Finansiell stabilitet 2/2002

Utskrift

3 Makroøkonomisk utvikling og kredittrisiko

3.1 Makroøkonomiske rammebetingelser
3.2 Kredittutvikling
3.3 Kredittrisiko ved lån til husholdningene
3.4 Kredittrisiko ved lån til foretakene

Rammer:
- Markedet for næringseiendom
- Markedsverdier og konkursrisiko

3.1 Makroøkonomiske rammebetingelser

Vekstutsiktene for norsk økonomi, slik de er presentert i Inflasjonsrapport 3/2002, er noe nedjustert i forhold til forrige rapport. Svakere internasjonal utvikling, renteøkningen i juli og en sterkere krone medvirker til dette. Norsk økonomi vil på en del områder bli berørt av den svakere utviklingen internasjonalt, men særnorske forhold bidrar til at bildet er todelt.

Utsiktene for konkurranseutsatte næringer er svake. En kombinasjon av høy lønnsvekst og styrket krone har resultert i en betydelig svekket konkurranseevne for disse næringene. Høy oljepris bidrar imidlertid til å holde produksjon og etterspørsel i deler av industrien oppe gjennom økt aktivitet og økte investeringer. Videre forventes det fortsatt økt aktivitet i tjenesteytende næringer i tiden framover. Husholdningenes reallønnsvekst er høy, og de ser fremdeles optimistisk på egen framtidig økonomisk utvikling, se figur 3.1. Finanspolitikken ventes også å bidra til økt innenlands etterspørsel framover.

Figur 3.1

Statistisk sentralbyrå offentliggjorde i juni i år reviderte tall for nasjonal­regnskapet for perioden 1991-2001. Revideringen medfører at den historiske utviklingen i noen av indikatorene i denne rapporten har blitt justert siden forrige gang. For foretakene er driftsresultatene merkbart oppjustert, spesielt i perioden mellom 1996 til 2001. Dette medfører en noe lavere gjeldsbelastning i foretakene enn tidligere beregnet. For husholdningene har det vært små endringer i tallene for inntekt, slik at endringen i den historiske gjeldsbelastningen er ubetydelig. Spareraten i husholdningene er imidlertid vesentlig lavere enn tidligere anslått. Årsaken er at konsumet vokste mer gjennom siste halvdel av 1990-tallet enn tidligere antatt.

3.2 Kredittutvikling

Tolvmånedersveksten i samlet kreditt til publikum (K3) har ligget relativt stabilt rundt 8 prosent inneværende år. Kreditt fra utenlandske kilder har økt mindre enn kreditt fra innenlandske kilder siden årsskiftet 1999/2000. Samlet kredittvekst har de seneste årene vært klart høyere enn veksten i BNP. Ved utgangen av andre kvartal 2002 utgjorde samlet kreditt 140 prosent av BNP, mens samlet kreditt til Fastlands-Norge hadde økt til 163 prosent av BNP for Fastlands-Norge (se figur 1.1). Høy gjeldsvekst over lang tid øker isolert sett risikoen for finansiell ustabilitet.

Figur 1.1

Tolvmånedersveksten i innenlandsk kreditt til ikke-finansielle foretak har ligget mellom 7 og 9 prosent i år, se figur 3.2. Dette er fortsatt en betydelig realvekst, men likevel klart lavere enn i 2001. I september sank tolvmånedersveksten til 6,6 prosent. Det er særlig kredittveksten til husholdningene som holder seg høy. Tolvmånedersveksten i innenlandsk kreditt til husholdningene har ligget over 10 prosent siden mars 2000, og var ved utgangen av september 11,2 prosent. Husholdningenes lån i utenlandsk valuta (fra både innen- og utenlandske kilder) har økt kraftig de siste årene. Valutalånene utgjør imidlertid fortsatt en liten del av deres samlede gjeld (om lag 1,5 prosent).

