdt en forholdsvis høy gjeldsvekst.

Figur 1.4

Det kraftige aksjekursfallet hittil i 2002 kan tyde på at aktørene i verdipapirmarkedene forventer svekket inntjening i foretakene. Sammen med en svært høy gjeldsbelastning kan svekket inn-tjening medføre at flere foretak får betalingsproblemer i tiden fremover. Foretak i konkurranseutsatt sektor er mest utsatt. Foretak i skjermet sektor vil ikke bli påvirket i samme grad.

Både omfanget av antall konkurser og foretakenes brutto misligholdte banklån økte markert i de tre første kvartalene i 2002 i forhold til samme periode året før. For begge disse indikatorene er nivåene likevel fortsatt lave sammenliknet med første halvdel av 1990-tallet. Kredittrisikoen ved lån til foretakene er høyere enn for et halvt år siden, og den må nå karakteriseres som relativt høy for lån til konkurranseutsatte foretak, men fortsatt moderat for foretak i skjermede næringer.

En viss økning i likviditetsrisikoen i bankene

Den langvarige nedgangen i bankenes innskuddsdekning stanset noe opp i begynnelsen av 2002. I løpet av tredje kvartal ble imidlertid innskuddsdekningen igjen redusert og var ved utgangen av september lavere enn noensinne. Bankenes opplåning i penge- og kapitalmarkedene har blitt noe redusert det siste halve året. Det siste halve året har renten på langsiktig finansiering økt mindre enn renten på kortsiktig finansiering. Mens de små og mellomstore bankene har tilpasset seg denne utviklingen ved å øke sin obligasjonsfinansiering, har de tre største bankene redusert andelen obligasjonsfinansiering i sin portefølje. Dette vil isolert sett bidra til å øke likviditetsrisikoen i disse bankene. Samlet sett vurderes likviditetsrisikoen i bankene fortsatt som relativt lav, men noe økt i forhold til forrige rapport.

Figur 1.5

Svekkede resultater i bankene, men fortsatt god soliditet

Bankenes resultater var betydelig svakere i de tre første kvartalene i år enn i samme periode i fjor. Dette skyldes hovedsakelig lavere provisjonsinntekter og inntekter fra verdipapirmarkedene. I tillegg har utlånstapene og andelen misligholdte lån økt noe. Til tross for svakere resultater økte kapitaldekningen i bankene samlet sett i samme periode. Ved utgangen av tredje kvartal var kjernekapitaldekningen til bankene samlet sett 9,5 prosent, mens den for de åtte største finanskonsernene varierte mellom 6,8 og 8,9 prosent. Egenkapital­avkastningen i de største norske finanskonsernene var lavere i de tre første kvartalene i år enn i tilsvarende periode i fjor, og lavere enn i de største nordiske finanskonsernene.

Figur 1.6

Fortsatt tilfredsstillende stabilitet

Bankene er godt rustet til å møte en eventuelt svakere økonomisk utvikling. Norske banker er typiske utlånsbanker og dermed sterkt eksponerte overfor kredittrisiko. Den nåværende sterke veksten i utlån til husholdningene kan ikke opprettholdes over tid. Den økte konsentrasjonen av gjeld i husholdninger med høy rentebelastning og lave inntekter utgjør en ny usikkerhetsfaktor i forhold til perioden før bankkrisen. Selv om økningen i de direkte tapene på lån til husholdningene trolig vil være relativt begrenset, vil svakere inntektsutvikling i husholdningene eller fall i formuesverdier redusere deres etterspørsel. Dette vil igjen kunne svekke foretakenes økonomi og medføre tap for bankene. Samlet sett vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende, men svakere enn for et halvt år siden.

Figur 1.7

© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no