Finansiell stabilitet 1/2002
Tilfredsstillende finansiell stabilitet
Det internasjonale finansielle systemet har vist seg rimelig robust overfor
de senere års problemer. Konjunkturnedgang i de største industrilandene,
krakket i markedet for teknologiaksjer, terrorangrepet 11. september, Argentinas
mislighold av sin statsgjeld og Enron-saken synes ikke å ha vesentlig
redusert finansiell sektors evne til å kanalisere sparing til investeringsprosjekter
og fordele risiko. At finansinstitusjonene i utgangspunktet var godt kapitaliserte
er en viktig årsak til dette. Nye instrumenter for bedre risikostyring
kan også ha bidratt positivt. Betydelige rentesenkninger i mange land
lettet gjeldsbetjeningen og bidro til å stabilisere markedene det siste
halvannet året.
Umiddelbart etter terroranslaget 11.september bidro ekstraordinær likviditetstilførsel,
både i lokal og utenlandsk valuta, fra flere sentralbanker til velfungerende
markeder. De norske markedene fungerte tilfredsstillende i den aktuelle situasjonen,
og det var ikke behov for slik tilførsel fra Norges Bank. Ekstraordinær
likviditetstilførsel i valuta inngår imidlertid i virkemiddelsettet
som står til sentralbankens disposisjon, men må forbeholdes helt
spesielle situasjoner. I Norge ville dette måtte vurderes ut fra hensyn
til stabiliteten i norske finansmarkeder og det norske betalingssystemet.
Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge har bedret seg siden i fjor høst.
Konjunkturomslaget internasjonalt og høy oljepris har bidratt til økt
optimisme. Utsiktene for fremtidig inntjening og inntekt synes nå bedre
enn for et halvt år siden. Gjeldsveksten er imidlertid fortsatt høy,
særlig for husholdningene. Gjeldsbelastningen for husholdningene er fortsatt
lavere enn på slutten av 1980-tallet, men høy sammenlignet med
gjeldsbelastningen for husholdninger i andre land. For foretakene er også
gjeldsbelastningen høy, men høyere egenkapital gjør at
kredittrisikoen likevel ikke vurderes som økt på kort sikt. På
noe lengre sikt vil en vedvarende høy kredittvekst kunne føre
til finansielle ubalanser og økt kredittrisiko. Samlet sett vurderes
utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende.
Jarle Bergo
© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no