Figur 3.2

3.3 Kredittrisiko ved lån til husholdningene

Vedvarende høy gjeldsvekst i husholdningene

Husholdningenes gjeld vokser fortsatt kraftig. Høy inntektsvekst og stor fremtidsoptimisme øker husholdningenes vilje til å gjeldssette seg og by opp boligprisene. Realboligprisen er nå 25 prosent høyere enn det tidligere toppnivået i 1987. I forhold til inntektsutviklingen er imidlertid boligprisene fortsatt noe lavere, se figur 3.3. Gjeldsveksten hos husholdningene har holdt seg på et rekordhøyt nivå gjennom hele 2001 og så langt i 2002 til tross for at veksten i boligprisene har avtatt i denne perioden. Boligprisene var ved utgangen av oktober i år om lag 7 prosent høyere enn ett år tidligere. Sesongjustert økte boligprisene både i september og oktober. Gjennomsnittlig formidlingstid var ifølge tall fra Eiendomsbransjens boligstatistikk 32 dager i september og oktober, ned fra 37 dager i august. Det er dermed lite i tilgjengelig statistikk som tyder på et markert skift i boligmarkedet i høst.

Figur 3.3

Tall fra Kredittilsynets boliglånsundersøkelse viser at gjennomsnittlig belånings­grad ved kjøp av bolig økte i 2002. Andelen boliglån (målt i verdi) som er gitt med belåningsgrad over 100 prosent, det vil si lån som er større enn panteverdien på boligen, har økt markert de siste to årene, se figur 3.4. Men det har samtidig vært en økning i andelen av disse lånene som er gitt med tilleggssikkerheter. Likevel har kun 4 av 10 lån med belåningsgrad over 100 prosent en verdi på samlet pant (hoved- pluss tilleggssikkerhet) som er lavere enn det aktuelle lånebeløpet.

Figur 3.4

Økt gjeld i utsatte grupper

Selv om samlet gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) i husholdningssektoren fortsatt er lavere enn på slutten av 1980-tallet, viste vi i forrige rapport at gjeldsbelastningen for gruppen med lavere og midlere inntekter er høyere i dag enn noen gang før. Betalingsproblemer blant husholdninger i disse gruppene vil dermed kunne få større konsekvenser for bankene enn tidligere.

Inntekts- og formuesundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå for 2000 viser at en økende andel av den totale gjelden i husholdningene tilhører husholdninger med høy rentebelastning (renteutgifter i prosent av disponibel inntekt før fratrekk av renteutgifter). Mange husholdninger har tatt opp store lån relativt til disponibel inntekt. I overkant av 30 prosent av husholdningenes totale gjeld i 2000 tilhørte husholdninger med en relativt høy rentebelastning (over 20 prosent av disponibel inntekt). I 1997 var det tilsvarende tallet 17 prosent.

Den totale gjelden i husholdningene var ved utgangen av første halvår 2002 på i overkant av 1000 milliarder kroner. Dersom vi antar at gjeldens fordeling på inntektsgrupper og andelen lån til husholdninger med høy rentebelastning har vært uendret fra 2000 til første halvår 2002, vil omtrent 315 milliarder kroner tilhøre husholdninger med relativt høy rentebelastning, se figur 3.5. Av dette er om lag 108 milliarder kroner gjeld i husholdninger med en husholdningsinntekt etter skatt under 300 000 kroner (desil 1-6). I 1997 utgjorde tilsvarende risikoutsatt gjeld i inntektsdesilene 1-6 om lag 42 milliarder kroner.

Figur 3.5

Husholdninger i lavere og midlere inntektsgrupper med høy rentebelastning vil kunne få problemer med å betjene gjelden ved et inntektsbortfall eller økning i renten. Som vi viste i Finansiell stabilitet 1/2002 har husholdninger med lave inntekter samtidig liten finansformue å trekke på ved eventuelle betalingsproblemer. Utviklingen medfører dermed isolert sett økt kredittrisiko for bankene.

Redusert finansformue

Husholdningenes bruttofinansinvesteringer var i andre kvartal 2002 (regnet som sum siste fire kvartal) lik brutto gjeldsøkning i samme periode, se figur 3.6. Netto finansinvesteringene var dermed null i denne perioden. Aksjekursfall førte til at verdien av husholdningenes beholdninger av verdipapirer sank med 18 milliarder kroner fra første til andre kvartal i år, mens verdien av deres forsikringskrav sank med 2 milliarder kroner i samme periode. Samlet netto finansformue sank med 38 milliarder kroner fra andre kvartal 2001 til om lag 365 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal 2002, se figur 3.7. Dersom formuen korrigeres for forsikringskravene, som er lite likvide og i liten grad kan brukes dersom husholdningene skulle få problemer med å betjene gjeld, er finansformuen betydelig negativ (se figur 1.3).

