Finansiell stabilitet 1/2002

Utskrift

6 Bankenes finansielle stilling

6.1 Utlånsvekst og soliditet
6.2 Bankenes resultater
6.3 Utsiktene fremover

6.1 Utlånsvekst og soliditet

Bankenes utlånsvekst ser ut til å ha stabilisert seg det siste halve året på i underkant av 10 prosent etter å ha vært avtakende siden høsten 2000 (se figur 1.4). De tre største bankene har en noe høyere utlånsvekst enn de små og mellomstore bankene.

Figur 1.4

Lavere utlånsvekst har bidratt til bedret soliditet. Syv av de ni største bankene reduserte utlånsveksten og bedret kjernekapitaldekningen i 2001 sammenlignet med året før, se figur 6.1. De tre største bankene økte sin gjennomsnittlige kjernekapitaldekning i løpet av 2001 fra 7,8 prosent til 8,5 prosent, mens gjennomsnittlig kjernekapitaldekning for de øvrige bankene var uendret på 11 prosent.

Figur 6.1

6.2 Bankenes resultater

Noe svakere underliggende inntjening,…

Bankenes netto renteinntekter (rentenetto) sank målt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) i 2001. Samlet sett har de tre største bankene lavere rentenetto enn de øvrige bankene, se tabell 6.1 og 6.2. En årsak til dette er at en større del av de små og mellomstore bankenes virksomhet er knyttet til tradisjonell inn- og utlånsvirksomhet. Dette innebærer samtidig at de små og mellomstore bankene påvirkes mer av endringer i rentemarginen enn de tre største.

Tabell 6.1     Tabell 6.2

Samlet rentemargin sank i fjerde kvartal 2001 til et historisk bunnpunkt, se figur 6.2. Nedgangen skyldtes et fall i innskuddsmarginen på 0,6 prosentpoeng, som bare delvis ble oppveid av økningen i utlånsmarginen på 0,5 prosentpoeng. Samlet rentemargin i Norge er lav også i forhold til land som Sverige og Danmark, se figur 6.3.

Figur 6.2     Figur 6.3

Andre driftsinntekter har de siste årene utgjort en økende del av bankenes totale inntekter, og har dermed blitt viktigere for bankenes lønnsomhet. Uro i verdipapirmarkedene virket negativt inn på bankenes andre driftsinntekter i 2001. Andre driftsinntekter er høyere i de tre største bankene enn i de små og mellomstore bankene målt i forhold til GFK. Nedgangen i andre driftsinntekter fra 2000 til 2001 var imidlertid like stor for begge bankgruppene målt i forhold til GFK, noe som kan tyde på at de tre største bankene i større grad klarte å tilpasse seg den endrede utviklingen.

Bankenes driftskostnader sank noe i prosent av GFK i 2001. Bankene arbeider aktivt med å redusere lønns- og administrasjonskostnadene ved mer effektiv drift og utsetting av visse funksjoner til andre. Økt satsning på andre, ikke direkte bankrelaterte tjenester – som eiendomsmegling og salg av forsikringsprodukter – trekker imidlertid i motsatt retning.

Samlet var den underliggende inntjeningen (driftsresultat før tap) noe lavere i 2001 enn i 2000 for begge bankgruppene.

…og svak økning i mislighold og tap, …

Misligholdte lån i prosent av totale utlån økte noe i 2001 etter å ha vært stabilt lave de siste årene. Økningen var størst for lån til foretakssektoren. Endringer i nivået på misligholdte lån kan gi signal om fremtidige endringer i bokførte tap.

Også bokførte tap økte i 2001, se figur 6.4. Økningen var størst for de tre største bankene. Disse bankene har hatt lave og til dels negative bokførte tap de siste årene på grunn av tilbakeføringer fra tidligere tapsførte utlån og engasjementer. Hovedforklaringen til økningen i tapene i 2001 er for de åtte største bankene høyere tapsavsetninger på nye engasjementer og en økning i konstaterte tap som ikke er dekket av tidligere tapsavsetninger, se tabell 6.3.

Figur 6.4     Tabell 6.3

De bokførte tapene øker normalt gjennom året. I 2001 var økningen spesielt høy i de siste to kvartalene, se figur 6.5. Det er nærliggende å knytte denne økningen til den økte usikkerheten og de nedjusterte vekstutsiktene som fulgte etter terrorangrepene mot USA 11. september i fjor.

Figur 6.5

På tross av en viss økning i mislighold og tap, er omfanget fortsatt i et område som anses som normalt. Tapene er også relativt lave i forhold til egenkapitalandelen.