Figur 3.6     Figur 3.7     Figur 1.3

Utviklingen fremover

Den vedvarende sterke gjeldsveksten fører til at husholdningenes gjeldsbelastning fortsetter å øke, se figur 3.8. Dersom gjeldsopptaket holder seg på et like høyt nivå i årene fremover i forhold til inntektsutviklingen som det har gjort det siste året, vil den gjennomsnittlige gjeldsbelastningen ved utgangen av 2004 være like høy som på slutten av 1980-tallet. Til tross for det høye gjeldsopptaket har den gjennomsnittlige rentebelastningen vært tilnærmet uendret det siste halve året, se figur 3.9. Årsaken er noe lavere rente i første halvår i år.

Figur 3.8     Figur 3.9

Norsk Gallups forventningsbarometer viser at husholdningenes forventninger om egen fremtidig økonomisk utvikling fremdeles er på et relativt høyt nivå. I forhold til forventninger husholdningene har til egen inntektsvekst, kan rentenivået fortone seg som relativt lavt (se figur 1.2). Dersom inntektsutviklingen i fremtiden ikke blir like god som husholdningene forventer, vil imidlertid den lave inflasjonen medføre at den opparbeidede gjelden ikke ”forsvinner” i samme takt som på 1970- og 1980-tallet. Husholdningene har av den grunn i større grad enn tidligere behov for å være langsiktige i sin finansielle tilpasning. Samlet sett vurderes kredittrisikoen ved lån til husholdningene som moderat, og noe økt fra forrige rapport.

Figur 1.2

3.4 Kredittrisiko ved lån til foretakene

Relativt moderat gjeldsvekst, men fortsatt økt gjeldsbelastning

Foretakenes gjeld vokser nå i et relativt moderat tempo. Tolvmånedersveksten i foretakenes gjeld har det siste halve året vært stabil på omkring 7-9 prosent. Det er betydelige forskjeller i utviklingen i de ulike sektorenes gjeldsopptak, se figur 3.10. Bankene har hatt en større vekst i utlån til skjermede næringer som varehandel og tjenesteyting enn til konkurranseutsatt industri. Gjeldsutviklingen i foretakene er nært knyttet til investeringene. Investeringene i fastlandsforetakene falt med 8,8 prosent fra første halvår 2001 til første halvår 2002. Investeringsavgiften ble fjernet 1. oktober i år. Dette kan ha ført til at planlagte investeringer er utsatt.

Figur 3.10

Gjeldsveksten i foretakene er fortsatt sterkere enn veksten i verdiskapingen. Foretakenes gjeldsbelastning (rentebærende gjeld i prosent av kontantoverskuddet fratrukket renteutgifter) har økt ytterligere, se figur 3.11. Gjeldsbelastningen er nå like høy som under bankkrisen. Foretakenes rentebelastning (renteutgifter i prosent av kontantoverskudd) har også økt. Renteutgiftene utgjorde i 2001 nær 50 prosent av overskuddet. Rentebelastningen tilsvarer nå nivået fra første halvdel av 1990-årene.

Figur 3.11

Svekket lønnsomhet i 2001…

Nye regnskapstall for foretakene i 2001 viser at lønnsomheten målt ved foretakenes samlede totalkapitalavkastning falt i de fleste sektorer, men ikke i alle, se tabell 3.1. Fallet var størst i sektorene datavirksomhet, telekom og fiskeoppdrett. Lønnsomheten ble bedret i sektorene bergverk, verftsindustri, kraft- og vannforsyning, bygg og anlegg og sjøtransport. Egenkapitalavkastning falt markert i 2001 sammenlignet med året før, se figur 3.12. Egenkapitalandelen sank noe fra 2000 til 2001, men var fortsatt på et relativt høyt nivå.

Tabell 3.1     Figur 3.12

… og tilnærmet uendrede konkurssannsynligheter

Foretakenes resultater og egenkapitalandel sank i 2001 sett under ett. Det skyldtes i hovedsak utviklingen i de minst risikoutsatte foretakene. Basert på de nye regnskapstallene for 2001 viser vår konkursprediksjons modell¹ at konkurssannsynligheten til det typiske foretaket (medianforetaket) i 2001 var omtrent uendret i forhold til nivået i 2000, se figur 3.13. Konkurssannsynlighetene for de svakeste foretakene ble imidlertid redusert. De mest risikoutsatte foretakene, det vil si foretak med en konkurssannsynlighet større enn 2 prosent, bedret sin egenkapitalandel i 2001 sammenlignet med året før. Flere av disse foretakene hadde dessuten en viss forbedring av sine resultater.

Figur 3.13

Beregninger foretatt av Moody’s KMV basert på aksjekurser og regnskapsdata viser en økning i konkurssannsynlighetene for de største norske ikke-børsnoterte selskapene i 2002, se figur 3.14. Økningen i konkursrisikoen kan forklares av fall i selskapsverdier og usikkerhet om fremtidig inntjening, se egen ramme.

Figur 3.14

Andelen av bankgjeld i ulike risikogrupper endret seg lite i 2001 i forhold til året før, se figur 3.15. Ved utgangen av 2001 utgjorde bankgjelden i foretak med lavere anslått konkursrisiko enn 1 prosent nær 78 prosent av total bankgjeld.

Figur 3.15

Risikovektet gjeld (gjeld multiplisert med konkurs-sannsynlighet) er et mål på bankenes forventede utlånstap ved fravær av sikkerheter. Risikovektet gjeld økte i 2001 i tjenestesektorene datavirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift og i produksjonssektorene industri og fiskeoppdrett, se figur 3.16. Risikovektet gjeld ble imidlertid redusert i flere sektorer, blant annet som følge av reduserte konkurssannsynligheter.

Figur 3.16

Risikovektet gjeld i foretak med høyere konkurssannsynlighet enn 2 prosent økte svakt i 2001 og utgjorde 78 prosent av total risikovektet gjeld. Det meste av denne gjelden kan henføres til sektorene varehandel, eiendomsdrift, industri og forretningsmessig tjenesteyting. Geografisk kan det meste av denne gjelden henføres til Oslo/Akershus og Vestlandet. Den negative utviklingen innen fiskeoppdrett har slått ut på Vestlandet og i Nord-Norge. Den negative utviklingen i databransjen har ført til at gjeld knyttet til denne bransjen nå utgjør en større andel av den mest risikable gjelden i Oslo/Akershus og Sørlandet. Økningen i risikovektet gjeld i eiendomsbransjen har spesielt påvirket Oslo/Akershus, Østlandet for øvrig og Nord-Norge.

Økning i mislighold og konkurser

Foretakssektorens brutto misligholdte banklån, målt i prosent av sektorens totale banklån, har økt i år. Ved utgangen av tredje kvartal var det en markert økning til 2,3 prosent fra 1,8 prosent i samme periode i fjor. Nivået er imidlertid fortsatt lavt sammenlignet med første halvdel av 1990-tallet.

Antallet åpnede konkurser var 20 prosent høyere i de tre første kvartalene i år enn i fjor. Den prosentvise økningen i omsetningsverdi i de foretakene som har gått konkurs, er enda høyere. Hvis utviklingen i fjerde kvartal tilsvarer utviklingen hittil i år, vil antall konkurser overstige 4000. Dette vil i tilfelle være en betydelig økning i forhold til de senere år. Bygg og anlegg, eiendomsdrift, utleievirksomhet og tjenesteyting samt fiske, fangst og fiskeoppdrett er blant de sektorene som har hatt størst konkursøkning hittil i år, sammenlignet med utgangen av tredje kvartal i fjor.

Utviklingen fremover

Det kraftige fallet i aksjekursene i 2002 tyder på at aktørene i verdipapirmarkedene venter svekket inntjening i foretakene. Dersom foretakenes inntjening skulle bli redusert og rentenivået øke, vil flere foretak kunne få betalingsproblemer. Mest utsatt er foretak i konkurranseutsatt sektor. Foretak innen enkelte sektorer som industri og data, er spesielt utsatt. Foretak i skjermet sektor vil ikke bli påvirket i samme grad. Foretakenes egenkapitalandel er i gjennomsnitt høyere enn ved inngangen til 1990-tallet. Dersom foretakenes gjeldsvekst fortsetter, viser imidlertid fremskrivinger av foretakenes regnskaper at konkurssannsynligheten for de svakeste foretakene vil stige² markert fra 2003 (se figur 3.13). De svakeste foretakene blir særlig påvirket av en langvarig periode med lav inntjening. Vi venter en økning i bankenes tap på utlån til foretak i de mest utsatte næringene. Kredittrisikoen ved lån til foretakene er høyere enn for et halvt år siden, og den må nå karakteriseres som relativt høy for lån til konkurranseutsatte foretak, men fortsatt som moderat for foretak i skjermede næringer.

Figur 3.13

© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no