… ga svakere resultater i 2001,…

Lavere underliggende inntjening og en viss økning i mislighold og tap førte til at bankenes samlede driftsresultat før skatt var noe lavere i 2001 enn i 2000. Nedgangen i driftsresultatet var mindre for de tre største bankene enn for de små og mellomstore bankene. De små og mellomstore bankene hadde ekstraordinære salgsgevinster i 2000, noe som bidrar til at resultatutviklingen fra 2000 til 2001 fremstår som svak. De fleste bankene oppnådde likevel et positivt resultat, se figur 6.6.

Figur 6.6

… men likevel tilfredsstillende egenkapitalavkastning

Svakere resultater bidro til at egenkapitalavkastningen i 2001 ble noe redusert i forhold til året før. Egenkapitalavkastningen utgjorde om lag 12,5 prosent for begge grupper banker, se figur 6.7. Samlet har bankenes egenkapitalavkastning vært relativt god helt siden 1993. Egenkapitalavkastningen er også god sammenlignet med store europeiske banker. Samlet sett fremstår derfor bankesektoren som solid og lønnsom.

Figur 6.7

Noe svakere resultater også i første kvartal 2002

Bankene oppnådde samlet sett noe svakere driftsresultater før skatt (i prosent av GFK) i første kvartal 2002 sammenlignet med samme periode i 2001. De tre største bankene fikk samlet et svakere driftsresultat, mens de små og mellomstore bankene bedret driftsresultatet. For de største bankene var det spesielt en svekkelse i andre driftsinntekter som bidro til resultatnedgangen. For de små og mellomstore bankene økte andre driftsinntekter og bidro sammen med en økning i netto renteinntekter til et bedre resultat.

Bokførte tap i forhold til GFK var i første kvartal 2002 omtrent på samme nivå som i første kvartal 2001 og 1999. På bakgrunn av den sterke kvartalsvise økningen av tap gjennom fjoråret, kunne en forvente at tapene i første kvar-tal ville ligge på et høyere nivå. Det relativt lave nivået i første kvartal tyder på at økningene i tapsavsetningene i fjor tok tilstrekkelig høyde for forventede fremtidige tap, og at bankene ikke har funnet det nødvendig med en tilsvarende sterk økning i tapsavsetningene hittil i år.

6.3 Utsiktene fremover

Bankene har de senere årene hatt gode resultater, blant annet som følge av høy utlånsvekst og lave tap. I et voksen-de marked har det delvis vært mulig å kompensere fallende rentemargin med økte utlånsvolumer og økt aktivitetsnivå. Bankenes resultater avhenger i stor grad av inntektene fra tradisjonell bankdrift. Prisingen av utlån i henhold til den risiko for tap som bankene påtar seg, er spesielt viktig for den langsiktige lønnsomheten. God underliggende inntje-ning i bankene er viktig for finansiell stabilitet, fordi det gjør bankene i stand til å dekke tap med løpende inntekter uten at kapitalbufferne reduseres. Det forventes at bankenes underliggende inntjening samlet sett vil holde seg på et tilfredsstillende nivå fremover og at bankenes soliditet vil opprettholdes.

Størrelsen på bankenes bufferkapital, det vil si hvor mye kapital bankene har å tære på før det lovpålagte minstekravet nås, er også viktig for finansiell stabilitet. Disse kapitalbufferne sikrer at unormalt store tap kan absorberes av bankene uten at de umiddelbart behøver tilførsel av ny ansvarlig kapital. Beregninger for de åtte største bankkonsernene basert på forenklede forutsetninger viser at flesteparten av bankene har kapitalbuffere som tilsvarer mellom 2,5 og 3,5 prosent av brutto utlån. Med utgangspunkt i denne bufferkapitalen og en forutsetning om uendret underliggende inntjening, vil de fleste bankene over en treårsperiode tåle årlige tap på mellom 2 og 3 prosent av brutto utlån før bufferne er oppbrukt. Disse tapsnivåene ligger godt over tapsnivåene som fremkom i stresstestene i kapittel 2 og 3. Til sammenligning var gjennomsnittlig tap for bankene i årene 1991-93 på om lag 2,6 prosent av brutto utlån.

Beregningene er basert på bankkonsernenes balansetall ved utgangen av 2001 og en forutsetning om at underliggende inntjening holder seg på samme nivå som i 2001. Ved økning i tapene kan imidlertid inntjeningen svekkes. Lavere inntjening vil bidra til at tapståleevnen isolert sett svekkes. Beregningene underbygger likevel et inntrykk av at tapene kan øke markert over flere år uten en umiddelbar fare for bankenes soliditet.

Samlet sett fremstår banksektoren som solid. Egenkapitalen er høy i forhold til tapene, særlig sammenlignet med situasjonen på begynnelsen av 1990-tallet. Tapene må øke markert før stabiliteten i banksektoren svekkes.

© 2002 Norges Bank webmaster@norges-bank.no